Clos des Lambrays 2002. Jeg minnes et Parkernotat om at denne Grand Cru’en (fra 1981) i 1989 årgangen er en av de dårligste GC burgunderne han har smakt, og selv om jeg nok har smakt mange færre enn RP, så var den dårlig ja….

Men siden den gang har denne nesten Monopole’n i Morey – som har slitt med et høyst variabelt renomme – løftet seg en og del og jeg har da smakt ett par bra flasker fra senere årganger. Men dette – nei uff. Dette må da være chaptalisering? Brunt sukker, slapp og ganske uinteressant, det beste jeg kan si om dette er at det er kommersielt så det holder. Hvor ble det av den fine Pinotfrukten fra 2002-årgangen? Nei og nei.

Men heldigvis – Vosne-Romane trer støttende til. Liger-Belair V-R Clos du Chateau 2002 viser deilige kirsebæraromaer med litt jord og anis, fint strukturert, syrlig og med stuffing som holde den flott oppe i glasset over en lang kveld. Raffinert og elegant.

Rene Engel Grand Echezeaux 03 er en av få 03 burgundere jeg har smakt. Svært eksotisk duft, med epler, kanel og appelsinskall. Herlig balanse, lang og lineær, lysende klar frukt. Strålende elegant i en årgang som ikke akkurat er kjent for å fremelske elegante, balanserte viner.