Cornas/St-Joseph 07.11.2005

Av Odd Rydland

7 september arrangerte Vitis Bergensis sin lenge planlagte smaking med vekt på den lille Syrah-appelasjonen Cornas (ca 100 ha) Cornas i Nord-Rhone – supplert med noen få viner fra naboen St-Joseph. Vi er stolte over å ha fått til en så bred presentasjon av et såpass begrenset område – og produsentene var fra kremen i området!

1.1 Cornas Cuvee Renaissance 2002, Clape
Søte, røde bær, forbausende deilig nese fra en vin fra en forventet dårlig årgang. Clape laget ikke sin ordinære Cornas dette året. Men det blir fort klart at nesen er relativt enkel og ukomplisert, og at fruktkonsentrasjonen er moderat og lengden likeså. Godt og greitt men heller ikke mye mer.

1.2 Cornas 2000, Clape
Dyp duft av mørke bær med sursøte moreller, furunål  og innslag av noe mineralsk. Flott syrlig lengde med god balanse, smak av bjørnebær. Rund og fyldig vin. Vel ikke en så elegant og konsentrert årgang i Nord-Rhone som naboårgangene (på begge sider).

1.3 Cornas Les Barcillants 2000, Les Vins de Vienne
Korket.

2.1 Cornas Coteaux 2000, Tardieu-Laurent
Eik, eik, eik og lite Syrahkarakter, kunne vært en moderne, overeiket portugiser. Brent toast også på smaken, men fine syrer i finish og bra balanse uten tretanniner. Mangler kanskje litt konsentrasjon, mer konsentrasjon kunne kanskje gitt meg troen på at dette kan svelge unna eiken på lang sikt. Nei – jeg får meg ikke til å tro på at dette kan klare å takle eiken på sikt.

2.2 Cornas Reynard 2000, Allemand
Dagens første WOW-vin. Fra vinmarken av samme navn vest for Cornas med ganske gamle stokker og lavt utbytte, kjøpt fra Louis og Noel Verset. Utrolig nydelig nese med medisinsk kamfer, jod, furunål og blod. Klassisk. Elegant smak med innslag av bringebær og noe mørkere bær, dropsaktige og lekende syrer, veldig fin konsentrasjon men uten at det går på bekostning av balansen. Laurbær og pepper også. Mesterlig.

3.1 St Joseph 2001, Gonon
Bæraktig og innsmigrende nese med noe eik. Druetypisk med innslag av blod, oliven og pepper, pepret også på smak. Litt søt og snill og også litt ustrukturert, men en bra vin som dessverre får trekk for et lite svovelstikk som godt kan gå bort med tiden.

3.2 Cornas 2001, Clape
Jeg har smakt denne en rekke ganger og nå er den definitivt i ferd med å lukke seg, den rå, bjørnebær- og kamferaktige flotte primærfrukten som denne vinen har utvist tidligere er nå langt mindre fremtredende. Veldig konsentrasjon i smaken med stor lengde og flott konsentrasjon og balanse, men uten for eksempel kompleksiteten til Allemands Reynard 2000. Uforløst slik den nå fremstår, men med mer luft i glasset kommer den gradvis. Skal den drikkes nå bør den tydeligvis luftes godt, men nå er dette er lagringsprosjekt som i hvert fall bær få en 6-8 år på langs.

3.3 Cornas 2001, Dom de Tunnell
Blodig nese (!) med furunåler og merkbar men godt integrert eik. Den beste nesen pt. i denne tre-viners flighten. Kamfer og sure bringebærdrops på smak, med herlige syrer og stor friskhet i finish. Flott vin.

4.1 Cornas Chaillots 2001, Allemand
”Basiscuveen” (NB: det er strengt tatt ingenting som er basis hos Allemand) med druer fra Chaillots nordvest for Cornas samt også fra La Côte i vest. Stort sett klart yngre vinstokker enn Reynards (opp til 30 år). Elegant nese med innslag av furu og hvitt pepper samt laurbær. Nydelig, syrefrisk smak med fremragende lengde og balanse. Runde tanniner fint innpakket i frukt. Herlig.

4.2 Cornas Reynards 2001, Allemand
Klar likhet med foregående, men dypere frukt med søt kjerne og klart mer konsentrert. Blod, oliven og einerkratt på nesen. Mye stoff i denne særdeles konsentrert men med friskheten i behold, ultralang og en sublim balanse. Fabelaktig vin, det er særdeles få (kanskje bare Chave?) som lager Hermitage med slik dedikasjon – Cornas means you have to try harder. I hvert fall kan det virke slik i dette tilfellet. Kveldens vin etter min mening.

4.3 St Joseph Vigne d’Hospices 2001, Guigal
Philippe Guigals prestisjeprosjekt i St Joseph, med intensjoner om å forvandle området til La-La-land. Mye eik og tett vin som pt er vanskelig å lese, stor konsentrasjon men vanskelig å tolke strukturen. Mye potensiale her, men dette trenger definitivt tid; vi velger å tro på at Guigal vet hva de holder på med og at dette blir stort, men mangler pt. tilgjengeligheten og elegansen i Allemands viner.

5.1 Cornas 1999, Chapoutier
Fin tette nese med oliven, blekk og mørke bær. Elegant stil med fine syrer og frisk balanse med god lengde, kanskje litt volatile syrer (?) her, men dette er definitivt en deilig vin. Hadde den ikke kommet litt i skyggen av forrige flight hadde den kanskje fremstått enda bedre, men jeg er ikke lei meg over å ha en håndfull flasker av dette i egen kjeller (og den er kanskje fortsatt å få på polet til en gunstig pris).

5.2 Cornas VV 1998, Voge
Lett skuffende dette, lett løs og søt, litt enkel og monoton i frukten med innslag av laurbær og en aning eik. 1998 er vel ikke (i motsetning til i sør-Rhine) noe bejublet år i nord? Litt kort i smaken og mangler generelt litt spenst. Kommentarene her må selvsagt ses i sammenheng med det fremragende selskapet vinen befinner seg i – isolert sett ikke en dårlig vin, men heller ikke i nærheten av nivået til Cornas-eliten. Fremstår som drikkeklar i en noe rustikk stil

5.3 St Joseph Offerus 1999, Chave
Korket.

6.1 Cornas 1995, Chapoutier
Deilig vin i en elegant stil med furunåler både på nese og smak. Smaken er lang og kraftfull med begynnende modning, med fint avslepne tanniner og spenstig finish.  Snev av svarte oliven og einerkratt.

6.2 Cornas 1988, Clape
Moden vin med innslag av sopp på nese samt noe jordlig og mineralsk, innslag av urter. Modne, fine tanniner, god bærfrukt fortsatt med en frisk finish med preg av syrlige bringebær.

Deilig vin uten at jeg lar meg helt begeistre. Min første smak av denne årgangen hos Clape – på hjemmesiden finnes smaksnotarer på en rekke andre årganger av Clape.

6.3 Cornas 1990, Allemand
Ganske primær enda, haugevis av furunåler og pepper. Veldig konsentrasjon av søte, mørke bær med snev av våt skogbunn. På smak svarte oliven og laurbær med veldig konsentrasjon og ung frukt, deilig balanse, en fremragende vin med et langt liv foran seg.

Bergens eldste vinklubb