Av Jostein Alme

Det er siste dagen av vårt burgundopphold. Etter fire dager med kjellerbesøk føler vi oss hjemme her. Vi har hatt en fantastisk uke, og vært innom mange av de beste kjellerne fra Gevrey i nord til Puligny i sør. Sylvie Esmonin, Michel Gros, Henri Gouges, Albert Morot, Etienne Sauzet og Louis Carillon. Listen er lang og glamorøs. Til og med Jean-Charles le Bault de la Moriniere,  eieren av Bonneau de Martray tok seg tid til å snakke med oss et par timer. Og sånne viner han serverte! Gjestfriheten har til tider vært nesten rørende. Men i dag er det likevel noe spesielt – vi skal besøke selveste Comte de Vogue.

Fem menn rusler litt påtatt nonsjalant inn porten, beundrer de elegante bygningene, tar noen bilder og ser seg om etter livstegn på den digre gårdsplassen. Så åpnes en dør, fem rygger rettes, en korrekt antrukket mann kommer ut, smiler og strekker ut en hånd. Jean-Luc Pepin. Salgssjef. Norvege? Joda. Har vi kjørt helt fra Norge for å besøke vinprodusenter i Burgund? Bevares. Han slår over på korrekt engelsk. Vi puster ut. Ikke parlørfransk i dag. Om vi vil smake vin? Jo, det hadde kanskje ikke vært så dumt. Vi blir geleidet inn en dør, ned en trapp og inn i en lagringskjeller. Den er omtrent helt tom, Bare noen få kasser med Amoureuse -89 borte i et hjørne. De Vogue har tydeligvis ikke problemer med å bli kvitt vinen sin. Vi tar oppstilling rundt en vintønne som for anledningen brukes til bord. På denne står det glass og fem umerkede
halvflasker. Vi er fremme.

Pepin er veldig hyggelig og ivrig etter å fortelle om vinene sine. Han legger i vei om årganger, historikk, eikebruk og jordsmonn så vi har vår fulle hyre med å henge med. Han er svært nøye med å fremheve at de Vogue er veldig forsiktig med bruken av ny eik. På deres Chambolle Village brukes bare 10-20% ny eik, 15% i 1998. 1ere cruene ser bare 20-30% ny eik, mens
omkring 40% av «Musigny Vielles Vignes» lagres på ny eik. Hos Michel Gros brukte de 100% ny eik på sin Clos Vogeout fra 15 år gamle vinstokker. De Vouges eikefilosofi virker absolutt moderat, og det var da heller ikke fremtredende eikearomaer i noen av vinene vi fikk smake senere.

Årganger
Årganger er et tema som tydeligvis også opptar Pepin. Han starter med å fortelle om 1991, og hvilke problemer de hadde dette året. Etter en svært varm sommer fikk man hagl under innhøstingen, og kombinert med varmt vær også i september var det uunngåelig med råteproblemer. Druene ble plukket, og deretter jobbet 60 mennesker med pinsetter for å fjerne de råtne druene før fermentering. Dette førte til en avkastning på 9 hl/ha i Bonnes-Mares og 15 hl/ha i Musigny. Likevel, slik reduksjon av avkastningen gir ikke nødvendigvis kvalitetsheving, bare mindre vin. Ikke rart det blir dyre dråper.

Det blir også snakket en del om 1990-årgangen, og hvor lite typisk den er for Burgund. Det er tydelig at Pepin ikke er så veldig begeistret. Dette inntrykket har vi fått flere steder, men det sies liksom ikke rett ut. Man er kanskje vant til at de besøkende er veldig begeistret for nettopp denne
årgangen? Pepin fremhever den store avkastningen kombinert med sterk varme. Dette har gitt svært mørke viner med litt kokt og syltetøyaktig frukt. Han fremhever at det er en god årgang, men altså svært atypisk. Amerikanerne elsker denne årgangen. «They are crazy» sier han og fortsetter med et overraskende friske karakteristikker av den amerikanske poengklassifiseringen av vin. «Perfection doesn’t exist» poengterer han og fortsetter med at det å gi en vin 100 poeng er fullstendig meningsløst. Det viser seg etter hvert at hans forfriskende synspunkter på amerikaneres vinpreferanser og USA i sin alminnelighet skyldes at Comte de Vogues -97ere nettopp er blitt slaktet av Matt Kramer i Wine Spectator. Han sier at slikt får konsekvenser for salget av deres vin i USA, men skal en dømme etter lagerbeholdningen, så er dette en ubegrunnet frykt. Vi er imidlertid vel fornøyde med slakt av Comte de Vogues viner i USA. Prisene er høye nok som de er.

Diskusjonen om årganger fortsetter, og Pepin beskriver 1996 som en utfordrende årgang der stor avling gjorde det nødvendig å beskjære både skudd og knopper om våren for ikke å få for stor avling. Generelt kan dette være farlig – hvis en får hagl eller andre problemer, kan det redusere avlingen til ingenting. Det gikk imidlertid bra i 1996. Man gjennomførte også to «grønne innhøstinger» i løpet av sommeren der umodne drueklaser ble fjernet for å redusere avlingen. Til tross for dette produserte man 35-40 hl/ha av «Musigny». Mye sol og kjølig, tørr nordavind ga viner med høy syre og god konsentrasjon. «Viner for fremtiden» i følge Pepin.

1997 ble det ikke snakket så mye om, annet enn at det var viner som ville kunne drikkes tidlig, mens man venter på at vinene fra 1996 og 1995 skal bli modne. 1997 ble beskrevet som veldig lik 1989-årgangen – veldig varmt om sommeren og under innhøstingen. Det ble dermed avgjørende å kontrollere temperaturen på gjæringen. Denne prøver man å holde denne omkring 31-32 grader hos Comte de Vogue.

1998 ble beskrevet som et veldig vanskelig år, med mange utfordringer i vinmarken. Ved påsketider fikk man frost, og i juli soppangrep (oidium). Våren og forsommeren var tørr, så når det i august ble svært varmt i tre uker, endte det med uttørring av vinstokkene. Det varme og tørre været førte til at en del bladverk på sydsiden av vinstokkene visnet og falt av. Dermed ble en del druer svidd («grillage») og man måtte i gang med en omfattende operasjon der de svidde druene ble plukket vekk. Dette var et omfattende arbeid, og det reduserte avkastningen med ytterligere 15-20%. Man endte i følge Pepin opp med en gjennomsnittlig avkastning på bare 10-15 hl/ha. Han presiserte at solsvidde druer er svært negativt for kvaliteten på vinen. Slike druer gir den ferdige vinen et kokt og varmt preg.

Det kom omsider regn i begynnelsen av september, men da var det for sent. Solsvidde druer kan ikke reddes med regn. «Vannet kom på feil tidspunkt». Regnet ga seg i god tid før innhøstingen startet den 21. september, og denne foregikk i fint vær. Det gikk altså bra til slutt, men avkastningen ble lav, og Pepin fremhevet at lav syre og kokt frukt kan være et problem
for dem som ikke gjorde jobben sin i vinmarken dette året.

Smakingen
Etter denne grundige innledningen kom det vin i glassene. Vi startet med viner fra 1997. Flasketappingen av Village-vinen startet i februar og ble avsluttet med «Musigny Vielles Vignes» i april. Pepin mente at sistnevnte hadde hatt for kort tid på flaske, så den fikk vi ikke smake, dessverre.

Chambolle Musigny 1997
I tillegg til ordinær village, inneholder denne også vin fra stokker yngre enn 25 år fra «Musigny». 10% ny eik. Overraskende dyp farge. Nydelig fruktig nese med tydelig jordbærpreg. Pepin mente den var i ferd med å lukke seg, men at den hadde kommet seg etter tappingen på flaske tre måneder tidligere. «A sensual and voluptious wine to keep for some years». Veldig tett og flott vin med god lengde. ”Pure limestone”. Pepin understreket stadig viktigheten av å få frem jordsmonnkarakter i vinene.

Bonnes-Mares 1997
Igjen meget dyp farge. Litt reservert på duft, men åpnet seg etter hvert. Dyp og tett frukt – kirsebær, blåbær og fioler ble nevnt. I tillegg snev av brent einebærbusk, sikkert fra fat. Svær munnfølelse med modne tanniner og fin syre. Silkemyk og lang avslutning. Helt klart en vin som trenger en del tid, men den var forholdsvis tilgjengelig nå også. Veldig bra.

1ere Cru 1996
Denne består i 1996-årgangen av deklassifisert vin fra unge stokker i «Musigny», samt noe deklassifisert «Musigny Vielles Vignes». Dette er med andre ord en 100% «Musigny», og ville nok blitt solgt som Grand Cru av en mindre perfeksjonistisk produsent enn Comte de Vogue. De har også to parseller som er klassifisert som 1ere cru, (Les Baudes og Les Fuees) men disse er så små at de inkluderes i Village-vinen. Begge disse 1ere cruene ligger nord for byen og grenser opp mot Bonnes-Mares.

Vinen fremstod som svært forskjellig fra de to -97erne. Både på duft og smak er den mye smalere og syrligere, med vibrerende intens og frisk frukt. Pepin understreket her at han var veldig opptatt av renhet i vinen, og dette var et vellykket eksempel på det. Stram munnfølelse med mer merkbar tannin enn Bonnes-Mares -97. Forholdsvis åpen vin, men ikke tegn til modning. Flott vin.

Chambolle-Musigny 1993
Lav avkastning dette året. Vi aner begynnende modning både på duft og farge, men vinens aromaer domineres fortsatt av ren og slank primærfrukt. Pepin sa at frukten var omtrent som da vinen var helt fersk. I munnen fremstod den også som veldig ung – fin balanse mellom tanniner og syre med flott fruktighet i avslutningen. Elegant og forholdsvis lett vin.

Chambolle-Musigny 1991
Denne vinen innholder også en del «Musigny». Hvor mye ble ikke sagt. Som tidligere nevnt var det store problemer under innhøstingen dette året, men druene var veldig sunne før haglet slo til. Man høstet svært modne druer med tykt skall. Dette viste seg i fargen på vinen som var mye dypere enn foregående vin. Aromaene var også forskjellige – dypere og mørkere frukt med et noe søtere og varmere preg. Denne dype fruktigheten var også tydelig på smaken i tillegg til en armada av modne tanniner. Dette var fortsatt en ung vin med et langt liv foran seg. Svært bra Villagevin.

Etter å ha smakt ferdig vinene regnet vi med at seansen var over, men Pepin hadde snakket seg varm, og var ikke til å stoppe. Han fortalte at Comte de Vogue fortsatt var familieeid, men at eierne bodde i Paris. Mer interessant var hans beretning om skiftet av vinmaker som skjedde i 1986 da den nåværende vinmaker Eric Millet tok over etter Alain Roumier, som var tredje generasjon vinmaker på eiendommen. Dette skiftet kan umulig ha gått helt smertefritt for seg, for Millet fikk kun to uker sammen med Roumier på våren før sistnevnte forsvant uten å etterlate seg noen skriftlig materiale. ”Vi startet på år 0 da vi arvet -86 årgangen den våren”, sa Pepin.

Samtalen kom deretter inn på vinmaking og vedlikehold av vinmarken. Pepin fortalte at de søker mer og mer i retning av biodynamisk drift av vinmarkene. Han understreket meget sterkt at for å lage god vin må man ha gode og sunne vinstokker. De bruker nå mer naturlig kompost og de sprøyter etter et rotasjonsprinsipp – bare to hektar vinmark hvert år. I likhet med Bonneau de Martray bruker man også her en ny metode for bekjempelse av utøy der det settes ut beholdere med hormoner i vinmarken som har til hensikt å skape «seksuell forvirring» hos insektene. Hva slags mikstur dette er aner jeg ikke, men hensikten er å forhindre at insektene legger egg. På denne måten håper man å unngå å sprøyte. Dette er en ny metode som det er knyttet forventninger til. Det er jo en litt mer vitenskapelig tilnærming til naturlig landbruk enn å grave ned hule bukkehorn med finmalt kvarts i, og den vil nok aldri vinne tilslutning hos den mer månesyke fløyen av biodynamiske vindyrkere. Det er imidlertid svært oppløftende at viljen til å drive landbruk etter mer naturlige prinsipper ser ut til å bli mer vanlig også blant vinprodusenter.

Det var også interessant å høre Pepins syn på nyplanting. Han mente det var tull å plante nye vinstokker inne mellom de gamle. Alt måtte plantes på en gang. Med bakgrunn i denne filosofien ble alle de gamle vinstokkene for produksjon av den sjeldne Musigny Blanc revet opp etter 1993-årgangen. Alt ble nyplantet i 1994, og vinen er foreløpig blitt deklassifisert til Bourgogne Blanc til og med 1998.

To timer gikk fort, Pepin skulle i et møte og vi skulle videre til Louis Jadot. Men før vi gikk unnskyldte han seg og forsvant ut et øyeblikk. Da han kom tilbake hadde han med seg en godt innpakket flaske som han ville vi skulle hygge oss med om kvelden. Det viste seg å være en flaske av ”Le Musigny Vieilles Vignes” 1989. Den ble drukket samme kveld hjemme i vår ”Gites”, og det var en utrolig flott vin. Elegant, innsmigrende dyp duft med rød frukt, toffee og hint av pepper og lær. Begynnende modning, men ennå ung. Lekkert sursøtt anslag på nesen. Dyp, silkemyk munnfølelse med enorm konsentrasjon og lengde – den satt i munnen i flere minutter. Det var et verdig punktum for et flott besøk.

Før vi gikk ble det også diskutert muligheten for presentasjon av Comte de Vogues viner i Bergen, slik at flere av klubbens medlemmer kunne få smake vinene. Siden denne epistelen skrives såpass lenge etter vårt besøk, er det hyggelig å konstatere at Jean-Luc Pepin faktisk kom til Bergen  i mai 2000. I mens tuslet vi fornøyde ut, og dro på leting etter Louis Jadot. Hva som skjedde der, og hvor mange som til slutt fant frem dit, det er en annen historie…