Blindsmaking 02.09.2007

Av Ole Martin Skilleås

Etter å ha arrangert noen blindsmakinger der de aller fleste var helt på jordet nesten hele tiden, var tiden kommet til å fornye konseptet litt. Poenget med blindsmaking er jo både å lære, og å ha det gøy. En forutsetning for å delta er at man tåler å ta feil – er det kanskje derfor det er så vanskelig å fylle opp slike smakinger? Både denne gangen og tidligere sverget alle etterpå at det var noe av det morsomste de hadde deltatt på i Vitis-sammenheng, men det er likevel et slit å fylle opp deltakerlisten. Jeg vet ikke hvorfor. Prestasjonsangst kan ha noe med saken å gjøre – men en relevant bekymring er det ikke. Her er alle i samme båt, og jo mer man kan, jo flere parametre er det å rote seg bort i – det har vi sett mange ganger. Selv har jeg flere ganger sagt noe i retning av “er ikke dette en X så legger jeg opp”, bare for å oppdage at jeg selvsagt tok grundig feil. Det er utrolig mye informasjon på en etikett!

Fornyelsen denne gangen besto av en blanding av ulike typer synshemming i flightene. Før var det bare helblinde flighter, og vi har prøvd halvblinde flighter – der vi kjenner vinene i flighten, men ikke rekkefølgen – på andre smakinger. De har fungert meget bra: man konsentrerer seg mer om vinen og mindre om etiketten, og stiller derfor ikke med fordommer. Helt nytt var en skjeløyd flight – inntil noen forbarmer seg over min innbildskhet tror jeg det må være min egen oppfinnelse. Man stiller opp tre viner i oppgitt rekkefølge, men man oppgir også rekkefølgen på tre viner til, i to andre alternativ. Klart? Ikke det? Se på flight to under.

Selv om det var vanskelig å fylle opp smakingen, så mener jeg at vi absolutt bør gjøre det på samme måten igjen. Det ble også vedtatt av deltakerne med akklamasjon.

Jeg delte opp deltakerne på fire lag, med et øye på å blande folk med ulik fartstid i klubben. Det fungerte også meget godt. Alle fikk diskutere vinene med andre, noe som ikke skjer dersom vi har et plenum. Alle ble også bedre kjent med andre klubbmedlemmer, noe som var populært. For å bevare preget av selskapslek, og å skjerpe deltakerne, førte vi også opp poengene lagene samlet seg på de skriftlige innleveringene.

Jeg har forsøksvis oppsummert smakingen under. Mine notater om vinene lider under det at jeg også arrangerte smakingen, og konsentrasjonen var derfor noe sviktende. Det var også en god del rusk i de nasale kanaler, men i alle fall:

Hvite

Halvblind flight: Plukk druene? (1 poeng for hver riktig drue)

–          Alle fire lagene kom fram til riktige druer. Dette var da også meningen – å styrke selvtilliten før de betydelig vanskeligere flightene etterpå.

–          Disse tre vinene kjenner jeg som svært gode og typiske eksempler på sine druer, og de koster alle litt under 120 kroner på polet.

Sauvignon Blanc “Petit Bourgeois” 2006

–          Stikkelsbær, frisk, med litt bitterhet i ettersmaken. Liker navnet på denne vinen!

 

Bourgogne Blanc 2006 (Martin) (Chardonnay)

–          Frisk og lime-preget, litt eik på nesen.

 

Gobelsburger Riesling 2006

–          Grapefrukt (noe som går igjen på ferske utgaver av både riesling og grüner veltliner fra Østerrike), svært frisk – nesten perlende, med urter i ettersmaken. Min favoritt av de tre.

 

Synshemmet flight: hvilket av disse alternativene er det riktige? (3 poeng)

Dette var ikke så enkelt, og flere lag hadde noe uenighet innad. Betegnende nok mente ett av lagene at de hellet i retning av Pfalz, men at vinene var så forskjellige at de ikke kunne være laget av samme produsent. Det ville nok Mosbacher likt å høre! Bare ett av lagene svarte riktig – alternativ 3!

 

Alternativ 1 – Nahe riesling:

  1. Schlossbückeheimer Kupfergrube Riesling Spätlese Trocken 2005 (Schäfer-Frölich)
  2. Dautenplanzer Riesling 2004 (Kruger-Rumpf)
  3. Monzinger Halenberg Riesling Spätlese Trocken 2004 (Emrich-Schönleber)

 

Alternativ 2 – Rheingau riesling:

  1. Riesling Spätlese Trocken 2004 (Robert Weil)
  2. Hocheimer Kirchenstück Riesling 1er Gewächs 2006 (Künstler)
  3. Terra Montosa Riesling 2005 (Georg Breuer)

 

Alternativ 3 – Pfalz Grosses Gewächs riesling

  1. Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

–          Sitrus, fersken, den mest fruktige av disse. Legenden sier at dette var Bismarks favorittvin: “Diese Ungeheuer gefällt mir Ungeheuer” (Ungeheuer betyr noe i retning av uhyre/uhyrlig). Marken ligger beskyttet mot kjølige vinder.

  1. Freundstück Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

–          Denne har fått navnet sitt etter en kirketjener som eide denne marken en gang i tiden: Freund. Mer stillfarende enn de to andre vinene, lang ettersmak. Litt skrinne notater her.

  1. Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

–          Fersken, stein, frisk og utrolig rettlinjet. Strålende vin. Svært lang ettersmak, og meget konsentrert under den forførende frukten. Vinmarken er preget av grov grus (Kiesel).

Disse vinene er i skrivende stund ikke utsolgt fra Valken – over ett år etter at de kom dit. Helt utrolig! Her har man strålende viner på øverste nivå til under 250 kroner som hyllevarmere. Bergenserne fortjener ikke et så godt pol som Valken – de forstår seg ikke på vin! I Oslo ble disse vinene solgt ut på ti minutter.

 

Blind flight: Hva er skiller og hva forener disse to vinene? (fra 0-4 poeng, etter skjønn fra overdommeren)

Her hadde jeg tatt to champagner fra “lukket avdeling” på Valken. Ingen gjettet at begge var champagne. Ett lag gjettet at den andre var en blanc de noirs, og ett gjettet at den første var en blanc de blancs. Skral poenghøst for lagene. Noen mente at blanc de noirs vinen var et tiår eldre enn den andre vinen – en vanlig feil.

Jeg er overbevist om at disse vinene ville blitt identifisert som champagner hvis man hadde en Cava eller en Cramant som kontrast – men jeg lurer på om vi ikke har dårlig trening i å vurdere champagner som vin, rett og slett? Det er tredje året på rad at jeg har bare champagner i en slik blind og boblende flight. Det er på tide at folk tar hintet!

 

1. Larmandier-Bernier Vielle Vignes de Cramant Blanc-de-Blancs 2003 (397)

Brød, mineraler, bra bitt, lys i fargen, og svært tørr – her er det ikke mye dosage.

2. Egly-Ouriet Blanc-de-Noirs NV (597)

Tørkede aprikoser, skinke, svært kraftig mousse, mørk farge, fyldig, og en riktig STOR vin.

Røde

Også her tok folk den første flighten uten problemer. Disse vinene fikk jeg fra produsenten, som gjerne ville finne en importør til vinene i Norge. Jeg halte med meg disse vinene gjennom Bologna i 37 grader i sommer, og sjekket dem inn i koffertene til Norge – derfor har jeg et ganske nært forhold til disse vinene.

Halvblind flight: plukk druene (1 poeng for hver riktig drue)

 

Nero d’Avola IGT Sicilia 2004 (Cossentino)

1.       Dette er jo Sicilias egen drue, en slags “signaturdrue” for øya like nord for Afrika. Etter læreboka skal denne dufte av villplomme og sjokolade, og det stemmer. I det hele tatt var disse tre vinene svært druetypiske. Men klubbens smakere var nok sikrere på de to andre druene. Vinen har robuste tanniner og skikkelige syrer. Når jeg skriver dette, fem dager senere, sitter jeg med slanten fra smakingen i glasset. Den har tålt tiden i mellom meget godt – på gulvet på kontoret hjemme, og med bare en kork i.

Syrah IGT Sicilia 2005 (Cossentino)

2.       Skinke og gasbind, kjøligere stil en Nero’en, tørr og fin matvin. Også druetypisk.

Cabernet Sauvignon IGT Sicilia 2003 (Cossentino)

3.       Blyantspiss, kjølig og rund frukt, frisk, med lang ettersmak. Den eneste av disse tre som jeg drakk i Italia, og den tålte overgangen fra ferievin til hjemlig objekt for analyse meget bra. I Italia kostet den omtrent € 7, og ville vel kommet på nærmere 120 kroner i Norge. Det er den meget vel verdt, for å si det forsiktig. Det er vanskelig å forestille seg at denne har vokst like vest for Palermo – den smaker mer “Fransk” og kjølig.

Den uka som gikk fra jeg fikk vinene til vi reiste hjem sto den på nordsiden av leiligheten, på en liten veranda uten sol. Dagtemperaturene var på 30-37 grader, uten at vinene har tatt nevneverdig preg av det. Kort oppsummert: finn en importør for disse vinene!

Halvblind flight: Kommunevalg i Burgund 2005 – hvem er hvem? (1 poeng for hver)

At denne flighten ble vanskelig er ikke å ta for mye i. Jeg må vel innrømme at det var mer et påskudd for å få smakt noen aktuelle viner fra den ekstremt velomtalte 2005-årgangen i Burgund, enn et håp om at kommunetypiske egenskaper lett skulle vise seg i all sin tydelighet. Mine notater er ikke all verden på denne flighten.

Pommard «Les Noizons » 2005 (Lequin-Colin) (270)

1.       Røffe tanniner, vel eikepreget. God frukt.

Beaune 1er Cru « Greves » 2005 (Drouhin) (280)

2.       Mer delikat enn vinen over – dufter jordbær og vanilje. Når den får stå i glasset i en liten time blir det et solid eikesniff på denne.

Chassagne-Montrachet VV 2005 (Lequin-Colin) (200)

3.       Mest mineralsk på duft av disse tre, mest fruktig i en lett stil, men tanninene er meget merkbare her også. Gode priser på disse vinene fra René Lequin-Colin!

 

Ingen av deltakerne fikk full pott; ett lag fikk null poeng, og de andre ett.

 

 

Blind flight: Samme årgang, to viner fra to forskjellige druer.

To poeng for årgang, en hver for druene.

Ingen enkel oppgave dette – druene presumptivt enklere enn årgangen. Ingen traff da heller på årgangen, men de fleste lagene fikk en av druene riktig. Jeg er mest imponert over laget som plukket Cabernet Franc på den andre vinen. Den er slettes ikke ulik sin sønn, den langt mer kjente Cabernet Sauvignon (som er en krysning av Cab. Franc og Sauvignon Blanc). Noen var bortpå Nebbiolo for den første – noe som ikke er så ueffent. Men ingen fikk poeng for årgang, for selv om 1997 er kalendarisk nærmere 1996 enn 1999, så er årgangens karaktertrekk i 99 nærmere 96 enn det 97 er – i de aktuelle vinregionene her.

1.       Monthélie 1996 (Pierre Morey) (270)

Lys på farge, noe i retning overmoden nype, vandig kant. Dufter kjølig frukt, et sart bærpreg med overtoner av fioler. Ganske mineralsk i en svært kjølig stil. Ingen fruktbombe dette – lang ettersmak.

2.       St.-Nicholas-de-Bourgueil Vielle Vignes 1996 (Joël Taluau) (187)

Mørk på fargen, særlig i forhold til parhesten over, dufter solbær og svært tydelig blyantspiss. Det er noe rødbete-aktig der også. Har en finslig tørrhet i ettersmaken. Fabelaktig vin til prisen.

 

Blind flight: Hva er dette for en vin? (fra 0-4 poeng, etter skjønn fra overdommeren)

Gammel vin er vanskeligere å plassere enn yngre utgaver, og ingen fikk noen poeng på denne vinen. Noen gjettet bordeaux, andre Brunello, og noen var i Piemonte. Jeg kom i hu det kjente sitatet: “Have you ever mistaken a burgundy for a claret? – Not since lunchtime!”.

 

1.       Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillion) (735)

Flott anledning for å smake en så dyr og deilig vin! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge!

 

Og alle var enige om at det hadde vært en utmerket smaking!

Bergens eldste vinklubb