Kort notat om druene:

Falanghina
Falanghina regnes nå være to distinkte druer: Falanghina Beneventano og Falanghina Flegrea. Beneventano regnes nå som den kanskje kvalitetsmessig beste druen. Falerno del massico er laget på Flegrea. Vinen har ofte høy alkoholprosent, middels syre og blek til gyllen farge. Aromamessig minner den om eple, krydder- og vaniljeduft som kommer fra druen selv og ikke fra lagring på eikefat. Noe stedsvariasjon, f.eks. smaksfylde, mineralitet og friskhet.
Beneventano-druen har større struktur og brukes ofte i musserende viner i tillegg til stille vin.

Coda di Volpe
En vin medmiddels kropp, gyllen, , parfymert, alkoholrik, syrlig, rask aldring, med en karakteristisk bitter smak. Ofte bedre i blanding, enn som endruevin.

Trebbiano d’Abruzzo
Trebbiano er en av de mest vanlige hvite druene. I Italia finnes den i et utall vatianter, Trebbiano  d’Abruzzo er en. I Frnkrike er den m.a. kjent som Ugni Blanc (i Cognac). Trebbiano Toscano er hoveddruen i Vin Santo.  Trebbiano d’Abruzzo er en ganske nøytral drue, gulgrønn på farge, med litt syre og ingen særlige lagringsegenskaper. Druen har vært preget av stor produksjon. Nyere viner eksperimentere med å redusere avkastningen og lagring på både små og store eikefat.

Greco di Tufo
Greco kan gi en ekstraordinær vin, spesielt fra de beste områdene. Gyllen farge, kompleks nese av eple og mandel, men kanskje mindre harmonisk og raffinert enn Fiano, med hvilken den er nær beslektet. Det er en drue som er vanskelig å lage vin av, og under dårlige betingelser kan den ha svært høy og volatil syre og være utsatt for oksydering.

Fiano
Dette er kanskje den høyest ansette av de hvite druene fra Sør-Italia. På nesen er det duft av eple, pære, nøtter og honning. Den holdes opp av en vibrerende syre som gir den langt liv. Med redusert avkastning og moderne vinifikasjonsmetoder, så fremstår den alt mer som en enestående hvitvin,

Aglianico
Under de beste forhold får denne druen et svært høyt sukkerinnhold, noe som gir store og alkoholrike viner. Den har også mye tanniner, noe som inebærer at den ofte trenger lagring og også kan dra nytte av lagres på eiketønner. Dette er en streng vin i ungdommen, som mykner og får et silkeatig preg med aldring.

Primitivo
Primitivo er samme druen som Californias Zinfandel. Den er intensrubinrød, med en intens fruktig duft med preg av rips, kirsebær på sprit, syltetøy av skogsbær og kokte svisker, elegant krydder og tobakksduft. Den har stor konsentrasjon i munnen, men samtidig mild og kalibrert med n fløyelsmyk frukt og høy alkohol. Kan ofte ha godt av en kortere lagring.

Negroamaro
Dyp rubinrød farge, nesten ugjennomtrengelig med fiolette toner. På nesen kirsebær på sprit, syltetøy av skogsbær, lær og pepper. I munnen er den kraftfull, varm og bløt med rik alkohol. Tanninene er alltid tilstede, med god syre og en god lengde.

Uva di Troia (Nero di Troia)
En vin med god kropp og struktur, med merkbar alkohol, men begrenset syre. Intens rød farge, med duft av druer, frukt og krydder og merkbare tanniner. Med begrenset avkastning og moderne produksjon kan den nyte godt av lagring før den drikkes.

Gaglioppo
Rubinrød, spesielt etter noen år på flaske. Hvis den nytes ung er den oftest frisk, med god fylde og livlig smak. Med begrenset avkastning, moderne vinifikasjon og lagret på små eiketønner, så kan den få elegante kryddertoner, smak av underskog og de rike tanninene rundes fint av.

Montepulciano
Dette er en av de viktigste druene i Midt-Italia. Den er svært generøs og må holdes tilbake for å lage elegant vin. Riktig laget kan den være blant verdens fremste druer, med stor kraft, elegant og med fin struktur. Utvikler seg godt med lagring. Smak av kirsebær, fyldig struktur, kompakte tanniner, myke og ikke aggressive. Avslutningen er lang, kraftfull og ofte noe alkoholisk.