Spania 23.08.2009

Av Odd RydlandTemaet for smakingen var en ”rekalibrering” på spanske (relativt) basisviner da få av oss drikker noe særlig av det lenger. Tar vi feil, eller er det en grunn til det? En snev av et svar, i hvert fall for mitt vedkommende, finnes i de nedenstående smaksnotatene.

Først en flight med tre hvite:

Itzas Mendi 2006

Lett fet og ørlite vegetal vin med litt bitter finish, grei syre og fin lengde. Er det fat i denne? Smaksrik, men bitterheten er litt i overkant etter min smak. Får litt Verdicchioassosiasjoner.

Torres Nerola 2006

Xarello og Grenache blanc her, ikke akkurat vinverdenens kjendiser. Relativt anonym vin med litt søtere frukt, og et lett mineralsk tilsnitt, men med anonym finish. Mangler litt frukt, og ganske enkel som sagt.

Pazo De Senorans 2008

Relativt rik tekstur, litt Rieslingaktig med snev av grønne epler. Elegant vin med brukbar friskhet, men litt enkel. I denne prisklassen er det mange som gjør mer interessante viner på Riesling med mer mineralitet og større kompleksitet.

Resten av vinene er røde, først 4 ganske billige:

Arbanta 2008

Tempranillo. Snev av paprika med litt karamell/fat som blåser av. Lett vegetal på smaken også, relativt syrlig og nesten litt Loireaktig. Hederlig vinmaking, men de relativt mange rundt bordet som kjente denne fra før mente uten inntak at den hadde tapt seg fra tidligere flasker.

Casa Castillo 2006

Tyngre og mer sødmefyllt, et noe bittert fatpreg, eller er det bare overekstraksjon? Ganske syrlig, men mangler midtsmak og bitterheten ødelegger for meg. For hardhendt vinaking i forhold til råmaterialet.

Tosalet 2006

Priorat, og dermed mye ymse druer. Ganske søtlig nese med mye bærfrukt, men tørker også noe ut i midtsmaken. Lider av samme sykdommen som den ovenstående, men fremstår med noe bedre balanse, dog er den for søtlig for meg.

Mas Collett 2006

Priorat. Mindre søtlig på nesen enn foregående, ganske fin syrlighet og friskhet, men igjen denne bitterheten som jeg assosierer med for hardhendt vinmaking. Ikke så verst vin som kanskje ville vært bedre om man stolte mer på råvarene sine og ikke prøvde så forbasket hardt å lage ”mer” vin enn det finnes grunnlag for.

Contino reserva 2004

Så er vi et godt stykke opp i pris. Fin bærfrukt, et lite streif av toffee både på nese og smak som nok er typeriktig men som ikke er særlig tiltalende for meg. Fin balanse , en bra vin, men for søtlig etter min smak. Ingen bitre tanniner, fin frukt i finish, utvilsomt en fin vin for liebhabere til denne Riojastilen. Men relativt dyr (260).

Muga Reserva 2005

Nydelig vin.  Mørke bær på nesen, ingen merkbar fatbruk (¡), flott balanse og frukt. Frukt og vinmaking i flott balanse, vil utvikle seg positivt over mange år i kjelleren. På tide å supplere med litt Muga i kjelleren igjen?

Cune Crianza 2005

Mangler frukten tl Muga, men en elegant crianza. Ganske lett, men fin balanse, selv om kanskje også denne trekker litt i retning av en mer utpreget utrekksbitterhet enn det jeg ideellt sett ville foretrukket.

Aventino 200 brls 2006

Duerovin (ikke Ribera). Fin og frisk vin, flott lengde, og myke fine tanniner. Det er mye alkohol i mange av disse vinene, også denne, 14-14,5 % er ikke uvanlig, men denne beholder friskhet og har som nevnt god balanserende frukt

Rivola 2004

For lett, mangler frukt. Litt ugenerøs og lett bitter. Tja.

Artazuri 2007

Merkelig duft. Lite frukt og masse syre. Nei og nei. Varmeskadet?

Pares Balta Mas Elena 2004

Penedes. Fin nese, og lav i alkohol i denne settingen (13,5%). Bærdrevet frukt med frisk, røde bær, syrlig, lettbent eleganse, en veldig bra vin. Ved siden av Muga en vinner ut fra mine preferanser.

Rotllan Torra Reserva 2002

Priorat – og forbausende bra ut fra årgangen! Saftig og velbalansett vin, ingen harde kanter her, fine tanniner og friske, røde hagebær og velbalansert lengde. Me like.

Faustino De Autor 2001

Dyr vin, og Faustinos prestisjevin. Snev av jordbær, noe tørket frukt, men vipper mot for høyt uttrekk og blir litt mektig, ubalansert og endimensjonal. Siste gang jeg kjøpte Faustino var 94-utgaven av Faustino 1 og denne kan ikke måle seg, her har man pøst på med emer av alt….

Bergens eldste vinklubb