Smaking med W. Haag og J.L. Pepin (Dom. Comte de Vogue) 27.05.2000

Av Odd Rydland

Smaking med W. Haag og J.L. Pepin (Dom. Comte de Vogue)

Wilhelm Haag

Wilhelm Haag fortalte først litt om firmaets historie og om deres vinmarker (7 ha i Juffer og Juffer Sonnenuhr og 6.4 ha andre steder). Juffer Sonnenuhr er totalt på 10 ha, hvorav Haag har 3.5. Resten er fordelt på 40-50 eiere. Mange må selge unna pga dårlig økonomi/høye kostnader (med 72% fall i deler av vinmarken kan man forstå at den er dyr å drifte!).

100% Riesling. Firmaet har en filosofi om «ren høsting», dvs de høster for eksempel bare Kabinett i en plukkerunde (de har gjerne flere 3-4 plukkerunder pr kvalitetsnivå), selv om dette da kan medføre at det for eksempel kommer en del druer som teknisk sett er Spatlese i Kabinettvinen. Unge stokker ikke noe problem dersom de oppdras skikkelig fra første dag (som barn!), en bortskjemt vinstokk kunne ikke senere bli bra. 15-20 års alder var dog i praksis minimum dersom vinene skulle nå Goldkapsel nivå. Firmaet bruker ALDRI Sussreserve – og var forøvrig av den oppfatning at vinmakingen måtte forankres i terroiret.

Han sa også litt om årganger. 90, 94 og 97 var firmaets beste årganger siste tiår. Det som kjennetegnet for eksempel 90 var høyt syrenivå teknisk sett, men uten at vinene smakte spesielt syrerikt.

Nye fat brukes på lavkvalitetsviner i 2-3 år før de taes i bruk på kvalitetsvinene. Dessuten varierer man bruken av fat kontra ståltank avhengig av årgangskarakteren. 95 og 96 hadde for eksempel relativt høy basissyre, og man brukte da mye tre. Stål gir renere viner med mindre mulighet for ettergjæring, særlig i årganger med mye sødme.

Gjæringsprosess kunne variere svært mye med årgang, men tidspunktet for avslutning av gjæringsprosessen var meget kritisk, på denne tid av året sov man i vinkjelleren og fulgte fatene tett opp.

98-årgangen var preget av høye syrer, noe lavere i 99. 97-årgangen virket mer syrlige enn 98, men var iflg Wilhelm Haag ikke mer syrlige teknisk sett. 97 ga også rikere, mer strukturerte viner enn 98.

Generelt sett var vinene klart i slektskap med mye av de samme karakteristika, bare mer av det meste i de høyere kvalitetene. En konsistens mellom de ulike vinene som er en sjeldenhet blant produsenter.

Riesling Kabinett 98
Består av en blanding av Juffer og Juffer Sonnenuhr. Unge stokker, laveste del av vinmarken. Meget ren Riesling med mineralsk preg og innslag av honning, frisk, moderate syrer, middels lengde med frisk syrlig ettersmak. Delikat.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Kabinett 98
Også fra lavere deler av vinmarken. 10-15 års lagringspotensiale iflg Wilhelm Haag. Søtere, med mer honning og primærfrukt, epler, lett krydret. Mye sødme, men utrolig flott syrebalanse, fin lengde.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spatlese 98
Mer mineralsk og ikke merkbart søtere enn foregående. Igjen denne fremragende renheten og balanse som karakteriserer alle vinene. Epler. Fabelaktig balanse mellom mineraler (bla kalk), sødme, frukt. Flott lengde, velbalansert ettersmak, lett krydret. Fenikkel?

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 98
Masse honning og blomster på nesen. Utrolig rik og syrefrisk smak. Mineralpreget noe mer nedtonet, utrolig flott honningpreget ettersmak, konsentrert og kompleks,. Sitter lenge i munnen. Floral. Kan dette gjøres bedre (svaret kommer lenger nede!)?

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Kabinett 97
Mindre sødme enn tilsvarende vin i 98, hardere, tøffere. Men mer struktur og substans, fastere munnfølelse og litt mindre innsmigrende. En vin med enda større fremtid. Mineralsk, syrerik og lang.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Spatlese 97
Mineraler, nedtonet honningpreg, finslepen og velbalansert. Syrene bærer sødmen utrolig bra, igjen mindre sødme enn tilsvarende 98, mer balansert og friskere avslutning med mer utpreget floralt preg. Strålende.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese Goldkapsel 97
Utrolig velbalansert, rik, kompleks, floral nese. REN; fabelaktig friskhet og balanse. 105 oechsle, men likevel nesten tørr på tungen. Voldsom fylde og lengde. Fabelaktig!

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 95
Vanvittig høye syrer, trenger tid. Tørr munnfølelse. Wow! Meget syrlig, ikke særlig innsmigrende nå. Mineraler og syre. Tøff stil, bare et anstrøk av sødme. Sitrus. Stort potensiale. Vent, vent. Den mest mineralske så langt, flintaktig.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 93
Utrolig lite utviklet. Ung vin. Igjen honning, epler, litt mineraler og en utrolig fin balanse. Kompleks og finslig. Lang, lang ettersmak. Ung. Ingen sekundæraromaer. Denne må ha minst 20 år igjen å leve? Forbløffende.

Brauneberger Juffer Sonnenuhr Beerenauslese 97
Intens og botrytisert. Tropisk, lychee, fersken og en meget merkbar aprikos. Honning igjen selvsagt. Enormt konsentrert vin med avsindig ettersmak. Lag på lag av frukt, åpner etter 30 sek på tungen opp med sitrus og mineraler. 135 oechsle. Utrolig kompleksitet. 300 liter høstet med 50 plukkere over en rekke dager. Tør ikke tenke på hva dette koster, men uansett er det verdt det.

Fabelaktig høy og jevn kvalitet. Har sjeldent vært så imponert.

Domaine Comte de Vogue

Startet med en Chambolle-Musigny 1991
Uvanlig mørk farge, sure kirsebær med innslag av jordbær og noe mineralsk. Ørlite snev av eik (domenet eiker generelt svært forsiktig). Enda ung og primærfruktdrevet nese (har smakt mer slitne 1erCruer fra 91 enn dette). Noe uttørket og tannisk på smak. Lite delikatesse, lett bitter ettersmak. Antagelig et årgangspreg, Chambolle-Musigny hadde et bra år fram til 22.8 i 1991, da kom haglet som helt lokalt gikk i en stripe over landsbyen, sterkest i nordøst (Bonnes-Mares). Heldigvis en rask opptørking av bærene etter dette, og en streng seleksjonering av druer på domenet sikret at ikke alt var tapt, men uhellet satte sitt preg på årgangen. Unge Musignydruer i denne vinen.

Chambolle-Musigny 1er Cru 1997
1997 blir betegnet som en «enkel» årgang. Varm sommer, litt regn tidlig i september. Flott vær fra midten av september og noen uker fremover. Friske druer, lett tilgjengelig og sensuell årgang.

Fra 1995 er en del Musignydruer fra stokker yngre enn 25 år deklassifisert til 1er Cru, delvis fordi bruk av disse i Villagevinen gjorde denne for kraftig og lite Village-typisk. Siden denne årgangen har det blitt mindre og mindre Musignydruer i Villagevinen.

Klassisk, ung Pinot Noir farge. Deilig innsmigrende primærfrukt, kirsebær, kjerner, litt bringebær. Meget tilgjengelig i munnen, lett, velbalansert. Pen eikebruk,. Kirsebærkjerner i ettersmak, Behagelig vin. Mindre konsentrert enn neste:

Chambolle-Musigny 1er cru 1996
En utfordrende årgang. Stor avling, mye sol, måtte beskjære både skudd og knoppet (evasivage). Generelt er dette farlig, i tilfelle hagl, fordi man da ikke har noe reserve av druer å trekke på. Høye syrer, viner for fremtiden (pga kjølige vinder (nordavind)

Tettere farge, lukket nese,. Går mer i jordbær enn foregående, noe mineralske anslag, kjølig frukt. Delikat nese. Åpner seg noe i glasset. Syredrevet munnfølelse. Klokkeklar Pinot. Trenger tid. Kirsebær slår igjen gjennom i ettersmak. Strukturert. Bra vin (men skrekkelig dyr).

Chambolle-Musigny Les Amoureuses 96
Domenet har 0,56 ha av Amoureuses som ligger på en kalkstensklippe, noe som gir viner med struktur, karakter og styrke.

Virkelig delikat. Sten, jordbær, kjerner, bjørnebær. Virkelig flott syre/frukt balanse. Godt integrert smakskurve, lang, men lett ettersmak. Noe lukket. Delikat og finslepet, forførende burgunder.

Chambolle-Musigny Les Amoureuses 93
En merkelig årgang. Lavt utbytte, meget vekslende varmt-kaldt-varmt-kaldt osv klima i hele mai/juni. Siden regn og erosjon. Muggplager. August rekordvarme. Mye små, uutviklede bær med tykke skall (millerondage). Lignet litt på værmønstrene i 95.

Meget konsentrert og tett vin. Mørk. Kirsebær, tilgjengelig men likevel alt for ung. Bjørnebær. Stilig, stram og ren, klassisk, men ikke så stilig som 96.

Bonnes-Mares 97
Lysest av de tre Bonnes-Mares’ene. Mineralsk, jordlig både på nese og smak, Ganske tilgjengelig, lett krydret ettersmak. En innsmigrende Bonnes-Mares, elegant og fruktdrevet. Mineraler og mørke bær på ettersmak, elegant og velbalansert, ganske lang ettersmak. Lagringspotensiale.

Bonnes-Mares 93
Mørk rød, med meget dyp duft. Veldig konsentrasjon, mineraler og kirsebær. Fyller veldig i munnen med flott lengde. Ung. Innslag av røde frukter, rips. Bra tanniner, krydret ettersmak, stort potensiale. En flott burgunder.

Bonnes-Mares 91
Ekstremt kirsebærpreget, sure kirsebær og våt stein på nesen, kjernepreg. God fylde i munne, myk og innsmigrende, men kortere enn 93. Surmaturite (overmoden frukt – eller i hvert fall svært moden!). Deilig, men noe kort ettersmak. Ingen stor Grand Cru!

Musigny Vieilles Vignes 97
Begge Musignyene er generelt mer konsentrerte og velstrukturerte enn Bonne-Mares’ene. Her er vi i jordbæråkeren – det jeg forbinder med en toppvin fra Chambolle-området. Meget konsentrert nese med innslag av kjerner, upfront jordbær, tett moden frukt med innsmigrende tanniner og flott syre. Flott struktur, ekstremt velbalansert. Lang. Sensuell og strukturert, gode tanniner. Bløt, men likevel med et langt liv foran seg.

Musigny Vieilles Vignes 96
Ikke så upfront som 97. Mer tilbaketrukket, særdeles velstrukturert vin, og i likhet med 97 ekstremt velbalansert. Meget kompleks, jordbær, mørke frukter, krydder, mineraler. Uhyre spennende. «An iron fist in a velvet glove» er sagt om Musigny – og det stemmer nok her.

Beholdningen av smakingen var nok primært Musignyene, samt Bonnes Mares 93 og Amoreuses 96. Ellers noe ujevnt, og det er verdt å merke seg; dette er DYRE viner.

Bergens eldste vinklubb