Smaking september 98
Høstsemesteret i Vitis Bergensis startet med et smell da det ble arrangert en veritabel orgie i god chablis og østers hjemme hos formannen en lørdagskveld i september. Odd utviste stor gjestfrihet og været var bra, slik at første del av smakingen faktisk kunne foregå utendørs. Alfheim og Nilsen leverte rikelig med svært gode østers til en meget konkuransedyktig pris. Det ble en kveld med flotte kulinariske opplevelser og etterhvert en noe mer løssluppen og selskapelig atmosfære enn det som ellers er vanlig på våre arrangementer.
Det har i det siste vært et usedvanlig godt tilbud av Chablis på Polet, og naturlig nok var det et utvalg av disse vinene som utgjorde hoveddelen av smakingen. I tillegg hadde man fått tak i noen flasker fra de to topprodusentene Raveneau og Dauvissat, og disse vinene bidro til å heve nivået noen ekstra hakk oppover. Arrangørene hadde konsentrert seg om viner fra den meget velrenomerte Premiere Cru-marken «Montee de Tonnere» samt selveste juvelen i Chablis, «Les Clos». I tillegg var det lagt inn en liten vertikal av «Beauroy».
De 22 vinene ble smakt i passende flighter, og det ble servert en runde med østers som avslutning på hver flight slik at man riktig kunne nyte den flotte smakskombinasjonen av Chablis og østers.
1. runde
To uklassifiserte viner fra den strålende 96-årgangen, Vielles Vignes 1996 fra Defaix og «Domaine St. Claire» 1996 i magnum fra Brocard. Vi fikk med en gang demonstrert to forskjellige stilarter. Defaix sin vin hadde en litt søtlig, «tropisk» karakter på duft, men samtidig også godt mineralpreg. Vinen er laget i en litt feit stil, sannsynligvis med en del eik, men den var konsentert, hadde god syre og fin lengde. «St. Claire» hadde en mye mer uttalt mineralkarakter med tydelig innslag av sitrus på duft. Stram og intens vin med god konsentrasjon og lengde. Gode viner begge to, og et godt bevis på 96-årgangens fortreffelighet.
2. runde
3 viner i 96-årgang fra «Montee de Tonnere», henholdsvis fra Louis Michel, Brocard og Billaud-Simon. Michels vin var intens og stram med et flott mineralpreg. Elegant vin med godt potensiale. Brocard var mer preget av «tropisk frukt» og et mindre uttalt mineralpreg. Faktisk også noe kort og litt skuffende. Billaud-Simon hadde en flott sjøpreget duft med innslag av eple og sitrus. Svært rå og uferdig vin med stort potensiale. Flightens klare vinner.
3. runde
2 viner fra «Montee de Tonnere», denne gang 1995 fra Billaud-Simon og Durup. Sammenlignet med 1996 hadde Billaud-Simon sin vin mye mindre av alt. Den hadde et godt mineralpreg,men var mye mindre konsentrert og «løsere i fisken» med en kortere avslutning. Ingen dårlig vin, men svakere enn 96. Durup hadde et litt kuriøst oksydert eddikstikk på nesen og noe syntetisk pæreaktig frukt. Kort og svak vin.
4. runde
Nok en flight med viner fra «Montee de Tonnere». Denne gang 1994 fra Michel, 1990 fra Raveneau og 1993 i magnum fra Chablisienne. Michels vin var håpløst korket, men Raveneau var det veldig lite å utsette på. Massiv og diger vin med veldig kompleks duft med innslag av tropisk frukt og nøtter i tillegg til det underliggende mineralpreget. Kveldens første vin med et visst modent preg. Mektig munnfølelse og meget god lengde. Nydelig vin. Chablisienne fremstod som stilmessig svært forskjellig fra Raveneau. Ungdommelig og «klassisk» Chablis med fin stramhet og godt mineralpreg i tillegg til litt søtlig frukt i retning av glassepler. Også innslag av det limepreget som skal være veldig karakteristisk for denne årgangen. Flott vin.
5. runde
Her var det lagt inn en liten vertikal av Premiere Cru-marken «Beauroy» i 1996, 1995 og 1993 fra Laurent Tribut. Han bruker en del eik under fremstillingen av vinene, og dette gir vinene en viss trepreget tørrhet i avslutningen som det var noe delte meninger om i den etter hvert meget engasjerte forsamlingen.
96-årgangen hadde en veldig mineralpreget duft med et tydelig uintegrert eikepreg. Konsentrert vin med en veldig tørr eikepreget avslutning. Den går seg sikkert til, men var ikke spesielt god å drikke nå. 1995 var klart mindre konsentrert, og også her var eikepreget veldig tydelig og ikke spesielt godt integrert i vinen. Den går seg kanskje til en gang?
Potensialet til disse vinene viste seg i 93-årgangen som hadde et veldig flott mineralpreg på duft, tydelig limepreg og langt mindre eik (bedre integrert eller mindre eik?) enn de to foregående. Flott syrestruktur og en lang avslutning med et tydelig men ikke sjenerende eikepreg. Flott vin, men en god del uenighet om Tribut virkelig fortjener den statusen han har fått her i landet, og ikke minst om vinene er verdt de nokså stive prisene som forlanges.
6. runde
Så over til eliteserien. Denne flighten bestod av viner fra 1996, to fra «Les Clos» (Billaud-Simon og Dauvissat), samt «Vaudesir» fra Verget. Billaud-Simon hadde et svært flott mineralpreg på duft, samt et nokså tydelig eikepreg. Svært konsentrert vin med tiden foran seg. Meget godt likt.
Dauvissats vin hadde en helt utrolig flott og kompleks duft av østers, sjøvann, lime, eik og mineraler. Stor konsenrasjon og lengde. Smakskomponentene virket godt integrete allerede nå. Dette må bli en fantastisk vin med noen års lagring. En av kveldens absolutte høydepunkter.
Verget fikk en del pepper fra «puristfløyen» for sin noe opulente og søtladne stil. Vinen minnet mer om en fet sentralburgunder med nokså mye eik og søtlig frukt på duft. Den var imidlertid godt laget med ren og fin smakskurve og god konsentrasjon.
7. runde
Bare viner fra «Les Clos» denne gangen. 1995 og 1994 fra Louis Michel samt «Clos des Hospices» 1994 fra Moreau. Denne runden ble en klar nedtur. Michels 1995 var riktignok en bra vin med et godt mineralpreg og bra konsentrasjon og lengde. Hans -94 var imidlertid en direkte svak, med søtlig og ufokusert duft, lite syre og en slapp og vassen avslutning. «Clos des Hospices» var også svært skuffende. Den hadde et tydelig svovelpreg på duft som ikke forsvant. I tillegg virket frukten urein, og avslutningen var kort og vassen. 1994 kan ikke ha vært noen særlig god årgang i Chablis, men fra gode produsenter og god vinmark skal man kunne forvente mer enn dette likevel.
8. runde
Så over til de modne vinene. To viner fra «Les Clos», 1988 i magnum fra Chablisienne og 1987 fra Dauvissat. Chablisienne sin vin hadde et veldig flott «sjøpreg» på duften med innslag av litt søtlig frukt og det karakteristiske trepreget som gammel Chablis får. Dette er en aldringseffekt, og ikke et resultat av eikebruk. Ren og fin vin med flott fylde i smaken. Helt fantastisk sammen med østers.
Dauvissat sin vin, fra et middelmådig år i Chablis fremstod med en dyp gul farge, men med det karakteristiske grønnskjæret fortsatt på plass. På duft hadde den et nokså oksydert preg, og det ville vært vanskelig å identifisere det som Chablis i en blindsmaking. For dem som liker gammel hvitvin var imidlertid vinen ren og fin, med god syrlighet og fast og fin smak. De fleste var enig om at den var for gammel, men den var slett ikke dårlig.
Dermed var det slutt på en smaking med noen få absolutte topper, ikke overraskende fra Dauvissat og Raveneau, men likevel mye bra vin. Billaud-Simon ble fremhevet av mange som overraskende gode. Chablisienne sine viner ble også trukket frem på den positive siden, og «Les Clos» -88 var veldig flott. Her hjalp kanskje magnumformatet litt til med å bevare friskheten.
Det må likevel sies at slett ikke alt var like bra. Noen av skuffelsene kan nok skyldes litt svake årganger, men i disse tider hvor Chablis er blitt noe av det hippeste man kan helle i seg her til lands, skal man kanskje være oppmerksom på at alt som ropes ut ikke er like bra?
Hovedinntrykket etter smakingen er likevel hvilken strålende smakskombinasjon Chablis og østers utgjør. Det er virkelig slik at Chablis på sitt beste både smaker og lukter av østers og sjø. Hvis det fortsatt finnes noen som tviler på at jordsmonn har noe å si for kvaliteten på vin bør de snarest prøve Chablis og østers. Her kan man smake de tohundre millioner år gamle østersene som vinmarken består av, og formelig høre bølgeskvulpet fra det forhistoriske jurassiske havet.
For de mest utholdende i selskapet ble det også anledning til å leske hudløse tannhalser med noen rødviner fra Odds kjeller, bl.a Leoville las Cases 1979, men det er en annen historie…