Muscadet lider av et dårlig rykte. Det sies at de store negociantene forsimpler vinen. På den annen siden har bøndene, de som leverer vinen, ikke investert særlig mye hverken i vinmark eller kjeller.
Renovasjonsbehovet er nå så stort at mange bønder ikke klarer å reise nødvendig kapital. Trolig vil vi i de nærmeste årene se en utvikling lik Champange, hvor bøndene leverer druer i stedet for vin til negociantene. De dårligste vinene vil gradvis forsvinner mens Muscadet ytterligere standardiseres og industrialiseres. Hvordan dette slår ut for et vinområde uten Champanges verdensrenome gjenstår å se!
Stort volum til lav pris er imidlertid ikke av nyere dato. Går vi noen hundre år tilbake i tid, kontrollerte Nante regionen all eksport fra Loire dalen. De favoriserte egen vin som kunne eksporteres billig i store kvanta mens vin fra innlandt ble taksert og derfor måtte være av bedre kvalitet for å forsvare de ekstra kostnadene.
Melon de Bourgogne er en robust drue som gir stor avkastning. Vinen er relativt nøytral aromatisk med en naturlig lav syre. For å kompensere for lav syre blir Muscadet ofte høstet før den er tilstrekkelig moden. CO2 kan også benyttes for å friske opp vinene (ref sur lie).
Etter hvert har man lokalt, hvor en god del Muscadet drikkes, blitt vant med denne typen vin. Fra en god produsent, passer slik vin utmerket til det lokale kystkjøkken. En varm sommerdag på terrassen med østers og Guy Bossards Gros Plant 97 (Folle Blanche) må være en behagelig opplevelse. Vinen er flott laget (ren og klar) med en betydelig syre (grønt eple i bakkant). På tross av sin enkle struktur, fasinerer den med sin renhet. Den lokale interessen for denne druen er imidlertid dalende og det er langt mellom slike strålende utgaver.
Men Guy Bossard på Domain d’Ecu og en håndfull andre vinprodusenter i Muscadet er ikke mest kjent for sine syrlige viner. De forsøker å gi «Muscadet druen» optimal modning for å nå en større konsentrasjon og evne til flaskelagring. Inspirert av vinpressen, viser nå amatører økende interesse for disse «elite» produsentene i Muscadet.
Guy Bossars Muscadet sur Lie 97 er en «blandingsvin» fra ulike parseller (55-60 Hl på ca 11 ha). Han tapper 3 ulike «versjoner» av denne vinen i takt med omsetningen. En kan derfor oppleve noe flaske variasjon. Kompleksiteten er ikke den helt store i den utgaven jeg får smake (siste tapning) men syren er avdempet og melon druen gir en viss fylde og rikhet som gjør den balansert og behagelig å drikke. Årgangene 95-97 har alle vært gode år i Loire mens 1998 byr på større utfordringer for produsentene.
HjerteT hopper litt med Cuvee Hermine d’Or (45hl på 3 ha). Her smaker jeg først «granit» utgaven i 97 versjon som i januar 99 fremdeles fremstår noe lukket men balansert med en flott fruktighet under, avdempet syre og en fedme som lover godt! Nese og smak minner meg om melon med grønne krydderurter. Jeg lot meg friste av tanken på en magnum i 2007.
98 utgaven, som er blitt forhåndstappet i begrenset opplag, virker pt mindre balansert og vanskelig å bedømme. Derimot imponerte 92 utgaven på tross av det generelt meget svake året (større avkastning). Vinen er sartere enn 97 men med en behagelig mineralitet og et petroleumspreg som minner om riesling. Hadde jeg bodd i Frankrike ville jeg kjøpt 6 flasker for terrassen i sommer.
Lokalt sier man at vinen «mersault» eller ligner en mersault med alderen (ref sin avstamning). Avsmaking av eldre Muscadet (7-8 år gamle) viser at kvalitets Muscadet med tiden kan utvikle seg mot noe som, etter min smak, ligner en god chablis. Når moden, passer de «lettere» utgavene til fisk i saus mens de «tyngre» kan kombineres med lyst kjøtt som kylling.
Lagret Muscadet bevarer imidlertid det friske preget som ofte karaktriserer viner fra Loire og således fremstår de som «unike» i sin stil. Samtidig er prisen lav, rundt 30 kroner hos produsent.
Fra 98 årgagen vil han skille Hermin d’Or i to cuveer, en «gneis» utgave og en «granit» utgave. Før har disse to versjonene blitt tappet etter hverandre under samme etikett. Idag vil du, alt etter når du kjøpte vinen, få den ene eller andre uten egentlig å vite det. Granit utviker seg langsommere og byr på større miniralitet.
Hans musserende vin Ludvik Hahn overrasker (60% Gros Plant, 20% Muscadet og 20% Pinot Noir)!. Litt tett, energisk mousse, ganske nøytral duft og smak men ren og sart med god harmoni i en frisk og tørr stil. Bossard ønsker å gir vinen litt større fedme men Chardonnay og Pinot Noir er vanskelig å dyrke i dette kalkfattige området. Dette var en frisk og morsom vin som hadde blitt kjøpt inn om kvoten hadde vært større enn 9 flasker.
Smakingen avsluttes med en «konfidensiell» VdP Jardin de France Cabernet Franc i 97 utgaven. En lekker sak reservert gode kunder; fargen minner om en god Beausjolais. Den har et delikat krydret CF preg i nese og munn med et bløtt men friskt og balansert anslag. En herlig sommervin. 98 utgaven er også teknisk godt laget men betydelig lettere i stil.