God Chablis

VinPosted by Jostein Alme Mon, December 07, 2009 15:20:58

Chablis Le Forest 2001, Dauvissat

Strågul farge. En del honning på duften like etter åpning. Hmm, men det er som forventet, årgangen er jo kjent for mye botrytis. Men med lufting erstattes honningen av et friskere aromabilde, mer sitrus, saltvann og mineralitet/østersskall. Hint av honning fortsatt, men bare som en komponent av en stadig mer kompleks duft. Fargen fikk også et tydelig grønnskjær etter hvert. God friskhet, flott syre og skikkelig grep i finish. God lengde. Stram og tørr. Fremstår som ung enda. Helt nydelig vin, ung, frisk og vital. Herlig flaske. Skikkelig snusevin. En svært mye bedre flaske enn Corton Charlemagne 2002 jeg postet om for en tid siden. Her var det friskhet og glede. Glad jeg har flere av denne.

Jeg har hatt litt blandede erfaringer med både Dauvissats viner og Chablis generelt de siste 2-3 årene, men i høst har det bare vært flotte flasker. Michels Vaudesir 2000, Fevres Clos 2004, Duplessis’ Clos 2000 og Raveneaus Blanchot 1996 har alle vært veldig gode. Friske og vitale, ikke tegn til oksidasjon i noen av dem. Min siste flaske av Dauvissats Forest 1998 tidligere i høst var også strålende god, essens av sjøvann, østers og alt det gode i moden Chablis, men ikke så mye honning. Er ikke så begeistret for honningpreget som ofte (alltid?) kommer i aldrende Chablis. En Chablis 2000, Tribut for noen uker siden hadde litt for mye av det, den var litt for ”gul” og gammel for meg. Kunsten er å ta dem før honningen tar dem.

Corton Charlemagne

VinPosted by Jostein Alme Mon, December 07, 2009 15:20:09

Corton Charlemagne 2002, Bonneau de Martray

13,5%, minst. Lys gul farge. Umiddelbart veldig fremtredende honningpreg på nesen, samt noe vanilje fra fortsatt uintegrert eik. Med lufting noe mer kompleksitet med sitrus, mandelmasse og kanskje litt mineralitet. Veldig ”gult” preg på aromaene, og honningpreget forblir det mest fremtredende elementet i duften utover kvelden. Vinen ble konsumert over 4-5 timer, så den hadde god tid til å åpne seg opp, men riktig kompleks ble den aldri. Rik vin med god lengde, men finishen er litt varm og sviende. Nå var ikke dette direkte dårlig, men jeg hadde forventet mye mer av en så merittert vin. Det gule honningpreget er ikke min favoritt. Vinen var ikke direkte oksidert, og den er jo i teorien langt fra moden enda. Kanskje det går seg til? Den rike fruktigheten/honningpreget kan kanskje ha noe med årgangen å gjøre?

Vel, vel, dette var kjellerens nest siste flaske sentralburgunder, og det er forsvinnende lite sannsynlig at det kommer flere der. Det er grenser for hvor mye risikosport jeg trenger å delta i.

Chianti

VinPosted by Jan Berger Henriksen Fri, October 09, 2009 21:46:37
Villa Cafaggio Chianti Classico 2000 155kr (21.11.2002)

Jeg er blitt litt bekymret for tilstanden på eldre italiensk vin, så jeg er begynt å drikke opp en del. Denne vinen har jeg 4 flasker igjen av, så det var på tide å prøve en flaske.
Vinen var dyp, knallrød, bare en liten aning orange i kanten. Duften var intens kirsebærfrukt. I munnen først frisk, rød frukt, og så etter litt kom tanniner og litt begynnende sekundære smaksaromaer (pepper, tobakk). I finish kommer også en liten bitterhet, men ganske kledelig. Den dominerende opplevelsen er imidlertid enda at vinen er ungdommelig, frisk og forførende. Her var det ingen grunn til bekymring, kun til begeistring.

Tre viner forrige helg

VinPosted by Gunnar Karlsen Wed, October 07, 2009 20:44:45

Her kommer et lite bidrag for å holde oppe aktiviteten her på bloggen:

Wagner Stempel – Weissburgunder Trocken 2008

Grønne epler på duft – minner om en tørr riesling. Sitruspreget og veldig høy syre. Jeg synes ikke vinen har frukt nok til å balansere dette. Dag 2 er duften mer avdempet, men en litt av friskheten har også forsvunnet. Vinen trenger matfølge, men jeg ville nok heller valgt en god tørr riesling.

Lequin-Colin Santenay Vielles Vignes 2006

Fin duft av mørke bær og litt krydder. Rustikk og stoffrik i munnen med tørr ettersmak. God vin, men ikke akkurat en elegant pinot noir.

Chateauneuf Crau de ma Mere 2001

Jeg liker også CndP. Denne var veldig bra – forrige flaske, i fjor, virket sliten, men det synes nå som flaskefeil. Kjølig frukt, med flott duft av blåbær, einer, litt krekling og krydder. Bra balanse, vinen har tross alt 14.5 % alkohol uten at det merkes. Virker fremdeles ung og bør vel kunne ligge en stund ennå. Siste glasset etter tre dager i kjøleskapet med kork: Virker mer moden på duft, men fremdeles tett og fin. Lang tørr ettersmak.

Noen vårviner!

VinPosted by Odd Rydland Thu, October 01, 2009 18:59:52

Etter et langt fravær fra bloggen får jeg gjøre det godt igjen med å poste noen eldre slengere, denne er fra mars 2009.

Fredag: En superpositiv overraskelse – dvs vinen var slik den skulle være: Matrot Meursault Perrieres 99, en produsent og ikke minst en årgang som har slitt med preoksyderingsstempelet. Men denne vinen var rett og slett fabelaktig, laserpresis (mer Puligny enn Meursault i stilen) men likevel helt i balanse og drikkevennlig, og særdeles kompleks med innslag av blomster og vanilje. Ikke noe fedme eller smørtull og de røffe 99-syrene var under full kontroll. Rett og slett en fabelaktig vin som holdt godt i glass og flaske ut over hele kvelden og som jeg vel har en til av. Hvorfor er ikke alle slik – da hadde fristelsen til å etterfylle kjelleren med hvite burgundere vært der.

Lørdag: Chateauneuf Crau de Ma Mere 2000. Jeg tør innrømme det, jeg liker Chateauneuf. I hvert fall noen av de, når årgangene ikke er for varme og produsenten har litt disiplin. Dette er en varm årgang men vinen var bra i balanse, ganske lett i stilen og egentlig tror jeg på topp nå. Ingen kølle, men behagelig krydret og en god match til en biff med fløtepoteter. Vant seg med en del lufting så den har nok enda noe å gå på.

Begge disse vinene var utmerkete nå og en bekreftelse av at det er lurt å bruke kjelleren litt og ikke bare dra inn ferskvare fra polet…..

Søndag: Trimbach Gewurz 06. En vin jeg av og til drikker, Gewurz er morsomt av og til og Trimbach lar aldri dette bli til den suppa som andre av og til gjør. Råtten årgang, bokstavelig talt, og dette er ingen stayer åpenbart (og den var heller ikke hentet fra lagringskjelleren men var en slenger fra juleinnkjøpene), rikere enn vanlig men Trimbach har dette under brukbart kontroll. OK vin og ei greit avbrekk fra Chablisdrikkingen (har hatt et par superbe 02ere fra Chablisienne i den senere tid, særlig Montmains 02 var imponerende).

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post68

Posted by Jostein Alme Fri, October 02, 2009 19:54:27

At Tribut var bra er gledelig, jeg har en urørt sixpack av Beauroy 2002 fortsatt. Jeg har hatt mange gode flasker Chablis i sommer. Min siste flaske av Dauvissats Forest 1998 for noene uker siden var helt nydelig. Fullmoden, honning, østers, sjø. Full pakke. Raveneau, Duplessis og Fevre har også levert varene i det siste. Chablis er fortsatt morsomt, ja. Jeg ser ikke veldig mørkt på at jeg har en del Chablis i kjelleren. Tvert i mot.

Polet i Fyllingsdalen har fortsatt 12 flasker av Tributs Chablis 2006, men disse flaskene har nok stått og kokt der i et år nå. Bedre å vente på 2007.

Franske og italienske helgeviner

VinPosted by Odd Rydland Thu, October 01, 2009 18:53:54

Fra en høstvåt septemberhelg:

Burgaud Cote-Rotie 2000. En slank og elegant Cote-Rotie med merkbar Syrah-blod, men uten den aromatiske kompleksitet som de aller beste har. En middels årgang som kanskje fortsatt er for ung, flott og stilig munnfølelse med fine syrer og heller ikke sjenerende tannisk. Bra vin som mangler det aller siste. Syrah trenger vanligvis mye tid for å gi lagringsaromatisk kompleksitet, og etter min erfaring fortsetter mange viner å være primære…Det skjer lite med de – er dette en slik?

Le Boncie Chianti Classico Le Trame 2006. DN skrøt av denne, en ukjnet produsent for meg og da måtte jeg prøve. En meget konsentrert, fokusert, syrlig og elegant Chianti som selvsagt enda er helt primær. Svarte kirsebær, urter og mineraler. Har to til som skal lagres. Men godt nå også.

Tribut Chablis Premier Cru Beauroy 02. Dette var likevel helgens vin. Hvalpefettet som preger mange 02ere er nå borte og her har vi begynnende modning. Klassisk Chablis, mineraler, et hint av sitrus, stofflig tekstur i munnen med mange lag av frukt og stein, super lengde og kjølig kald og salt sjø i bøtter og spann. Fabelaktig vin som minner meg om at Chablis fortsatt er min favoritt hvitvin. Har heldigvis en brukbar stasj av Tribut 02, men har ikke kjøpt noe Tribut siden det; kanskje på tide å gjøre noe med det fra 2007?

Enda noen viner

VinPosted by Jostein Alme Thu, October 01, 2009 03:30:39

Enkircher Ellergrub Riesling Kabinett 2007, Weiser-Künstler

Konstantin Weiser og Alexandra Künstler er nybegynnere som vinprodusenter i Mosel. De hadde sin første årgang i 2005, men nevnes allerede nå sammen med Daniel Vollenweider som kommende stjerner. De holder til i Traben-Trarbach, et par mil nedstrøms fra Bernkastel. Som Vollenweider hadde de ikke penger til parseller i det som i dag er de mest berømte vinmarkene i Mosel. I stedet skaffet de seg land omkring Traben-Trarbach, som for hundre år siden var en av de viktigste byene i Mosel, og vinmarkene omkring den var svært høyt rangerte i 1897-rangeringen. Slik er det ikke i dag. Men nettopp derfor er det mulig å finne vinmarker med opptil hundre år gamle upodede vinstokker, og det er slike parseller Weiser-Künstler nå arbeider med. De lager vin fra Enkircher Ellergrub, Enkircher Zeppwingert og Trabener Gaispfad, totalt 2,5ha. Produksjonen er liten, og vinene er allerede svært etterspurte. Økologisk, naturlig gjær.

Kjøpte en sixpack av denne i sin tid, og har drukket to til nå. 7,5%. En lett, slank, kjølig og forførende riesling, en klassisk kabinett. Fin duft – floral, hvit frukt, våt stein. Allerede kompleks duft. Smaken er lett, men med svært god lengde. Tydelig sødme, men den avslutter friskt, inviterer til en ny slurk umiddelbart! Den har en flott ”vinøsitet” som ikke alltid er til stede i mindre seriøse Moselviner. Dette minner meg en god del om J.J. Prüm sine 2007ere. Den drikker flott nå, men vil helt sikkert lagre i minst 10 år, hvis man klarer å holde fingrene fra fatet så lenge!

Weiser-Künstler er en produsent jeg gjerne følger i flere årganger. Forhåpentligvis får importøren tak i noe 2008 også, men det rapporteres at de allerede er utsolgt på døren.

Coing St. Fiacre Grande Cuvée Saint Hilaire 1996, Ch. du Coing de Saint Fiacre

Denne vinen har jeg smakt/drukket 6-7 ganger nå, og den fortsetter å være litt ujevn. Et par flasker har vært litt urene, med et preg av våt papp, mens andre har vært helt strålende. Denne gangen var den ren og klar, men den viste aldri noen stor kompleksitet. God kork. Fremstod nærmest primær, med kjølig fruktighet mot melon/hvit fersken/sitrus. Hint av sjø, mineraler, kanskje mandelmasse. Lett, elegant smak, med frisk, syrlig avslutning. Tror nesten denne flasken kunne trengt noen år til. Vel, vel. Jeg har flere, så de skal få ligge. Husker godt en flaske 1989 av denne for et par år siden, fantastisk vin.

Noen viner

VinPosted by Jostein Alme Tue, September 22, 2009 21:02:18

Cote Chalonnaise «La Diogne» 2006, A.P. Villaine: Dette var en strålende vin, svært flott pinotfrukt. Intens og flott vin med massevis av «indre styrke». Fjærlett, men samtidig intens og lang. Fersk, men verdt å drikke likevel. Dette er hans enkleste røde, tror jeg. Gleder meg til min sixpack av Mercureyen hans. Men den skal få ligge en stund. «Fattigmanns Romanee Conti». Jeg tar heller en kasse av denne fremfor en flaske La Tache eller noe sånt. Nuvel.

Cornas 1996, Clape: Perfekt kork. Veldig mørk farge, egentlig lite modning, dyp frukt, veldig sursøtt preg, treverk, medisinalt, ørlite volatilt. Ville gått rett på Italia, ikke Syrah. Voldsomt syrlig smak. 1996 fornekter seg ikke. Den var litt ugenerøs, ble aldri helt sjarmert av denne vinen. Det sursøte preget var litt for utpreget. Tydelig modning på duft, men frukten holdt i mange timer. Ikke veldig tydelig syrahpreg, synes jeg. Veldig lite blod, grønne oliven og de greiene der som jeg liker så godt. Usikker på hvor denne befinner seg på modningskurven. Har flere, lar dem ligge litt til.

Og så Trimbachs vanlige Riesling 2007, svært flott vin i Trimbachs stil. Sitrus, stein, en anelse petro og den fine druefrukten som jeg liker så godt, og som er så typisk Alsace. Her er det lite av den litt aggressive primærfrukten som preger mange tyske tørre i 2007. Denne er også blodfersk, og jeg er overbevist om at dette kan lagres med godt resultat. 2007 en knallårgang i Alsace??

Viner fra Marché

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sun, August 09, 2009 22:24:49
Som en forberedelse til høstens sykkeltur i Italia, fant jeg ut at jeg skulle teste det beste jeg fant av viner fra Marché, både røde og hvite.
De hvite er stort sett alle basert på Verdicchio-druen, stort sett alene. De røde er er enten den locale Lacrima-druen eller viner basert på Montepulciano og/eller Sangiovese. For de røde, så er trenden at det blir stadig mer Montepulciano og mindre andel Sangiovese.

Det er neppe stor tvil om at de beste vinene fra Marché er de hvite. De beste verdicchio-vinene er blant Italias beste hvitviner. Her i Norge har Tralivio og Sartarelli lenge vært å få, men i år er en hel rekke andre produsenter blitt tilgjengelig for første gang. Verdicchio kommer fra to områder: Verdicchio dei Castelli di Jesi og Verdicchio di Matelica fra et mindre og høyereliggende område enn Jesi.

Vinene:

#10473 Garofoli Podium Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico Superiore 2006 kr. 169
Floral duft, hvit asparges og tropisk duft på nese. Fyldig, tildels litt het munnfølelse (14% alkohol), men flott balanse og konsentrasjon med smak av tropisk frukt. Elegant. Første gang jeg prøvde var den litt varm (12-14gr), andre gang godt avkjølt. Det dempet det varme inntrykket av alkoholen. Svært godt kjøp. Beste Jesi-vin.

#80198 La Monacesca Mirum Verdicchio di Matelica 2006 kr. 199.90
Floral og fruktig nese (litt mer eple, tropisk frukt) og middelhavslyng (rosmarin, fennikkel, anis). Utrolig frisk, balansert fin smak i munnen. Stor fylde (også denne viner 14% alkohol), men er mindre merkbart her. Fin syre og lang ettersmak. Skal du bare prøve en verdicchio, så er dette vinen å prøve, selv om den er noe dyrere enn Podium. En prototypsik Verdicchio?

#57488 Belisario Cambrugiano Verdicchio di Matelica Riserva 2005 kr 170
Floral, krydret nese med tropisk frukt. Fin fylde, balansert lang smak. Tropisk frukt. Har prøvd tre flasker av denne og med litt variabelt resultat. Siste flaske var veldig bra, men de to første likte jeg noe mindre. Spesielt flaske nr. to hadde noe lett medisinsk over seg. Dette er en av de eldste riservaene og regnes normalt å være veldig bra. Tror 2005 er et litt svakere år for denne vinen.

Kjøpte også Colonnarras Cuprese kr. 112, men den har jeg ikke fått testet enda. Andre interessante produsenter er f.eks. Bucci, Ronchi og de før nevte Tralivio og Sartarelli.

————
Bland rødvinene er det tre områder som skiller seg ut: Rosso Conero, Rosso Piceno og Lacrima di Morro d’Alba. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke med meg noen Rosso Conero-viner. Fattoria le Terrazze er en kjent produsent som har masse viner i polliseten. Har drukket noen av dem hos kjente, men har ikke falt for dem.

Rosso Conero har alltid vært dominert av Montepulciano, enten alene eller i mix med både internasjonale eller lokale druer. Rosso Piceno var tidligere minst 50% Sangiovese, men får nå en stadig større andel Montepluciano (70-80%). Lacrima di Morro d’Alba er 100% Lacrima.
Jeg må innrømme at jeg ikke falt for noen av disse vinene, men det kan være mine fordommer. Sykkelturen får vise om de kommer bedre til rette i sitt opprinnelige miljø. Pr. idag synes jeg de er litt tørre (eik?), kraftige, men mangler litt klar frukt og kan ikke forsvare pris på 200kr+.

#50657 Luigi Giusti Rubbjano Lacrima di Morro d’Alba Riserva 2005 kr 220
Spesiell duft, noe floralt (roseblader), ost, krydret, noe røykpreg eller eik. Noe duft av mørke bær eller moreller. I munnen var den ganske balansert, men litt tørr. Jeg er usikker på om den har vært lagret på eik. Det føles slik. Mangler litt frukt. Det hadde vært morsomt å prøve en yngre utgave. Som det er er den ikke verdt 220kr. Polet anbefaler lengre lagring.

#50656 Luigi Giusti Lacrima di Morro d’Alba 2006 149.90
Standardversjonen. Giusti er en av toppprodusentene av Lacrima. Kamferdrops, røde bær og arabisk krydder på nese. Noe fruktig som jeg vakler mellom å beskrive som marmelade eller limoncello, samt noe floralt. Lett og frisk smak i munnen, men med en litt kort, tørr finish. Absolutt ikke en kosevin, men den var grei til litt mat.

#44466 Saladini Pilastri Rosso Piceno Superiore Montetinello 2006 kr. 147
50/50 Montepulciano og Sangiovese. Ganske tørr nese, blekkhus. Jeg synes vinen virker eiket, men vet det ikke. Den er tørr i munnen også og jeg finner ingen frukt. Dette er en enkeltvinmarksvin, av 30år gamle Montepulciano-vinstokker. Produksjonen er økologisk. Jeg er skuffet, men det er mulig det er ting her jeg ikke forstår.

#46746 Saladini Pilastri Rosso Piceno Piediprato 2006 kr. 149
70/30 Montepulciano og Sangiovese. Røde bær og litt rustikk nese. Merkbare tanniner, en litt endimensjonel, rustikk munnfølelse, grei ettersmak. Jeg synes heller ikke denne vinen gir så mye, men Pilastri skal være en toppprodusent av disse vinene.

Målestokken min for italienske, røde viner er jo Chianti- og Barolo-viner, samt Nerello-viner fra Sicilia. Kanskje disse vinene blir for kraftige?

• Comments(3)http://blogg.vitisbergensis.com/#post64

Posted by Jan Berger Henriksen Mon, October 05, 2009 10:13:53

Le Marche September 2009 del III

Neon avsluttende kommentarer.

Etter litt leting fant jeg det originale smaksnotatet om Sartorelli Balciana:
Kraftig gul farge. Estremt aromatisk duft, tropisk frukt, ananas, honning. Duften er fenomenal! Fyldig frukt i munnen, masse syre, men alkoholen blir påtrengende og dominerende. Masse tropisk frukt og honning også i munnen. Ettersmaken er lang, men lett brennende.

Det er klart at et område som Le Marche også har sine passito-viner og sin grappa. Det6 ble imidlertid lite anledning til å smake disse. Jeg kjøpte med meg hjem to passito-viner av Belisario, hvorav den ene ble anbefalt at enoteket i Matelica. Dessertvin iblandet honning skal være en lokal spesialietet.

Jeg fikk smakt en passito-vin av Umano Rochi:
Umano Ronchi Maximo
Gylden gul farge. PÅ nesen duft av appelsin og sitrusfrukt. Fin syre, appelsinfrukt i munnen, flott sødme, men litt kort ettersmak. En enkel, rett fram dessertvin.

Jeg har langt fra fått smake alle de beste produsenter, men ganske mange. Blant de som mangler er Villa Bucci kanskje den fremste. En annen gang kanskje. Det er i hvert fall klart at i Verdicchio har Le Marche-regionen en av Italias best og mest særegne hvitviner. Og er de heldig så vil Pecorino-druen gi dem nok en spesiell vin. Fremskrittet i vinproduksjon synes å være betydelig og aktiviteten høy med stor vekt på å fremme kvalitetsproduksjon. Et eget sensorisk panel smaker all vin. I 2009 ble det også gitt ut en egne bok over de frmste produsentene – den omtaler 170 stk!

Posted by Jan Berger Henriksen Sun, October 04, 2009 21:55:41

Le Marche September 2009 del II: Matelica og Jesi

På veien har jeg prøvd Collestefano:
Collestefano Verdicchio di Matelica 2008 13% Alc, €11
Lys, strågul farve. Floral duft med ferskenfrukt. Frisk og lett i munnen, med god balanse, men enklere enn de beste verdicchioene jeg har smakt. Den mangler m.a. den fremtredende macchia-smake som f.eks. preger Mirum.

I Matelica fikk jeg prøve Bisci sin Verdicchio:
Bisci Verdichio di Matelica 2008 12.5% Alc, €14
Kraftig gul farve med grønnskjær. Aromatisk og floral duft, urtepregf (macchia). I munnen er vinen fyldig med masse aroma. Fruktsmak av eple og tropiske frukter. Lang ettersmak med et lite snev av bitterhet.

Ian D’Agata i Tanzer ratings har ratet begge disse vinene, Collestefano riktignok i 2007. Hans vurdering er omvendt av min. Må innrømme at jeg ikke klarer å «lese» så mange smaker inn i en vin som det han klarer. Hovedinntrykket mitt er likefullt at Collestafano er en enklere vin som jeg synes manglwer noe av den kompleksiteten som jeg synes de beste Matelica-verdicchioene har.

Noen dager seinere er vi kommet til Jesi. I Matelica hadde vi maks uflaks og ankom søndag ettermiddag da stedets enetoca var stengt og de hooldt selvsagt også stengt mandagen. I Jesi var enoteca’en ikkie bare åpen, men de hadde et veldig godt tilbud med vinsmaking for en rimelig penge. Litt å spise fikk man også. Og vinkelner var raus med la oss smake mange viner da hun skjønte vi var både interessert og klarte å snakke italiensk med henne. Smakte båd en Offida-vin av Passerina-druen og en liten Jesi vs Matelica-smaking.

Poderi Capecci San Savina Offina Passerina Tufilla 2008 12.5% Alc
Farve er lys gul. Duften litt ubestemmelig, floral/gress? Frisk og god smak med en distinkt druesmak som jeg ikke tror alle vil like. Vinen er ganske enkel og jeg tror ikke druen kan n¨å oppe til samme nivå som Pecorino-druen. Produsenten holder til litt utenfor Offida-områdset, så strengt tatt er vinen en IGT.vin.

Vi fikk små prøvesmaker av to andre Passerina-viner, uten at noen fremhevet seg.

Vinkelneren fikk også velge ut to Verdicchio-viner av mindre kjente produsenter, siden vi allerede hadde prøvd mange av de mest kjente. Hun vlagte viner fra 2007 fra to små produsenter. Hun mente at en av hovedforskjellene mellom Jesi og Matelica er at Matelica er et tørrere område og at dette også kommer til uttrykk i vinene.

Borgo Paglianetto Verdicchio Di Matelica Petrara (?) 2007 13% Alc ingen eik.
Lys frave. Floral duft med et klart honningstreif. I munnen frisk, mineralsk og også her et litt bittert streif finish. En super vin.

Ripa Marchetti Verdicchi dei Castelkli di Jesi Superiore 2007 13.5% Alc
Mørkere gul farve. Kraftig duft av sydfrukt. Kraftig, aromatisk smak. Vinen ble opplevd som litt endimensjonal i sitt fruktpreg. Kanksje ville denne vinen vinne seg ved å få noen flere års lagring? Her og nå virket den ikke godt integrert.

Så denne matchen var en nokså grei borteseier til Matelica.

Jeg fikk i ulike sammenhenger også smake en del andre Verdicchio-viner:
Zaccagnini Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico 12.5% Alc.
Denne var husets vin på en god restaurant i Jesi. Frisk og enkel, men det var ikke stedet for å mase mye med smaksnotater.
Samme sted hadde også en Rosso Conero av Zaccagnini som sin røde husvin.

Til slutt, så fikk jeg også drukket Sartarelli sin topp-verdicchio:
Sartarelli Verdicchio dei Castelli di Jesi Superiore Contrada Balciana 2007 15.5% Alc €33 (på restaurant)
Duften fra denne vinen nærmest hoppet ut av flasken alt fra da vinkelneren åpnet den. Den var svær, intens floral og alt som finnes av tropefrukt. I munnen var den også uhyre kompleks, mineralsk og med masse syre. Når jeg ikke helt klarer å bli panegyrisk, så er det pga. alkoholnivået. Ingen tvil om at det svei på tungen og ble ganske dominerende i finsih. Det store spørsmålet for meg er om denne vinen vil bli bedre integrert med noen års lagring? Å få smakt noen eldre årganger av denne vinen må være spennende. Duften aleine gjorde dette til en stor opplevelse. Uansett den beste Jesi-vinen jeg har smakt.

Det ble også smakt noen flere røde Marche-viner, men stort sett skjønte jeg lite av dem. Ingen nevnt, ingen glemt.

Posted by Jan Berger Henriksen Mon, September 14, 2009 10:28:17

Le Marche September 2009

Nå er jeg kommet fram til Le Marche og Matèlica. På veien har jeg også bladd i Tanzer Ratings av Ian D’Agata. Jeg er fortsatt begeistret for hvite Marche-viner og skjønner lite av de røde.

Om Tanzer-ratings: Det er vanskelig å forstå at de overhodet ikke har ratet viner fra Cantina Bellisario og La Monacesca. Mirum 2006 fra La Monacesca fremstår stadig klarere som en toppvin. Tanzer har ratet Verdicchio di Matèlica 2007 fra Collestefano til 93 poeng og det er en mye enklere vin.

Jeg har også hatt anledning til å prøve en vin laget av 100% Pecorino (!druen og ikke osten ) og det var en kjempeoverraskelse. DOC Offida hvis jeg ikke misforstår:
Offida Pecorino 2005 Mastio fra Ascoli Piceno
Ravgul farve, parfymert, moden sydfrukt på farve og en frisk, kraftig smak med en del restsødme (ble tydligere da den ble varmet opp) Har ikke notert det, men tror den hav oppe i 14.5% alkohol. Ikke veldig mye syre, men nok til å takle så variert mat som salume misti og en kraftig pastarett med tartufi.

Idag er planen å besøke La Monacesca, Bellisario og et par andre produsenter hvis jeg får anledning. Men det skal sykles også.

Viner i mai

VinPosted by Jostein Alme Fri, July 03, 2009 14:13:45

Hallo!! Er det noen der??

Det har vært veldig stille her i det siste. Vel, vel. Her er noen enkle inntrykk fra viner drukket i løpet av mai.

Escherndorfer Lump Sylvaner Spatlese Trocken 2007, Horst Sauer

13%. Nokså dyp gul, rik duft, fikk assosiasjoner til Alsace, Tydelig druepreg på frukt. Også fersken, grapefrukt, tropisk, men likevel kjølig. Masse mineraler, mot steinrøyk. Litt bittert preg, til og med på duft. Et lite drag av petro? Rik smak, litt bitter finish, masse stoff. Kan minne litt om Pinot Gris? Viskositet som fikk meg til å tenke Trimbach. Påfallende bitterhet i finish. Flott mineralitet. Opplagt seriøs vin. Matvin. Dag to: Strammere og mindre oppulent, veldig god fortsatt. Bitterheten tydelig enda. Interessant vin fra et interessant område.

Escherndorfer Lump Riesling Kabinett 2007, Horst Sauer

Ikke detaljerte notater på denne. Det var en bra vin, men ble ikke helt overbevist. Den manglet litt mineralitet og særpreg. Litt kjedelig. Sylvaneren var langt mer interessant. Den hadde mer stuffing. Mulig den ikke fikk fortjent oppmerksomhet, den ble delvis drukket utendørs, aldri en bra ide hvis man skal få med seg nyanser i en vin.

Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Spatlese 2000, Fritz Haag

7%. Kanskje den verste årgangen i Mosel de siste 20 årene, i oversikter anbefales man å drikke sine 2000ere hvis man har noen. Nu vel, denne var helt primært lys med et vakkert grønnskjær og fortsatt svakt perlende. Duften frisk og ren, eple, lys fersken, drue, hint av petro og ikke minst våt stein. Nydelig og kompleks. Smaken svakt søtlig med brukbar lengde, muligens litt manko på syre? Flott vin som bare ble finere utover kvelden. Skikkelig snusevin. Har to flasker til, de skal få mer tid, for denne var fortsatt pur ung. Viser nok en gang at det er produsenten som er viktig, ikke årgangen. Virkelig gode produsenter lager stort sett god vin hvert år.

Chablis Montee de Tonnerre 1998, Louis Michel

Tydelig gul på farge, men med flott grønnskjær. Åpner med mye honning på duft. Dette gir seg noe med luft, og blir mer kompleks med innslag av sjø og mineraler. Ble fin utover kvelden, og var noe mindre fullmoden og monotont honningpreget enn en annen flaske for 3-4 uker siden. Denne vinen har modnet fortere enn jeg trodde den skulle. Dette var min siste flaske, og det var vel kanskje greit.

Jeg lurer litt på dette honning/smørmaltpreget. Liker det ikke når det blir for dominerende. Er dette «endestoppet» for Chablis, eller erstattes honningpreget med noe annet ved videre lagring? Jeg har dessverre liten erfaring med Chablis eldre enn 10 år.

Zeltinger Schlossberg Riesling Spatlese 2001, Selbach-Oster

9,5%. Denne var veldig primær fortsatt, eple/ferskenpreget med brukbart med underliggende mineralitet. Men fortsatt mye babyfett. Tydelig sødme. Ble mer kompleks med lufting, men dette var nok for tidlig. Manglet litt på å være stor vin. Har enda til gode å smake noe som overbeviser meg om at Selbach-Oster er fast på A-laget. Det er bra, men mangler laserpresisjonen til f.eks en Fritz Haag.

Lei Leitz

VinPosted by Jostein Alme Thu, October 16, 2008 08:24:58

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben Riesling Trocken 2006

Samme historien som med 2005eren. Strågul, eplemos på duft og grapefrukt på smak. Zero mineralitet. Bitter avslutning, mangler vitalitet og friskhet. Ikke så dårlig som 2005 enda, men den er helt klart på feil kurs. For 5-6 måneder siden var den friskere. Drikk opp raskt. Her går det fort nedover bakken.

Skandale på haugen. Lei(tz) viner igjen.

VinPosted by Christian Mon, October 13, 2008 20:52:12

Josef Leitz har gjort det igjen. Han har skuffet meg med en rekke dårlige og direkte ringe viner, men nå er det slutt. Jeg har kjøpt min siste flaske fra Leitz. Dere er hermed advart!

Berg Schlossberg Trocken 2005

Helt flatt, svag eplemos, blomster, svag syre, kort og veldig skuffende!!!!

Berg Rottland Spätlese Trocken 2005

Helt flatt, ørlite eplemos, syren er helt vekk, kort, gone på bare 3år!!!!, nei dette er lavmål.

Berg Schlossberg Trocken 2006

Først mineraler, epler, blomster, er det håp om bare en middelmådig riesling opplevelse denne gangen. Aber nein…. en kvalme honningdunst overtar helt styringen og ødelegger vinen. Neste dag er den helt flatt og borte vekk. Leitz burde tvinges til å drikke det her selv.

• Comments(3)http://blogg.vitisbergensis.com/#post61

Posted by Ole Martin Skilleås Wed, December 17, 2008 21:11:01

Jeg har de samme erfaringer som dere med Leitz, men har ikke kommet i gang med oppdrikkingen ennå. På den annen side: edikk skal man jo også ha i huset.

Men seriøst: det er alltid en fare for at man trekker konklusjonene lengre enn erfaringene gir grunnlag for. Ikke alt av tørr tysk vin er like ille. Schloss Johannisberger Riesling Spätlese 2001 var det mange av oss som var imponert over da den kom, men alle med fartstid sa: drikk opp! Jeg gjemte et par av mine til for et år siden. Da var de tidligere så brutalt syrlige vinene åpnet seg opp. Floral, kniplingaktig i strukturen, duft/smak av oljete appelsiner. Deilig – og langt fra noe syremonster.

Ikke tror jeg Leitz vil gå samme veien, men jeg har nå ikke gitt opp tørre tyskere på generelt grunnlag. Tvert i mot.

Posted by Christian Wed, October 15, 2008 14:41:11

Ja det var veldig ille. Sjovt at du nevner det, jeg hadde faktisk først tenk meg å kalde overskriften «keiserens nye klær». Nå har jeg roet meg litt. Er nettopp sluppet av med mine Kaisersteinfels 07 på polet så må 05 brukes i risottoen. Jeg mener at Leitz’s har fått alt for mye skryt i forhold til kvaliteten. En riesling bør holde mer enn 3 år på det prisniveau som Kaisersteinfels og Schlossberg befinner seg på.

Dine betraktninger om tør riesling tror jeg på. Sett at en annen oppskryt helt Würtz og Keller sine tørre også har problemer. De er ferskvare som ikke skal lagres. Viktig at forbrukerne gjøres oppmerksom på det! Ellers er det mange som blir veldig skuffet om et par år når de tror de skal i gang med godsakerne, men får en fin vineddik i stedet for.

Posted by Jostein Alme Wed, October 15, 2008 06:35:05

Dette var ille! Gleder meg ikke til å prøve Kaisersteinfels 2005 og 2003. Men det må gjøres – n oen må fortelle at kongen faktisk er naken!

Leitz har jo fått veldig mye (ufortjent?) skryt i Norge. Det blir fremhevet av noen at det har han også fått i utlandet. Men det jeg har sett av god omtale på nettet har stort sett vært for viner med restsødme. Og det er en helt annen skål.

De aller fleste tørre viner som lages i Tyskland er ment å drikkes i løpet av noen måneder. Jeg tror også Leitz sine viner er laget på denne måten. Det bør vel kanskje forbrukerne gjøres oppmerksomme på? Jeg tror det er flere udetonerte «bomber» blant alle de utallige tørre tyske vinene som hauses opp for tiden. Nuvel. Jeg kjøper dem ikke.

Noen viner til

VinPosted by Andre Mon, October 13, 2008 19:55:40

Ah… endelig!

… en flaske Corton Charlemagne 96 fra Bonneau som ikke var ødelagt. Men for en vin!! Ennå ung men gav en fantastisk opplevelse. Stålbjelke i silkehanske: stram, bøtter av mineralitet, ikke sjøaktig (ennå?), laaang ettersmak. Bare så synd at de 3 første gikk i vasken…

Leoville Barton 1990

Moden, elegant og delikat. Passet perfekt til indrefillet av lam. Slank for årgangen selv om årgangen ikke fornekter seg.

Buehler Vineyards CS 2005 (Napa)

Flott vin men.. Den søtladne stilen hadde passet bedre til pepperstek enn lam. Ble veldig autrert mot Leovillen.

Domaine Tempier 2005, Bandol

Flott vin i stram europeisk stil. Ikke en power play. Her var det mer eleganse men trenger opp mot 10 år for å fremstå moden (selv om kan drikkes nå allerede).

Så en liten obs obs..

Gew SGN 1/2 flaske fra Hugel årgang 2000

Dette er en stor gew som fremdeles selges på polet til 2/3 av europeisk pris. Vinen vil utvikle seg i opp mot 10 år til. Den er elegant for GEW med flott struktur og balanse. Toppers til Munster ost eller foran peisen.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post60

Posted by Jostein Alme Thu, October 16, 2008 13:29:08

André,

finner en halvflaske med Gew Vendange Tardive 2000, ikke SGN fra Hugel til 223 kroner i listene. Er det den du mener? Høres spennende ut.

Noen viner

VinPosted by Jostein Alme Mon, October 13, 2008 08:41:31

Chablis 1ere Cru ”Le Forest” 1999, Dauvissat

Flaske kjøpt i Paris i 2001. Gul lakk-kapsel. Fin, tørr kork. Lys farge, fint grønnskjær. Svært flott, ingen tegn til oksydasjon. Hint av smørmalt i starten, så sjøbunn, lime, ”østers” osv. Flott lengde, frisk og vital. Ung og sprek vin. Tålte veldig fint lufting hele kvelden. Min siste flaske Dauvissat 1999, og den klart beste. Flasker kjøpt i Paris (med lakk-kapsel) har vært flotte. ”De norske” flaskene har vært svært ujevne, fra OK til fullstendig oksiderte. Muligens forskjellige tapninger her. Det sies jo at Dauvissat sender ut en tapning om våren og en om høsten. Så vidt jeg vet er alltid flaskene i det norske markedet fra høsttappingen.

Blanc de Blancs 1996, Agrapart

Denne har vært litt varierende, men nå var den flott. Lys farge, tydelig grønnskjær. Eplepreget i starten, så mer kompleks, lime, mineraler. Ungdommelig og frisk, stram, smal, syrlig og knasende tørr. Oppløftende god.

Jean Lallement Grand Cru Brut Reserve

Denne var litt dypere i fargen, også svært eplepreget i starten, hint av melne epler. Men den strammet seg opp og ble veldig fin. Rikere stil enn Agrapart. Det er vel en del Pinot i denne, vil jeg tro. Men flott nerve og friskhet. Svær vin, men flott balanse og tørr, fin avslutning. Vet ikke hvilke årganger denne tappingen består av. Drikker gjerne den igjen.

Chateauneuf-du-Pape Cuvée des Cadettes 1999, Château La Nerthe

Mørk og tett farge, frisk og ungdommelig frukt, modne moreller/kirsebær, kanskje litt blåplommer. Krydret preg, men også en god del uintegrert eik. Svær vin, men likevel god balanse. Ikke for varm, god og frisk avslutning. Moderne stil, denne trenger en god del mer kjellertid for å integrere eiken og utvikle sekundæraromaer. Flott og lovende vin som passet godt til en kraftig Cassoulet.

Domaine Chevalier 1996

Rød. Grovt tilfelle av barnerov her. Svært dyp farge. Primær, overraskende søtlig frukt, tobakk, treverk og svært mye uintegrert eik. Veldig mye stoff her, meget intens smak. Balansen tvilsom nå, men denne trenger ti år til i kjelleren, og vil sikkert bli veldig bra.

Chassagne Montrachet « Les Morgeots » 1999, Ramonet

Dyp strågul farge, svidd fyrstikk på duft, voldsomt eikepreg. Hva er vitsen med å kvele sannsynligvis godt druemateriale på denne måten? Bak sagbruket var det mulig å ane en vin også, men tror denne var på vei ned. Jeg mener den hadde et hint av oksidasjon under all eiken. Andre liker denne vinstilen bedre enn meg. Nuvel.

Savennieres Clos du Papillon 1999, Domaine Baumard

Denne flasken hadde et lite hint av kork, men det var likevel mulig å få med seg at vinen fortsatt er vital. For noen år siden var den litt ”fleskete”, nå har den strammet seg kraftig opp. Lys farge, flott grønnskjær, kjølig, litt ”grønn” duft også, lanolinsk/oljet munnfølelse, frisk og syrlig finish. Denne lever i beste velgående, ingen hast.

To tyskere

VinPosted by Jostein Alme Fri, October 10, 2008 08:57:47

Brauneberger Juffer-Sonnenuhr Riesling Spätlese 2007, Fritz Haag

7,5%. Lys farge, tydelig grønnskjær. Intens duft, tydelig sødme. Fersken, bakte epler, lime, skifermineralitet, noe krydret preg. Litt mer ”eksotisk/tropisk” nese enn vanlig? Eple og mineralitet dominerer mer med lufting. Rikelig med sødme på smaken også, men usedvanlig flott syre som ordner opp. Stor lengde og vitalitet. Ren og glassklar, ”regnvann”, som er en vanlig assosiasjon for meg på denne vinen. Har kjøpt den fast siden 1997-årgangen, og dette må være en av de aller beste.

2007, jeg kan ikke annet enn å begeistres av denne årgangen. Som en blanding av rikheten til 2005 og den syrestramme, litt grønne 2004. Har sett noen melde at 2007erne er litt syresvake. Det forstår jeg ikke helt. Denne vinen har i allfall ikke det problemet. Dag to var den selvsagt minst like flott, og flasken er enda ikke tom…

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben Riesling Trocken 2005

12%. Dyp strågul farge. Søtlig duft nesten helt dominert av melne epler, også hint av noe som minner om honning. Lite mineralitet å spore. Søtlig anslag i munnen også, med en voldsom bitterhet i avslutningen. Litt bitterhet kan være bra, men her tipper det helt utfor. Vinen mangler friskhet og nerve, den virker rett og slett slapp og sliten. Dag to var duften enda mer endimensjonal, mot eplemos, og bitterheten enda mer fremtredende. Direkte ubehagelig å drikke. Både farge og aromaer indikerer at denne flasken var noe oksidert. Korken var helt fin, som ny.

• Comments(3)http://blogg.vitisbergensis.com/#post58

Posted by Christian Mon, October 13, 2008 20:30:11

Veldig bra analyse, du treffer plett dessverre. Ser at noen tyske vinbloggs også er veldig skuffet over Leitz. De skriver:

Leitz Berg Schlossberg Alte Reben 2005

Auch eine Enttäuschung! Er hatte bereits einen leichten Petrolton, war strohtrocken und hatte null Säure. Einfach fad.

Posted by Jostein Alme Sun, October 12, 2008 19:56:33

Jeg tror Leitz lager vin som skal virke imponerende som veldig unge. Det ser jo ut til at de ikke lagrer særlig godt. Han har selv ingen tradisjon for å lagre vinene sine selv, så vidt jeg vet. Leitz er rett og slett jævlig oppskrytt, tror jeg.

Jeg har også mer av 2005, samt 2003. Har tenkt å prøve disse nokså raskt. Men har små forhåpninger. Stay tuned!

Posted by Christian Sun, October 12, 2008 12:58:20

Ja, jeg har dessverre også fått en dårlig opplevelse med Leitz Kaisersteinfels Alte Reben Trocken 2005. Smakt Sep. 08 Litt eple, ørlite mineraler, piv sur og grum, meget svovl, virker helt ute av balanse. Jeg krummer ennå tæer med tanke på at jeg har fler.

I sin tid fikk den 95 point i DN. Laget av 80 år gamle vinstokker. Absolutt helt utrolig vin! Dette er riesling i ultraklassen. Den har en enorm kompleksitet i frukten med fantastiske aromaer av sitrusfrukter, epler og mango. Smaken er ekstremt elegant og mineralsk med stor konsentrasjon og lengde.

Hva er galt????

Moselsmaking i Vitis, 14. september 2008

VinPosted by Jostein Alme Tue, September 30, 2008 21:07:53

Her er noen inntrykk fra en smakingen av stort sett ung Riesling fra Mosel-Saar-Rüwer holdt i Vitis for noen uker siden. Kun viner med restsødme. Ingen av vinene hadde fått noe særlig med sekundæraromaer, men det var likevel veldig interessant å smake dem. Generelt var nivået meget høyt, lite skuffelser, bortsett fra 2003erne, som slet litt denne kvelden.

Weingut Karthäuserhof

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Kabinett Halbtrocken 2001

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 2002

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 2001

Eitelsbacker Karthäuserhofberg Riesling Spätlese 1997

Tydelig husstil her, svært lys farge, veldig klare og rene viner, kjølig fruktighet – grønne epler, sitrus og blomster. Bra mineralitet og et hint av petroleum på den eldste. Det er lekre viner, elegante og friske, men de mangler kanskje litt på kompleksitet. Det blir veldig polert og litt snilt. Jeg synes de mangler litt særpreg. Alle Spätlesene var nokså like, 1997 hadde begynt å få et litt modent preg med hint av petroleum, og var dermed noe mer kompleks enn de to andre. Lagringspotensialet er derimot upåklagelig. Lys farge og primære også etter over 10 år. Jeg har ikke smakt noe eldre enn 1997. Kanskje de bare trenger enda mer tid?

Selbach-Oster

En annen stil her, rikere, dypere farge, frukten går noe mer mot det ”tropiske”, samt et tydelig honningpreg. Men så er vi også i selve Mosel nå, her er det varmere, vinene blir rikere, og Sonnenuhr er indrefileten i Zeltingen. God dybde i begge vinene.

Zeltinger Sonnenuhr Riesling Spätlese* 2002

Strågul farge, lett tropisk, men også et floralt/bæraktig preg som er veldig lekkert. Virker primær, ikke antydning til firne. Mineralitet, mer kompleks duft enn Karthauserhof. Fyldig smak, med flott syrlighet. God.

Zeltinger Sonnenuhr Riesling Spätlese* 1999

Her er det mer noe modning, snev av firne på duften, honning, skifer. Veldig bra duft, kompleks. Fyldig og frisk vin som enda har masse å gå på, selv om den viser noe modning. Flott vin.

Daniel Vollenweider

Daniel Vollenweider er en ny stjerne i Mosel. Han er nokså ung, sveitser, og har tidligere jobbet hos bla Ernie Loosen. På slutten av 90-tallet etablerte han seg med egne vinmarker. Goldgrube er en gammel storhet, høyt klassifisert på 1800-tallet, men utover på 1900-tallet, da arealet av dyrket vinmark i Mosel ble drastisk redusert, gikk også Goldgrube av moten. Vollenweiders første årgang var, så vidt jeg vet 2000, men han har allerede greid å etablere seg som en av de mest etterspurte produsentene i Mosel.

Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2004

7,5%. Lys farge, litt trang like etter åpning, sødmen merkes, men den har et kjølig preg, grønne epler. skifer og hint av petroleum. Med luft og varme i glasset rikere frukt, mer fersken, aprikostoner, sitrus og mineraler. Klokkeklar duft, og det kjølige preget holder seg. Vinen har tydelig restsødme, men syren i 2004-årgangen utligner dette fint, og gir vinen en flott balanse. Nydelig Kabinett.

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese Feinherb 2003

Her var det langt mer tropisk frukt, litt brent, pussig duft. Rik og søt duft, veldig syrlig, litt knoklete til tross for årgangen. Dårlig balanse her nå. Ikke veldig god denne kvelden. Det hadde den til felles med d andre 2003erne. Er spent på hvordan det vil gå med 2003erne i Mosel.

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese „Reiler“ 2003

Denne slet også litt. Gul fruktighet, men også noe preg av melne epler, mot det litt oksyderte. Også underliggende mineralitet. Litt tvilsom duft her, hint av rosin også. Rik og glatt tekstur, den virker litt lav på syre, men det er kanskje rikheten som skjuler den? Ikke stor vin denne kvelden, vil mer tid i kjelleren hjelpe?

Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese“Portz“ 2005

Denne var også rik og svær. Sikkert teknisk sett en Auslese. ”Tropisk”, honning, lyse rosiner, sitrus, skifer. Rik og kompleks duft. Viskøs munnfølelse, stor lengde, god friskhet, virkelig nydelig vin, en av de beste. Flott balanse.

Von Schubert

Maximin Grünhauser Herrenberg Riesling Kabinett 2002

En helt annen stil her. Lys farge, isende kjølig duft, eple, intenst skifer/mineralpreg. Ørlite firne. Tilknappet og litt streng vin. Viskøs/lanolinsk i munnen, kjølig, rettlinjet og lang med skiferpreget finish. Tydelig format her, og en vin jeg likte svært godt. Stor dybde og autoritet, selv i Kabinetten. Jeg har ikke veldig mye erfaring med von Schubert, men det må det bli en forandring på. Her trengs det en skikkelig importør, snarest!

Abtsberg Riesling Spätlese 2002 var dessverre hjelpeløst korket…

Egon Müller

Schartzhof QbA 2006

Schartzhofberger Riesling Kabinett 2006

Schartzhofberger Riesling Spätlese 2006

”Mosels svar på Romanee Conti” i følge en eller annen autoritet. Stor forventning i forsamlingen, og de innfridde vel iallfall delvis. Alle vinene var lyse på farge, med kjølig fruktighet (grønne epler, sitrus, florale innslag) og flott mineralitet. Qba’en fikk litt pepper for å være litt løs og ufouksert. Kabinett og Spätlese var flotte viner, med stor lengde og intensitet. De hadde noe av det samme preget som von Schubert, autoritet og nerve, helt uten tropisk/gul fruktighet. Men så var det prisene da…

Willi Schaefer

Tilbake til Mosel igjen. Alle vinene her var ganske rike, gul/tropisk fruktighet, men likevel med flott friskhet og veldig tydelig mineralitet. Høy modning. De virker tilgjengelige nå, men antar de har stor oppside. Svært forskjellige fra von Schubert og Müller.

Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2003

”Skifer og honning” er notert her. Igjen slet årgangen litt, det var veldig søtt dette, og muligens lav syre? Men det er vel bare å la det ligge, så får vi se.

Graacher Himmelreich Riesling Auslese (#12) 2004

Graacher Domprobst Riesling Auslese (#14) 2004

Begge 2004erne var strågule på farge, med rik frukt (eple/sitrus/aprikos), honning (botrytis), intens mineralitet og fremtredende syre. Spesielt Domprobst hadde høy syre, kunne minne litt om en Eiswein. Jeg likte den svært godt, men enkelte stilte spørsmålstegn ved syrenivået her. Begge var knakende gode viner, sannsynligvis med et langt liv foran seg. Har sett forskjellige oppfatninger av lagringsstyrken til Schaefer, dessverre ingen erfaring med dette selv.

Von Zilliken

2005 var et stort år i Saar, og spesielt hos Zilliken. Så modne druer har visstnok aldri vært høstet før i Saar. Masse ren botrytis, selv langt nedover i predikatene. Vinene er svært rike, aromaene minner mer om Mosel-vin fra en varm årgang, men syrenivået er umiskjennelig Saar.

Saarburger Rausch Riesling Kabinett 2005

Strågul farge, rik duft, bakte epler, lyse rosiner, honing og tydelig skiferpreg. Svært søt til å være Kabinett, men syrene rydder opp i avslutningen, som ikke akkurat er kort. Flott spenning mellom syre og sødme her, men den trenger noen år i kjelleren for å temme sødmen litt. Dette må jo være Spätlese mostvekt.

Saarburger Rausch Riesling Spätlese 2005

Enda mer av alt her, bakte epler, sitrus, lyse rosiner, honning, våt stein/skifer, kompleks og fantastisk duft. Svært søt, men syren rydder opp. Frisk avslutning til tross for mye restsødme. Svært flott vin som jeg er glad jeg har sikret meg til kjelleren.

Saarburger Rausch Riesling Auslese Lange Goldkapsel 2005

Dette var utrolig stoff, så intenst og konsentrert, friskt og uendelig flott. Duften var et ras av tørket aprikos, grapefrukt, honning, rosiner, mineraler. Blandingen av syre og sødme i disse vinene er fasinerende. Det første anslaget i munnen er selvsagt intenst søtt, men så slår syreturboen inn og rydder opp. Fantastisk. Hva dette blir med lagringsaromaer kan man jo bare drømme om.

• Comments(2)http://blogg.vitisbergensis.com/#post57

Posted by Jostein Alme Wed, October 08, 2008 08:42:49

Enig i at Schaefer var en av vinnerne denne kvelden. Jeg likte Domprobsten også, men den hadde voldsom syre, ja. Minnet om Eiswein, og har senere lest at denne vinen inneholder en del druer som ble utsatt for frost. Det er 2005 man får nå hvis man bestiller Schaefer, har selv testet det. Men har ikke smakt noe, 2005 er litt for «fleskete» i stilen til at jeg åpner det nå. Da er 2004 mye bedre å drikke i dag.

2004 i Mosel er forøvrig kontroversiell, en del klager over «grønne aromaer» her også, akkurat som 2004 i Burgund. Theise skriver at det nesten kan kjennes ut som at vinene har fått en liten dose Sauvignon Blanc, og han er usikker på hvordan det går med denne årgangen. Jeg har alltid likt denne årgangen. Kanskje jeg skal satse på 2004 i Burgund også?

Posted by Ole Martin Skilleås Sat, October 04, 2008 18:08:25

Graacher Himmelreich Riesling Auslese (#12) 2004 var en av kveldens vinnere for meg. Honning, mango og sitrus. Slettes ikke ulik en Tokaji i aromabildet. Skiferpreget (nesten kruttslam) skiller den ut fra nevnte viner. Domprosten syntes jeg ble i syrligste laget – det dominerer for mye i øyeblikket, men det er ikke godt å si hva det blir med tiden.

I forhold til pris og nivå var også Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2004 verdt å merke seg. Rik og intens til Kabinett å være. Viskøs og lang. Dette er det nivå på!

Det var bare to av svært mange strålende viner denne kvelden.

 

Ratti vs Rosso

VinPosted by Christian Wed, April 23, 2008 21:37:29

Jeg startede min Barolo karriere med Renato Rattis Marcenasco 99 og 01, som jeg begge syntes var veldig gode. Men jeg må dessverre sige at Rattis Marcenasco 04 skuffet meg. Gir ikke så mye fra seg, kirsebær, roser, litt lakris, søtlig, en slank vin med alt for mye eik på slutten. Savner dybde og kompleksitet i forhold til Pdb. Jeg synes 04 virker enklere og mye mer eiket end 99 og 01 eller også har mine preferanser endret sig.

Heldigvis er det andre produsenter i Barolo. Giovanni Rosso laver i 04 en veldig elegant Barolo fra Serralunga. Den har de klassiske trekk: tjære, lakris, rose, kirsebær og en flott mineralitet. Den koster ikke mye mer en Ratti men er et lang bedre kjøp.

Puligny-Montrachet 2002 (G. Chavy)

VinPosted by Ole Martin Skilleås Tue, April 15, 2008 20:15:38

Et lite sniff av lime og litt eik, deretter var det omtrent fritt for aroma fra denne vinen. Den hadde fin balanse mellom syre og fedme, men var i høy grad underveldende. Den dagen. Mistanken gikk mot litt kork, eller premox – av den typen som gjør vinen flat og uinteressant. Ikke fæl og udrikkelig.

Slanten ble stående i flasken et par dager. Sånn i tilfelle… Etter et par dager kom den rundt, og fikk en floral og lett nøttepreget aroma. Den breiet seg ut, og ble den flotte vinen jeg kjente fra tidligere årganger. Den var rett og slett ikke moden, med andre ord.

DET er også en grunn til at viner ikke er optimale. Lett å glemme oppe i alt oppstyret med prematur oxidering og annet.

Selvapiana Bucerchiale 1996

VinPosted by Jostein Alme Thu, April 03, 2008 00:08:50

Endelig en god 1996er!!!

Drukket til langstekt lammestek Påskeaften. Strålende vin, klart begynnende modning, men fortsatt masse flott frukt. Umiskjennelig Sangiovese – modne kirsebær, litt «medisinal»/sursøt, men under kontroll. Sopp/høstlig underskog. Solid med syrer, men det er fin balanse likevel. Meget kompleks og en av de beste røde på lenge. Denne er godt på vei inn i flytsonen, men det haster ikke. Venter et par år med neste flaske. Satt som et skudd til lammesteken.

Jeg vil si at denne er laget i «gammeldags» stil, ikke så voldsomt dyp farge. De senere årgangene av Bucerchiale, fra -99 og utover, har fått mer ny eik, og de virker mye mer ekstraherte. Mye dypere farge og høyere alkohol. Håper de lagrer like bra som vinene i den gamle stilen gjør. Bucerchiale er det stil over.

Chablis 2007 (Clotilde Davenne)

VinPosted by Ole Martin Skilleås Sun, March 30, 2008 10:44:43

Ser at mange har skrytt av denne vinen, men her velger jeg å skille meg ut. Prisen er lav for denne vintypen (120 kr), men den står i stil med vinens kvaliteter.

Jeg tror ikke det er mange som ville plukket dette som Chablis i en blindsmaking. Den har ingenting, ut over brutal syre, som stemmer med «læreboka». Den er hard og kantete, og mangler buffer for syren. Det er mulig den blir bedre balansert med tiden – dette er jo en svært fersk vin. Man får mye bedre Petit Chablis fra andre produsenter, men må da ut med 20-30 kroner mer.

Gjenkjøp? Tror ikke det, nei.

Zöbinger Heiligensein Riesling Alte Reben 2002 (Bründlmayer)

VinPosted by Ole Martin Skilleås Wed, March 12, 2008 21:11:44

Rik, fyldig og intens. Svært lang – setter seg i gommene på en god måte, og slipper ikke taket. Hadde ikke tenkt å drikke mer enn et glass, men dette var det vanskelig å korke og sette vekk. Dufter av sitrus og hvit pepper. Ville nok sikkert gjettet Grüner Veltliner i en blindsmaking – hvis jeg ikke var helt på bærtur, da, noe som vel er det mest sannsynlige.

Gjenkjøp? God vin, men i dyreste laget. Kostet like under 300 kroner. Omtrent 50 for mye. Men jeg gleder meg til neste flaske.

L’enfant Jesus 97

VinPosted by Andre Sun, March 02, 2008 21:51:37

En sjelden Beaune Greves vin (monopol fra Bouchard!?). Har hatt 1 flaske liggende. Tidligere viner (10 år siden) var tynne! Denne var veldig bra men ennå ikke helt moden! 97er skuffer sjelden og bør lagres ennå! Nesen virket neste korket men var det ikke. Munnen elegant og klokkklar Beaune i en syrlig og stram stil. Meget god frisk frukt og syrlighet matchet lammet godt. LAFARGE Beaune Greves 2000 var derimot en mye rikere og en mer kompleks vin, helt moden (kanskje litt for moden til lam). Modne Beaune viner er faktisk en herlig opplevelse (kjedelige som unge) med en stramme fruktighet som kjennetegn og dermed meget gode matviner. Innspill?

Guffen Heynes

VinPosted by Andre Sun, March 02, 2008 21:39:42
Jeg har lidd meg gjennom bøtter av Verge’s 96er. Vinen er ikke slitne, bare veldig eiket. Det er derfor en glede å drikke GH’s Macon Pierreclos 2000 som er en flott, moden burgunder, delikat og mineral! Holder noen år til men helt topp nå! Derimot lider 99 av overdreven eik! Vinen virker «mindre moden» enn 2000 men skjemmes av eiketoner og laktsike trekk. 99 var allerede som ung markert av dette mens 2000 har vært «harmonisk» fra fødselen av!

Colee Serrant 05

VinPosted by Andre Sun, March 02, 2008 21:31:48

Jeg har drukket flere åranger av denne vinen, de fleste ganske vanskelige å forstå og dels skuffende (med unntak av 96 som er fantastisk). Var innom Joly for et år siden. Kommersiell opplevelse (spesielt når man kjører langt for å komme dit). Plukket med meg 3 stk 05 som pliktløp. Revue de vin de France skryter veldig av denne vinen mens VF slakter den. Åpnet derfor 1 flaske i et selskap for noen uker siden (dekantert i 24 timer). Den var ekstremt tykk, rik og mektig. Absolutt ikke oksydert! Jeg tror dette kommer og vil bli svært bra om enn meget spesielt! Alle rundt bordet likte vinen!

• Comments(2)http://blogg.vitisbergensis.com/#post49

Posted by Ole Martin Skilleås Thu, March 13, 2008 14:43:26

Ikke helt. Jeg drakk 2000 Coulée de Serrant i november. Den var svært preget av modent eple, i retning epleskrott. Ikke en god vin. Becherelle 2002 har jeg smakt to flasker av. Den ene oxet, den andre for ung. Med den usikkerhet som hviler over disse ligger jeg godt unna! Det er mye annet å bruke pengene på…

Posted by Jan Berger Henriksen Sat, March 08, 2008 21:08:48

Har også merket meg Vinforums slakt av alt som er nyere enn 2002. Drakk selv Jolys Becherelle 2002 i kveld. En strålende vin. Kona gikk til det skritt å ta av etiketten slik at hun lett skulle kunne den igjen hvis hun måtte finne den på egenhånd
Vi smakte den også på forrige smaking av Chenin Blanc i Vitis. Den var svært bra den gang også, men jeg tror den er enda bedre nå.
Tror jeg må kjøpe noen nye årganger for å sjekke om jeg er enig med Vinforum. Magefølelsen sier dette er eksempel på at vinjournalister går i flokk.

 

Trimbach CFE 2000

VinPosted by Christian Sun, March 02, 2008 13:11:35

Jeg synes det er trist og kjedelig for de som har kjøpt og lagret hvit burgund som nå viser seg å være oksidert. Jeg er klar over at man kan få panikk, paranoia og utvikle sortsyn av slike opplevelser. Nå skytes det i Nordøst og Sydvest, både Alsace og Bordeaux skal ha problemer med Pox, Nox og Cox…. Jeg oppfordrer til å være litt kildekritisk å ikke ta alle bloggs for gode varer. En blogg hævder at Trimbach CFE 2000 har problemer med oksidering???

Jaså, en god anledning til å teste en Trimbach CFE 2000 fra kjelleren. Fargen er lys og veldig ungdommelig. Flott vin med duft av blomster, sitrus og petro. Mineralsk med en markert flott syre og fin lang ettersmak. Denne vin er stadigvekk en ungdom som har et langt liv foran seg.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post48

Posted by Ole Martin Skilleås Thu, March 13, 2008 14:46:13

Det er jo generelt problemet: det varierer fra flaske til flaske, og man kan enten oppleve en vin som er ferdig, eller en som ikke er i nærheten av modenhet. Spørsmålet er jo om man får pengene tilbake på polet om de er oxet nå, men ikke om de fem årene (for eksempel) som skal til for at de blir modne? Det vil vel være avgjørende for om man langer dem inn først som sist, og heller investerer i sikrere papirer.

Selvapiana Bucerchiale 99

VinPosted by Odd Rydland Sun, February 03, 2008 12:05:22

Det er vel flere som kjøpte en del av denne etter Vinforums begeistrete anmeldelse (den beste Bucerchiale noensinne). Jeg åpnet en i går. Nydelig struktur, nesten burgundersk, tanninene begynner å smelte, flotte syrer, men vinen er langt fra å være moden. Selv etter ett par timer i glasset ga den lite på nesen. Lett jordlige, lyse røde hagebær, men lite ut over det. Flott vin som trenger 5 år til for å begynne bli aromatisk kompleks.

Kanskje nyttig å vite for de av dere som har noen av denne liggende.

• Comments(2)http://blogg.vitisbergensis.com/#post47

Posted by Ole Martin Skilleås Thu, March 13, 2008 14:47:06

Kjekt å vite, ja. Hadde tenkt at 10 år var nok, men kanskje ikke…

Posted by Christian Sun, February 03, 2008 21:48:51

Jeg ville ønske at jeg hadde et par i kjelleren. Suk, venter på 2004 kommer og da er det vel 8-10 år til toppen. Tålmodighet er en dyd.

To ferske viner

VinPosted by Odd Rydland Wed, January 23, 2008 23:21:25

St Cosme Cote de Rhone 2006. 139 kr. En utrolig flott vin med en vidunderlig kompleks nese, bjørnebær, underskog og krydder. Fast, saftig og strukturert i smaken også. Luftes en time. Virkelig en opplevelse. Trenger vin til daglig bruk egentlig å være så mye bedre enn dette? I disse hypetider er svaret på det etter min mening nei. De kan selvsagt være annerledes for variasjonens skyld, men mye bedre? Nei. Gleder meg til årets Østerrike/Rhone-ferie.

Drakk også for en ukes tid siden en Markus Molitor Graacher Himmelreich Spætlese 2001, fra siste slippet. Det samme kunne sies om den. Syrlig, kompleks, lett eplete, med noe lagringsaromaer men behersket Firne, meget lang og sinnsykt bra balansert. Utrolig forfriskende og nesten ikke merkbart søt. 7.5%. 151 kr.

Godt å kunne drikke gode viner uten å gå fra hus og hjem, eller å måtte lagre de i dekader,

Rheingau

VinPosted by Ole Martin Skilleås Wed, December 19, 2007 12:39:57

Schloss Johannisberger Riesling Spätlese Trocken 2001

Smakte denne for omtrent en måned siden, men den fortjener omtale – og jeg husker den godt.

En gang i tiden kjøpte jeg tre av denne etter å ha smakt den på en Riesling landskamp, der den feide de to andre vinene i flighten av banen. Den har alltid vært svært god – men meget syrlig. I flere sammenhenger har erfarne Vitis-smakere dømt den som typisk det jeg vil kalle «knokkeltrocken» – svært syrlige tørre Tyske viner. De samme har ment at den ville «sure ut» – miste frukten og bli svært usjarmerende. Jeg begynte å lure selv også, men tok vare på den siste vinen til nå, da jeg drakk den sammen med to profilerte vinfolk i Oslo.

Vi drakk den blindt, og det tok lang tid før de kom til Rheingau, for å si det slik. Den var i perfekt balanse. Frukten gikk i retning appelsin, og vinen var som en flytende knipling. Delikat, detaljert, sjarmerende og en total fornøyelse. Dagen etter var den like dan – den hadde stått natta over i karafel.

Kort sagt: her var det fordommene som dominerte i bedømmelsen av vinen i Vitis-sammenheng initialt. Jeg har etter denne vinen vesentlig mindre skepsis mot tørre tyske rieslinger.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post45

Posted by Odd Rydland Wed, February 13, 2008 18:56:57

Vil bare bekrefte at Johanninsberg Riesling Kabinett 2006 også er flott. Ren, lett eplete, åpenbart ung, nydelig balansert og særdeles forfriskene. En knallvin med lite sødme. Billig tilgjengelig på Flesland.

Mâcon

VinPosted by Ole Martin Skilleås Fri, November 30, 2007 12:20:59

Mâcon-Pierreclos «La Chavigne» 2002 (Guffens-Heynen)

Lærebokvin dette her. Har alt man kan forvente av en vin av dette opphavet, og utmerker seg kanskje mest med en rikere frukt og større fylde enn en kan vente av en Puligny, for eksempel. I forhold til en Meursault, er forskjellene mindre. Den er mer på den rike enn den skrinne siden, men det er lagt fra å tippe over. Jeg likte kanskje 2001 marginalt bedre, men denne har ennå flere år å gå på. (Drukket til stekt laks med paprika og bacon – meget god sammensetning.)

Jura

VinPosted by Gunnar Karlsen Sat, November 17, 2007 21:56:04

Alain Labet Chardonnay Fleur de Marnes En Billat 2002

Vinene til Labet fikk mye omtale da de kom for ca ett og et halvt år siden, men siden har det vært stille.

Denne var i hvert fall helt strålende nå, en spesiell vin fra over 100 år gamle vinstokker, men generelt er jo vin fra Jura spesiell og veldig godt etter min smak. En utrolig mineralitet, flint og røyk på duft. Smaken er typisk Jura-vin (vet ikke helt hva jeg skal omtale dette som, men de som har smakt det kjenner det nok igjen), ganske fet, samt sitron og litt modne epler, det hele fulgt av lang ettersmak og flott syre.

Passet fint til breiflabb med tomatcoulis, sopp og div grønnsaker, og nesten enda bedre til litt kraftige oster etterpå (Comte, Reblouchon og Apfenzeller) Denne vil sikkert holde mye lenger, og jeg er glad jeg har et par flasker til samt noen av de andre 02-vinene fra Labet.

To utypiske italienere

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sat, November 17, 2007 17:24:00
For noen helger siden var jeg en snartur i Milano og fikk m.a. med meg en 6-retters middag på «Livet» – en svært bra restaurant i mellomklassen.

Vinanbefalingene var litt overraskende, men sto veldig godt til maten:

Fattoria E. Azzolino Tranui Inzolia Sicilia 2005
Inzolia er en av de lokale hvite druene på Sicilia. Jeg har oftest funnet dem som lettere viner, litt gewürztraminer-aktig, med en del restsødme, som noen ganger gjør dem ufriske.
Her var vinen virkelig god, lett eiket, med god struktur og friskhet, duft og smak av sydfrukter og fin finish i munnen.

Oltrepo Pavese Tenuta Mazzolino Noir (Pinot Noir) 2000
Denne duftet som en burgunder og smakte som en burgunder. Lett, elegant vin med duft av blomster og skogsbær. Kjølig og frisk i munnen og smak av skogsbær. En av de bedre pinot noir-vinene jeg har drukket som ikke er kommer fra Burgund.

Vinene var rimelige selv på restaurant.

Auslese-opplevelse

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sat, November 17, 2007 17:00:22
Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese 2002 7.5% Alc

Det har blitt lett å kjøpe god auslese/spätlese de seinere pr, men vanskeligere å finne anledning til å drikke dem. Men i går kom anledningen. Jeg ble litt i stuss da jeg hadde fjernet kapselen, korken var dukket noen mm ned i flaskehalsen. Ofte et tegn på at vinen kan være oksydert. Kork-enden som var i kontakt med vin var nesten helt tørr, som om den skulle være brent av og forseglet før den ble satt i flasken.

Vinen var imidlertid dyp gul på farve. Umiddelbar duft av søt eksotisk frukt (mango, nektarin, fersken) og etter risting umiskjennelige rene petrol-dufter. Klare sekundære karakteristikker. I munnen var vinen full av sødme og smakte som den duftet, men kanskje lite syre? Noe som fikk den til å virke litt endimensjonal: Sødmen ble altdominerende.

Sammen med mat endret den plutselig karakter. Vi spiste ande-paté, hvite og blå oster med litt småkjeks og eple. Til ande-patéen var den strålende. Syren var der bare plutselig! Og den gikk like bra til ostene. Det var som om vinen inneholdt et skjult syrelager som bare ble tappet ved behov. En strålende matvin, men ikke en vin til meditasjon?

Nå som jeg skriver dette – dagen etter – drikker jeg resten. Vinen er nå kjøligere fra kjøleskap og syren litt mer til stede, også uten mat. Jeg lurer jo litt på korken. Vinen er nå 5 år gammel, men kanskje er den modnere enn bare de 5 årene skulle tilsi? Men det er heller ingenting som sier at den ikke kan lagre i mange år enda.

Jeg har ved noen anledninger syntes at Gunderloch-vinene ble for søte, men denne overbeviste.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post41

 

Posted by Ole Martin Skilleås Thu, November 22, 2007 10:37:38

Jeg drakk 1996 utgaven av samme vin for et par år siden (kjøpt i London). Den var turkis, og svært stram og primær. Ingen påtagelig syremangel, i alle fall.

Chassagne

VinPosted by Ole Martin Skilleås Mon, November 12, 2007 16:04:56

Chassagne-Montrachet 1er Cru «Clos de la Truffière» 2002 (V. Girardin)

Fantastisk vin. Har smakt denne to ganger før, men dette var den første fra egen beholdning. Dufter helt etter boken, med fennikel/allehånde, sitrus og underliggende kjølig fruktighet (er det ikke egentlig det vi mener med «mineralsk»?) Den er skikkelig viskøs, og har svært lang ettersmak. Drakk den til kalkunbryst, med bacon og høvelig saus, tagliatelle etc, etc. Helt supert.

Men vinen er et måltid i seg selv. Fru Skilleås lurte seriøst på om det var den beste vinen hun hadde smakt. Det er slikt som gir goodwill til denne galskapen av en hobby.

To hvite

VinPosted by Jostein Alme Fri, November 09, 2007 16:34:20

Daniel Vollenweider er en ny stjerne i Mosel. Han er en ung, innflyttet sveitser, og har jobbet hos bla Ernie Loosen. På slutten av 90-tallet etablerte han seg med egne vinmarker, men begrensede midler gjorde at han ikke hadde råd til å skaffe seg land i de mest kjente vinmarkene. Han havnet dermed lenger nede langs elven, i Traben. Vinmarken Goldgrube er knyttet til nabobyen Wolf. Den er en gammel, klassisk mark, men utover på 1900-tallet, da arealet av dyrket vinmark i Mosel ble drastisk redusert, gikk også Goldgrube av moten, slik at på slutten av århundret var det enkelt å skaffe seg klassisk vinmark med gamle stokker til en rimelig penge. Slik er det også i dag, så hvis man er glad i motbakker og hardt arbeid 7 dager i uken hele året gjennom, så er det bare å flytte til Mosel og bli vinbonde. Vollenweider jobber svært målrettet og seriøst. Hans første årgang var 2000, men han har allerede greid å etablere seg som en av de mest etterspurte produsentene i Mosel.

Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett 2004 fra Daniel Vollenweider er en vin jeg har drukket en del ganger, og den har aldri skuffet. 7,5%. Lys farge, litt trang like etter åpning, sødmen merkes, men den har et kjølig preg, eple og hint av petroleum. Med luft og varme i glasset rikere frukt, mer fersken, aprikostoner, sitrus og mineraler. Klokkeklar duft, og det kjølige preget holder seg. Vinen har opplagt restsødme,m men syren i 2004-årgangen er så flott, og skjærer gjennom. Vinen har fantastisk balanse mellom syre og sødme. Den drikker veldig fint nå pga dette, og den tåler varme i glasset svært bra. 2004 er strålende flott i Mosel. Det viser seg gang på gang.

Dag 1 ble den drukket til lammeboller med tung krydring, chili, kumin, anisfrø, karve, paprika og hvitløk. Dette funket faktisk ganske bra. Sødmen skar gjennom krydderne uten problemer. Mosel nå også til lam!! Hvor ofte hører man ikke – ”nei, Moselvin kjøper jeg ikke, det er så vanskelig å kombinere med mat”. Røbbisj. Dette er slett ikke min erfaring. Knokkeltørre viner med 13-14% alkohol som er så moderne nå for tiden, er etter min mening mindre brukervennlige til mat enn en Mosel Kabinett eller Spätlese med lav alkohol og fin balanse mellom syre og sødme. Men syren er viktig, og hvis sødmen blir for kraftig (Auslese) er det langt vanskeligere å finne brukbare kombinasjoner. Da må det lang lagring til for å temme sødmen.

Dag 2 var den smalere, kjøligere, mindre tropisk, sitrus dominerte, syrene kanskje en anelse mer fremtredende, men vinen lever i aller beste velgående. Dag 3: 3-4 cm i flasken, ingen kjøling. Romtemperatur – glassklar mineralitet, hint av petroleum, eplepreget frukt. Lys levende, knallvin dette, en Kabinett med et langt liv foran seg. Kassevin, kan drikkes til omtrent hva som helst, eller for seg selv. En vin til å bli glad av.

Og så en liten sjekk inn i Chablisavdelingen:

Chablis Fourchaume 2002, Louis Michel

Denne sover som en stein nå, svært lys farge, isende kjølig, nærmest fruktløs. Intens mineralitet, god lengde. Blir sikkert kanon, men nå er den stengt ned. Fascinerende. Hjalp ikke stort med mange timer i Barolokaraffel. Stort potesiale, men la den for all del ligge nå.

«Billig» Chablis

VinPosted by Arild Haaland Tue, November 06, 2007 01:19:09

På Valken fikk jeg her om dagen anbefalt Chablis Premier Cru Vaillons 2002, Jean Collet. De hadde fått inn noen få kasser, og prisen var smått rimelige 180 kr. Normalt ikke noe å si på for en 02 premier cru, og dermed verdt å prøve. Jeg kjenner ikke videre til produsenten, annet jeg drakk Grand Cru Valmur 04 fra samme produsent på Park Hotel på denne tiden i fjor. Den var så vidt jeg husker god, men gjorde ikke noe uutslettelig inntrykk.

Flasken ble åpnet på fredag, og var definitivt verdt pengene. Den duftet umiddelbart av mineraler og sjø. Det var også noe floralt som etterhvert gikk over i sitrus- og honningtoner. I munnen var den voldsomt mineralsk, det føltes nesten som å slikke på en stein. Den hadde mye kraft og intensitet inn mot slutten, som var syrlig og lang. Det eneste som trakk ned var litt bitterhet i avslutningen.

Etter en natt i kjøleskapet var den klar for østers på lørdag, eller egentlig så var den ikke det. Lørdag var den ikke så bra som forventet. Noe av mineraliteten og den deilige sjøduften var borte, og det var akkurat som om den var blitt fruktigere på lukten. Skjønte ikke helt hva som foregikk der, jeg trodde chabliser normalt utviklet seg fra frukt til sjø. I munnen var den heller ikke like stram og poengtert som dagen før. Vinen var definitivt drikkendes, og fortsatt ganske god. Men den var klart bedre den første dagen.

Dette var en ganske utviklet Premier Cru som fremstår som et veldig godt kjøp til 180 kr, men neppe noe å lagre på så veldig mye lengre. Jeg regner med å drikke de tre andre flaskene jeg kjøpte i løpet av et par år. Jeg mener det fortsatt var flasker igjen på Valken på lørdag.

En lite spørsmålstegn

VinPosted by Jan Berger Henriksen Mon, November 05, 2007 22:06:58
Anzivino Le Castelle Nebbiolo 2004 179.90kr 14.04.2007

Denne vinen fikk strålende omtale da den kom i vår. DN ga den 90 poeng, Vinforum (VF) 5 stjerner. Jeg siterer:

DN: Dette er egentlig en gattinara vin. Dufter av rips og kirsebær. Stram, tørr. Lang. Deilig matvin.

VF: Deklassert gattinara med sublim frukt og innslag av kirsebær og florale overtoner på duft. Rik og syrlig vin med flott frukt også i munnen, god lengde og stram og tørr finish.

Vinen er en 100% nebbiolo fra en av de tre mest kjente vinmarkene i Gattinara (Castelle, Valferana og Lucineglio). VF omtaler den som en deklassert Gattinara, noe som er vanskelig å skjønne: Hva skal forårsake at man deklasserer en vin fra en av de beste vinmarkene i en god årgang? Og fortsatt ha en topp vin?

Vinen var god både på duft og smak, fin syre, med en lett munnfølelse. Ingen tanniner å snakke om! Litt kort syntes jeg og den matchet ikke helt en fint rosastekt hjortemørbrad med rødvinssaus.

Og her stoppet jeg litt opp: Jeg opplevde vinen som for lett, jeg savnet tanninene som jeg hadde ventet meg i en god nebbiolo. Om noe, så regnes jo ofte nebbiolo-vinene fra Gattinara å være litt mer rustikke, mindre elegante enn nebbiolo fra Barbaresco eller Barolo. Men her fantes ikke noe slikt preg. Var det en dårlig vin: Nei, absolutt ikke. Men var det en god nebbiolo? Nja, det er jeg mye mer betinget til.

Jeg har en flaske til og tror jeg vil prøve å drikke den fort. Dette virket ikke helt som en lagringskandidat.

Skulle jeg kjøpe mer Gattinara-vin, så ville jeg løpe og sikre meg flere flasker av Antoniolo-vinene.

Hvis andre har prøvd denne, så hadde det vært morsomt å få noen kommentarer.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post37

Posted by Jostein Alme Fri, November 09, 2007 16:30:46

Med forbehold om at jeg ikke har smakt denne vinen – dette er vel nok et eksempel på både DNs og VFs konsekvente overvurderinger av alt som smaker av italiensk. Både poenger og stjerner hagler ned over likt og ulikt. Til og med hvite italienerere (uten fjær..) får rikelig med ovasjoner. Jeg har etter hvert lært meg å ta disse ovasjonene med en klype salt.

Det er jo selvsagt lov å like italiensk vin, men jeg sitter av og til med en følelse av at det er ITALIA, og ikke nødvendigvis italiensk vin man premierer med alle disse poengene. Jeg er også glad i Italia, men det er grenser for hvor mye sursøt rødvin jeg orker å drikke…

Argentinsk Bordeaux

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sat, November 03, 2007 20:11:47
Cavas De Weinert Gran Vino 1994 13.6° alc (Malbec, Cabernet Sauvignon, Merlot), 154kr i 2002

Ca. 15° fra kjelleren. Dyp mørk farge, brun-oransje i kanten. Duften var kompleks med krekling, mørk sjokolade, lær, eksotiske (jule)krydder og noe råttent (som i Poivre William eller plommebrennevin e.l.) Runde, myke tannniner og en god munnfølelse med fin syre. Smaken endret seg over tid, som vinen ble varmere, men sigar/tobakk/røyk var dominerende hele tiden. Masse sekundære aromaer. Finish var sterkt krydret, med en lang ettersmak.

Vinen passet godt til maten (hvalbiff). Dette var en fin vin-opplevelse. Vinen var ikke uttørret, hvilket tyder på at den enda kunne tåle mer lagring, men den drakk godt nå. Dessverre var det også siste flasken min.

God Bordeaux

VinPosted by Jostein Alme Tue, October 30, 2007 08:15:26

Dette var egentlig ment å være en kommentar til Jan sitt innlegg om La Louviere 1995, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke å legge inn kommentarer, så her kommer det som en egen post.

Hvit Bordeaux kan være veldig godt, selv om jeg i mitt forrige innlegg trakk frem et eksempel på det motsatte. Og La Louviere er en av de beste. 1995 har jeg smakt tidligere, men det er lenge siden. Men sherrypreget som beskrives på 95eren er litt skummelt. Må ikke ha for mye av det. Men man må være forberedt på litt flaskevariasjon på såpass gammel vin. Drakk imidlertid 1996 tidligere i sommer. Den er fortsatt å få på Valken til en meget akseptabel pris. Veldig flott vin som må være bortimot fullmoden nå.

Chateau La Louviere 1996

12,5%. Tydelig modning både på farge og duft, relativt gul. Mye treverk på duft, ikke ny eik lenger, med edelt gammelt tre, kanskje et lite hint mot oksidering? Smaken veldig intens og lang. Fin syre, ikke så lanolinsk som jeg skulle ønske i starten, men veldig flott friskhet. Svært lang. Virker vital og ikke for gammel. Sverger på at den ble grønnere på farge etter hvert. Mer kompleks med lufting, jod, sjø og sitrus. Hint av ”eplekjeller” også. Tålte varme i glasset veldig bra, og med lufting kom den viskøse munnfølelsen jeg liker i slik vin. Flotte saker, dette. Glad jeg har flere, tror denne tåler mange år til. Men det er spesiell vin, og kanskje ikke akkurat referansen hvis man er ute etter finstemt balanse og «understatement».

Park Hotel på Voss

VinPosted by Arild Haaland Sun, October 28, 2007 14:00:07

Samboeren skulle kjøre en bil til voss og ta toget tilbake til bergen sist onsdag, og da passet det bra å henge seg med i bilen og spise et lite måltid på restaurant Elysee før kveldstoget. Når det gjelder maten, så var den faktisk bedre enn fryktet. Men den var i dyreste laget, og forventningene var lave etter å ha hørt negative rapporter tidligere. Men det er jo ikke for maten man reiser til Park.

Vi hadde ikke bestilt vin på forhånd fra det store vinkartet, da jeg var nysgjerrig på hva som kunne befinne seg i restekassen. Og jeg ble ikke akkurat skuffet, for der lå Cornas 1999, Domaine A Clape til kr. 395. Helt vilt billig med tanke på at man er på restaurant, 99 er en kjempeårgang og 02/03 koster 400 på polet. Vinen ble dekantert ca tre kvarter før vi drakk den til hjortefilet. Vinen var veldig god, men virket overraskende moden. Jeg hadde trodd at denne ville utvikle seg langsommere. Lukten var blitt ganske kompleks, men var fortsatt nokså primær, med bjørnebærfrukt som dominerende ingrediens sammen med litt stall og pepper. I munnen var den derimot veldig avslipt. Tanninene virket stort sett å være borte, og sammenlignet med Cote-Rotiene vi nettop drakk virket denne eldre enn sine 8 år. Ettersmaken var heller ikke så lang som forventet, så det kan ha vært en ikke helt optimal flaske. Men den drakk uansett veldig godt nå, og var en stor opplevelse til prisen.

Om Cornasen var overraskende moden, kan ikke det samme sies om kveldens andre vin. Som forrett og dessert drakk vi Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese 1995, Joh. Jos. Prüm, og det var barnedrap i forhold. Til kr. 450 er også dette et røverkjøp i mine øyne. Prüm sine rieslinger er kjent for å kunne leve lenge, med de fra Wehlener Sonnenuhr som normalt aller mest langtlevende, så en 12 år gammel auslese er fortsatt bare i barndommen. I Bernkastel kom vi i sommer over en 1975 Wehlener Sonnenuhr Kabinett fra samme produsent som var helt i toppform.

Vinen var fantastisk flott, og luktet av petroleum og modne epler, med et merkbart innslag av botrytis. Duften var rik og kompleks, men uten den dype, gjennomtrengende kompleksiteten disse vinene får når de blir virkelig gamle. I munnen var den fruktig og ganske søt, med typisk auslesekonsentrasjon. Noe overraskende var det at den ikke virket veldig syrlig. Ettersmaken var lang og veldig deilig. En super vin, og hadde jeg hatt denne i kjelleren hadde jeg nok latt den ligge i ti år til før jeg hadde prøvd den igjen.

Om Park er det bare å si at vinkartet og prisene er av en annen verden, og selv om maten bare er ok gjør vinen det til en stor opplevelse å spise der oppe. Det fremstår smått utrolig å få disse to vinene på restaurant til en samlet pris av 845.

Rusten Bordeaux

VinPosted by Jostein Alme Sat, October 27, 2007 15:48:09

Domaine Solitude Blanc 2001

En gammel kjenning dette, men forholdet har skrantet lenge nå. Her er det bare syntetisk vanilje like etter åpning, blandet med eim av solbærblad, kattepiss og søtlig eik. Svært tydelig sødme i både duft og smak, med et ubehagelig syntetisk preg. Lite kompleksitet. Smaken er fruktløs og ubalansert, fullstendig dominert av en voldsom syre. Den virker ikke egentlig gammel, fargen er lys og klar, men her går det likevel utforbakke. Vinen var god de første årene, men i det siste har jeg likt den mindre og mindre. Den prøver hardt å være en seriøs hvit Bordeaux, men det blir bare klisjéer, den mangler totalt storhet. Med lufting blir den bare enklere og enklere, til slutt bare kattepiss og stikkende syrer. Kort og enkel. Dag to var den falt fullstendig sammen, bare syre igjen, ingenting annet. Helt ferdig. Tror ikke dette har noen fremtid. Samme inntrykk av 2-3 flasker det siste året. Min siste flaske, greit nok det.

2004-årgangen smakt for et par år siden var heller ikke stort å skryte av, selv om den kulørte dagspressen gjerne gjør det. To flasker av 1996-eren smakt i fjor gir ikke mye håp heller, de var begge godt over i det hinsidige, oksyderte og slitne begge to. Nei, denne vinen er etter min mening grovt overpriset til over 200 kroner.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post33

Posted by Ole Martin Skilleås Mon, November 12, 2007 15:58:44

Her har vi ulike erfaringer. Jeg hadde 10 av denne, og nå har jeg kanskje litt over halvparten igjen. Sett bort fra en flaske, har alle vært strålende, og et røverkjøp til 200 kroner. Honning, lanolin og mineraler har dominert. Typsike aromaer for sitt område, og den har gitt meg smil om munnen hver eneste gang (minus en, som ligner de du skriver om over).

Men det er ikke noe å drøye. Når sommeren kommer er resten av mitt stasj borte, men erfaringen tilsier at det er ned halsen, og ikke ned sluken.

Loire igjen

VinPosted by Jostein Alme Sat, October 27, 2007 15:44:17

Noen må jo gjøre det, så her kommer mer Loirestoff. Ingen Muscadet denne gangen, men nok en vin som produsenten elskverdig nok har lagret ferdig for oss, denne gangen rød. Men vær nøye med spyttingen hvis du skal ha noen sjanse til å uttale navnet på denne…

St.-Nicholas-de-Bourgeuil Vielles Vignes 1996, Joël Taluau

12%. Veldig mye finkornet bunnfall, viktig at denne dekanteres, ellers blir den bitter og vond. Overraskende mørk farge. Denne vinen endret drastisk karakter etter hvert som den luftet seg i en karaffel noen timer. I starten hadde den et veldig mørkt preg med hovedvekt på mørk frukt og et tydelig innslag av tobakk. Etter hvert fikk duften et lysere og mer komplekst preg, mer mot bringebær, samt noe floralt, sopp/trøffelolje og modne trearomaer. Lekker og kompleks duft. Tydeligere modent preg med lufting. Smaken behagelig avrundet med fin tørrhet i avslutning. Tanninene er godt slipt ned nå. I god modning, men det haster ikke, frukten er fortsatt vital her. Etter noen timer i karaffelen blir teksturen på vinen nærmest burgundersk, det tydelige bringebærpreget øker dette inntrykket. Munnfølelsen blir også mer viskøs, mot et nesten lanolinsk preg med tydelig mineralitet, nesten som en hvitvin. Lekre saker. En skvett sto igjen til dag to, den var like fin. Ingen oksydering, ikke dårlig for en så gammel vin.

Så lenger nedover i dalen, til Anjou og Jo Pithon. Han er en av topprodusentene i Anjou, og ha drevet helt biodynamisk i noen år nå. Pithon er en av de som Robert Parker i sin tid omtalte som ”the sugarhunters”, vinmakere som høster sent og søker svært høy sødme i de edelsøte vinene sine. Men han lager også tørre viner, som denne. Anjou ”Les Pepinieres” 2005. Lys gul farge, markert søtlig duft, mandelmasse, honning, mango, sitrus, likevel et kjølig preg over det hele. Man kan nesten lukte syrene. Duft som en søt vin, men den er bortimot tørr. Rik munnfølelse, frisk, syrlig, med tydelig bitter, nesten tannisk avslutning. Svært lang, voldsom konsentrasjon. Særpreget vin, svært høy syre, kombinert med sødmefull frukt og tydelig mineralitet. Et lyskespark av en vin dette, og sikkert en noe som ikke alle vil like. Men hvem ønsker vel å like vin som alle liker?

Dag to er den mer mineralsk, den har mistet en del av den umiddelbare frukten. Vinen er enda flottere, fortsatt intens. Sitter om en klegg i gommene. Mat er en forutsetning her. Dag tre var den tom, gitt…

Kjernepensum for Chenin-freaksen, dette. Men tar jeg kanskje hardt i når jeg bruker flertallsformen her? Ting tyder på det når en ser på restopplaget av denne som står og koker på alle pol. 13%, 175 kroner. Nok en vin som ble totalt ignorert på Loire-slippet i sommer. Orker ikke å sitere vinpressens omtale fra den gang, det var de vanlige ”greit-nok-til-å-være-vin-frasene” som tildeles det meste som ikke er Burgund, tysk Riesling eller hva-som-helst fra Italia. 82 poeng. Hrmph.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post32

Posted by Christian Sun, October 28, 2007 11:39:27

Jostein du har helt rett. Det er altid kjedelig når noen har «monopol» på hva som er skidt og kanel. Derfor synes jeg at det er ennå mer viktigt at vi bruker bloggen til å anmelde vin slik at andre får mulighet for å opleve vin som fortjener en bedre skæbne end en langsom støvet kokedød på nederste hylle. Samtidig er det også fint å komme med advarsler om vin som er blitt geniforklart, men som skuffer stort. Jeg forstår stadigvekk ikke hvorfor hvitvin fra Portugal skal ha mer omtale enn Chenin Blanc fra Loire. Jeg gleder meg til å teste din Anjou.

Rhône

VinPosted by Christian Mon, October 22, 2007 22:45:47

Etter en desillusjonert Côte Rotie smaking hvor der med enkelte unntak var for langt mellom kvalitet og prisnivå snudde jeg 180 grader og dro mot syd Rhône igjen. Her prøvde jeg en gammel kjenning nemlig Domaine d’Andézon i årgang 2005. Den innfrir! God struktur, frisk med innslag av blåbær, bjørnebær og vilt. Den var perfekt til lam med rosmarin og hvitløk. Den fås enn videre med skruekork ingen ubehagelige korkfeil her. Et riktig godt kjøp.

Syd Rhône er nok mest kjent for Chateauneuf-du-Pape, hvor der etter min mening produseres virkelig gode viner. Mindre kjent er nok Vacqueyras som ligger i samme område. I Vacqueyras produserer Montirius en rekke riktig gode viner som nå kommer for salg på polet i årgang 2004. Jeg kan varmt anbefale deres flotte Clos Montirius. Den åpner med en kanon nese av blåbær, pepper og kirsebær. Den er mineralsk med en fin stram syre og har en deilig ettersmak. Super kjøp.

Bordeaux hvitvin

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sun, October 21, 2007 19:24:39
Chateau La Louvière Blanc Pessac-Léognan 1995 André Lurton (Graves 250kr 2006)

Det er lett å ty til standard vinvalg når mat og vin skal kombineres. Da blir Chablis, Riesling og Loire-viner til fisk og krabbe. Men det frister med variasjon også. Så da ble valget både gammel vin og vin jeg sjeldend drikker.

Chateau La Louvière regnes som en svært god hvitvinsprodusent i Graves. (Chateau Coucheroy er 2. vinen.) 1995 skal også være en bra årgang. Druemiksen skal være ca. 85% Sauvignon, 15% Semillon.

Fra kjelleren holdt flasken en tempertaur på 13°C. Fargen var dyp, varm gul. På nesen var det litt sherrypreg (oksidert) eller var det furuharpiks. I munnen var den fyldig, rund med smak av moden frukt (plomme?) med pen syrlighet fortsatt. Til hvitt krabbekjøtt med sitron-majones-sennepssaus gikk den veldig godt, til fisken (skatevinger) var den mer midt på treet.

Totalt var inntrykket at dette hadde vært en bra vin som nå nok er over toppen. Har en flaske til som nok bare bør drikkes opp.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post30

Posted by Odd Rydland Sun, October 21, 2007 22:26:56

Valckendorff har 96eren nå som nok er ett hakk kvassere, og generelt en bedre årgang. Sitrus, lanolin og stram, har godt av litt luft. 286 kr for en klassisk, lagret vin er ikke verst, og hvit Bordeaux er en stor, men undervurdert vin!

To italienske druer

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sun, October 14, 2007 20:18:19
Helgens intensjon – utenom Rhone-smakingen – var å prøve to italienske druer.

Sommeren 2006 var jeg på sykkeltur i Piemonte og bodde m.a. på en «agroturistico» hos Orlando Albrigo, en god Barbaresco-produsent. På en smaking i kjelleren hans falt utsagnet: Til «baccalao» drikker jeg alltid Dolcetto, enten det er fersk eller tørket fisk.

Så til fredagens torskemiddag ville jeg prøve to Dolcettoer fra den gode 2004-årgangen. «Uheldigvis» ble jeg for opptatt av gjestene til at smaksnotatene har noen verdi, annet enn å bemerke:
– Scarzello Dolcetto D’Alba 2004 kr. 174.50 Lys rubinrød farge, deilig, kjølig frukt i munnen.
– Rinaldi Dolcetto D’Alba 2004 kr. 173.00 Dyprød, tett farge. Kraftig og fyldig i munnen. Nesten utrolig at disse vinene var samme drue og årgang.

Søndagsmiddagen var klassisk italiensk lasagna og et like klassisk vinvalg basert på Sangiovese-druen:
– Boscarelli Vigna del Nocio Vino Nobile Di Montepulciano 1999 kr. 150-200, kjøpt i Firenze mai-2003. Boscarellis topp enkeltvinmarksvin. Boscarelli er den klassiske Vino Nobile-produsenten, som tildels fikk mye kritikk mot slutten av 90-tallet og framover. F.eks. fikk vinen bare 3 stjerner i Vinforum da de anmeldte den i september 2003. Kan kanskje ha sammenheng med at vinen i Norge koste 300kr.!
Nå var vinen en perfekt match til maten. Duft av kirsebær, høst, sopp og stall. Fargen var litt lysere, uten å ha blitt brunlig. I munnen var den frisk og kjøling med fint avdempede tanniner. Jeg hadde fryktet at den skulle ha blitt for gammel, men jeg tror den fortsatt kunne ha klart lenger lagring. Den var imidlertid super å drikke nå, så ingen grunn til å vente.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post29

Posted by Odd Rydland Tue, October 16, 2007 16:15:11

På vår Toscana 99 smaking i 2003 skrev jeg dette om denne vinen:

Vino Nobile de Montepulciano Vigno del Nocio, Podere Boscarelli
Nydelig vin. Umiddelbar nese med plommete frukt, mineraler og lær. Strålende sursøt munnfølelse med modne, lange tanniner. Flott balanse mellom sødme og tørrhet, tradisjonell stil.

Så jeg tror vi er enige!

To røde

VinPosted by Christian Wed, October 10, 2007 22:27:40
Chateauneuf-du-Pape, Chateau de Beaucastel 2003

Jeg måtte prøve denne selv om den ennå er veldig ung.

Forførende duft, røde bær, blåbær, pepper, lakris, jordbær, mineralsk, god syre og velbalanserede tanniner, lang og delikat ettersmak. Kan absolutt anbefales.

Den kan stadig bestilles på polet.

Produttori del Barbaresco, Montestefano 1999

Denne her er en av mine favoritter den skuffer aldri.

Mørke bær, trøfler, anis, mineralsk, sjokolade, stram, tanniner ok, lang ettersmak. Smakt et par gange og den er ved at nå toppen. Aldeles herlig til en risotto med kantareller!

Man kan kjøpe 2001 årgangen som er like god som 1999 hvis ikke bedre på Valken. Last opp, det er veldig god vin til prisen.

Hugel Riesling 2001

VinPosted by Ole Martin Skilleås Wed, October 10, 2007 19:22:59

Alsace riesling er en «glemt» kategori av de fleste toneangivende kretser både i Norge og de fleste andre land. Det kan skyldes at mange produsenter har laget viner med restsødme, uten å ha noen etablert måte å formidle dette til konsumentene. Men det kan like gjerne ha med det å gjøre at moten har skiftet. Trimbach og Hugel, av de etablerte og kjente produsentene, har alltid laget tørre viner med mindre det er Vendage Tardive eller SGN. Men først var det Østerrike som var det store, og nå er det tyske tørre rieslinger alle hauser opp og tømmer polene for. På tide å handle motstrøms!

Riesling «Hugel» 2001 (Hugel) (kjøpt i København for 100 dkk)

Dufter honning og litt petroleum. Tørr og flott matvin. Får dette appelsinpreget etter hvert, særlig i ettersmaken – som er lang og syrlig. Skulle ønsket jeg hadde et «stæsj» av denne, men den var ensom i kjelleren.

Det er 2003 som finnes i listene her hjemme for tiden. Har på følelsen at Haugen-gruppen ikke gjør sitt ytterste for denne flotte produsenten – eller er det bare i oss vinelskere som har sviktet de trofaste men akk så lite fasjonable produsentene våre?

Forresten: en av de beste produsentbloggene på nettet er Hugels:

http://blog.hugel.com/en/

Anbefales på det sterkeste!!

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post27

Posted by Jan Berger Henriksen Sun, October 14, 2007 19:52:58

Hei, er enig i at Alsace-Riesling er fenomenal og helt annerledes Riesling, noe som m.a. den store Alsace-smakingen viste. Problemet er vel ikke bare at vi har «glemt» eller «overser», men vel også at den periode har vært lite Alsace-vin å få på polet, med unntak for Trimbach og dels Hugel. Trimbachs standard Reisling er vel noe av det beste man kan få tak i under 150kr. og er et superkjøp nesten hvert eneste år.

Castello del Trebbio, Chianti 2006

VinPosted by Rune Teigland Mon, October 08, 2007 23:04:32

Nese: Underskog og kirsebær.

Smak: Fantastisk frukt av kirsebær, sødme, lang ettersmak. Flott balanse.

Vinen koster kr. 125,- Mye vin for pengene!

Tre viner igjen

VinPosted by Ole Martin Skilleås Sun, September 30, 2007 18:59:14

Bourgueil 2005 (Dom. Gregoire) kr. 107

Kalles «Borghild» her hos oss. Passet fantastisk bra til Lasagne. Mørk rød, dufter bjørnebær, lakris og blyantspiss. Frisk og aromatisk, i en syrlig og intens stil. Jeg har skrytt mye av denne i mine vintips, og med rette. Den er også med i Arne Ronolds ti på topp på Vinforums nettside.

Chablis 1er Cru «Montmains» 1999 (Duplessis)

Denne kunne ha passert som Chassagne-Montrachet i en blindsmaking. Har dette krydrete preget, og framviser typiske modningstrekk hos chardonnay, uten helt å ha den utpregede syren som ofte avslører Chablis i slike sammenhenger. Helt uten sjøpreg. Men Chassagne er godt, det… – og Chablis er billigere.

Crozes-Hermitage 2001 (Alain Graillot)

Bjørnebær, jod og lær. Svært frisk stil – ikke så ulik Borghild (se over). Drukket til lammesteik med solid saus og potetstappe a-la Ole Martin. Taklet maten helt perfekt. Begynner kanskje å tape litt i frukten, så jeg drøyer ikke så lenge med å knerte broren (maskuline viner, dette).

 

Krabbevintest

VinPosted by Jan Berger Henriksen Fri, September 28, 2007 23:11:08
Sist helg ble det mye vin, og det skyldtes ikke bare Sauvignon-smakingen. Lørdag var det den store krabbefesten. «Noen» synes aldri å bli helt fornøyd med vinvlaget til krabbe. Så det blir nye prøvelser hvert år. Ikke så mye et smaksnotat, som en test.

Menyen var enkelt: Kald krabbe, hus, klør. Brød, salat. Enkelt og greitt.

Først en appetittvekker:Balland-Chapuis Le Chatillet Sancerre 2006 160krJeg ble litt skuff, flat i midt-partiet? Andre likte den godt.

Testvinene:

Henriques and Henriques Verdelho 10 yers old Madeira 260krVeldig bra, men hadde nok passet bedre til en suppe med krabbe som opprinnelig tenkt. Til kald krabbe naturell ble den alt for kraftig.

Pazo de Barrantes Albarino 2003 163krDenne var blitt for gammel, men det var mulig å forestille segat om den hadde vært fersk, så hadde den kunne passet veldig bra.

Lucien Albrecht Reservé Pinot Gris 2005 160krVeldig bra vin, men den passet ikke til krabbe.

Baron Langverth von Simmern Riesling 1992En utrolig vin. Passet som en kule, men halvparten av selskapetfant petroleumsduftene helt uutholdelig. Som vertinnen sa: Jegkastet alle krabbene som duftet olje … Men fordelen var at jeg fikk mer selv. (En Spätlese fra 1991 til salgs på polet for 140kr!)

Weingut Christian Duchmann Hochenheimer Hölle Riesling Spätlese 1988 150krDenne funket også bra, men ble for lett (!) etter Simmern. I et annet selskap hadde dette vært en topp vin.

DN 89 poeng. Sitat:Weingut Christian Duchmann er en obskur produsent som tydeligvis lagerklassisk «Hock». Dette er en klassisk riesling med begynnende modning. Finduft av eple, sitrus, noe ”firne” (petroleum). Frisk smak med god syre ogintensitet. Jordlig mineralpreg. Dette er en klassiker og et utroligrøverkjøp!!Publisert: 24.05.2004 Finnes på polet i ’89-årgang til 148kr.

Selv synes jeg at en gammel Eitelsbacher Karthaüserhofberg Riesling er noe av det beste som finnes til krabbe. Dessverre finnes ingen virkelig gamle årganger på polet lenger.

• Comments(1)http://blogg.vitisbergensis.com/#post24

Posted by Ole Martin Skilleås Sun, September 30, 2007 18:50:57

Bekrefter vel bare «lærebokens» påstander om at moden riesling og krabbe er som hånd i hanske.

Tre viner

VinPosted by Ole Martin Skilleås Wed, September 19, 2007 11:15:34

 

St. Nicholas-de-Bourgeuil 2005 (Dom. de la Cotelleraie) kr 134

En av flere røde Loire-viner jeg har prøvd etter at de ble sluppet før sommeren. DN ignorerer eller misforstår disse vinene «in a big way». Druen (se over) er Cabernet Franc, som er hovedingrediensen i Ch. Cheval Blanc (66%). De dufter bordeaux, disse vinene (solbær og blyantspiss), men strukturen er som en burgunder (slank og syrlig). De er derfor friske og anvendelig som matviner – men kanskje ikke til de kraftigste kjøttrettene. Jeg liker dem svært godt uten mat også, men man må like syrlige viner.

Chablis 1er Cru «Côte de Lechet» 1999 (Tribut)

Rettlinjet, syrlig og mineralsk, men uten det sjøpreget chabliser skal få når de er modne. En relativt lett stil. Jeg lurer på om denne kanskje har lengre å gå før den er optimal?

Puligny-Montrachet «Les Ensegnieres» 2002 (Ramonet)

Strålende vin til nivået. Et svært moderat eikepreg, blomster og mineraler, syrlig som en chablis, men mer viskøs. Godt kjøp til ca. 260 kroner for noen år siden.

René Lequin-Colin

VinPosted by Rune Teigland Mon, September 17, 2007 22:21:47

Her kommer noen inntrykk fra René Lequin-Colin, Chassagne Montrachet, Premier Cru -Les Verges 2006.

 

Rett og slett en nydelig vin, utrolig at en så ung vin kan være så kompleks.

Nese: lime og mineraler.

Smak: Lime, allehånde og mineraler, flott fedme, god syrestruktur.

Nærheten til chablis er tydelig, men det mangler sjøbunnspreget som er karakteristisk for chablis.

Under radaren

VinPosted by Jostein Alme Mon, September 17, 2007 02:52:51

Her er en lekker sak som fortjener oppmerksomhet. Det fikk den absolutt ikke på forrige polslipp 1. september. Vinen er Louis Métaireau ”Cuvée One” 1999 til 135 kroner. Utrolig pris for en vin som produsenten har lagret for oss i sin egen kjeller i 8 år.

Det er vel ikke lenger en stor hemmelighet at seriøs Muscadet med fordel kan lagres lenge, og tilgjengeligheten på slike viner har blitt bedre i det siste. Denne vinen var inne i 2000-årgangen for et par år siden, og fikk mye skryt. Nå er altså 1999 sluppet uten noe oppstyr, men det er en veldig interessant vin. Fargen er lys strågul med fint grønnskjær. Like etter åpning er duften helt primær, sitrus, melon, våt stein. I munnen er den i starten slank, stram og syrlig. Leskende lekker og imponerende primær. Ingen 1999 Chabliser jeg har smakt har vært tilnærmet så friske og upåvirket av alder som dette.

Med lufting i et par timer endrer vinen karakter, den legger på seg og får et noe mer modent uttrykk. Duften blir tydelig lanolinsk med hint av petroleum, høy, honning og treverk. Munnfølelsen blir også langt mer viskøs/lanolinsk, litt som Chablisene til J-C Martin. Men den gir ikke slipp på sitt leskende vesen. Syrene er der fortsatt, og gjør dette til en meget anvendelig matvin. Leskedrikk med moderate 12%.

Dag to var den like fin, ikke tegn til oksydasjon etter å ha stått en tredjedels full med kork i kjelleren. Lenger varte den ikke. Vital vin, god nå, men vil helt sikkert tåle flere år til i kjelleren. Jeg har tenkt å prøve hvordan det går.

Håpløst harry flaske a la Faustino 1, men veldig godt innhold. Muscadet er den nye Chablis. Fantastisk alternativ til likegyldig og overpriset Petit-Chablis eller Sancerre.

2 hvite og 1 rød

VinPosted by Jan Berger Henriksen Sun, September 16, 2007 12:17:04
Det ble – som vanlig – mest hvitt denne helgen også.

Først ute var Niepoort Redoma Branco 2005 (199kr). Druemix RABIGATO, CODEGA, VIOSINHO, ARINTO. En vin som har fått skryt av mange. Niepoort er jo også geniforklart i enkelte kretser . Prøvd i to runder. I første runde var den 12-14ºC. Fin duft av kvede, litt eik. På smak også det samme, med en bra syre, mye fedme og litt sødme. Fedmen gjorde at den ikke passet maten så godt (stekt klippfisk med grønnsaker i tomatsaus). I andre runde var vinen kjøleskapskald, men fedmen var fortsatt påtagelig. Jeg faller ikke helt for denne vinsmaken og til 200kr er det nok andre hvite viner som er mer verdt pengene for min del.

Senere på kvelden åpnet jeg en flaske Paul Jaboulet Aîné Côtes-du-Rhône Villages Beaumes-de-Venise 2001 (115kr). Druemix 85% GRENACHE, 15% SYRAH. Superkjøp da den kom, men faktisk første flasken jeg har åpnet. Den var frisk, ungdommelig, fruktig med klar smak av bjørnebær og en riktig kosevin for en som ellers ikke drikker så mye rød rhone-vin. Tåler godt å ligge lengre tror jeg. 2001 skal være en svært bra årgang i syd-rhone og denne vinen synes absolutt å være en bekeftelse på det.

Lørdagskvelden åpnet jeg en østeriksk hvitvin: Domäne Wachau Riesling Smaragd 2001 (kr117). Også et topp-kjøp da den kom. Lite duft initielt, men kom etter hvert. Fruktsmak mer mot sydfrukter (kiwi?). Jeg synes vinen var fyldig, syrlig og med bra ettersmak. (Gikk godt til skatevinger dampet i rabarbravin og fylte sopp.) Hadde litt rest-sødme også, uten at det var plagsomt. Årgangen regnes av noen som svak, men jeg synes ikke denne vinen var uttrykk for det. Hvis det er rett, så er det bare å løpe ut og kjøpe 2004 eller 2003 som begge skal være topp årganger.

Et lite PS: Siste halvparten av Rieslingen over ble drukket søndag til lutefisk m/tilbehør. Ikke akkurat min favoritt-rett, men vinen klarte seg svært bra.

En kjapp en

VinPosted by Odd Rydland Mon, September 10, 2007 21:39:03
Åpnet min enslige Chateau La Nerthe Chateauneuf-de-Pape 99 i helgen. En årgang som ikke har satt følelsene i kok blant elskere av massive, sødmefylte viner (som 98 og 2000 har det), og et domene med lang tradisjon og flotte vinmarker men ikke særlig høy profil i den kulørte vinpressen.

Hva smakte jeg så? Jo en raffinert, elegant vin med bringebær og markjordbær i aroma- og smaksbildet og ingen skarpe kanter, modne tanniner og frisk syrlig lengde. En flott vin, og en vin til å minne oss om at denne appelasjonen frembringer viner i ett bredt spekter av stiler, både pga den store variasjonen i tillatte druesorter, og det store spennet i tilnærmingen til vinmaking, med mange moderne og svære viner og spesialcuvver rettet mot det oversjøiske vinmarked, så vel som klassiske viner som dette . Jeg drikker for lite Chateauneuf.

Viner i helga

VinPosted by Ole Martin Skilleås Sun, September 09, 2007 18:57:47

Chassagne-Montrachet 1999 (Marc Colin)

En hvitvin dette, og den var betydelig bedre enn den forrige flasken, som jeg drakk for 20 måneder siden, omtrent. Det kan selvsagt skyldes flaskevariasjon, men grunnen kan også være at vinen trengte den ekstra tiden til å vise fram sitt beste.

Fennikel og lime, et diskret eikepreg, med detaljerte og mineralske overtoner i munnen. Overraskende lang for dette nivået. Ikke noe tegn til oksidasjon.

Schloss Johannisberger Riesling Kabinett 2005

Ikke noen knockeltrocken dette -det står ikke trocken noe sted på etiketten, så man må tro at den er laget med restsødme. Men vinen har helt perfekt balanse. Drukket til kylling med ris og karri-grønnsaker – og jeg kan ikke få sagt tydelig nok at sterke retter går mye bedre med viner som har restsødme. Dufter noe i retning appelsinfromasj – smaken er syrlig frisk, men har en svært nedtonet sødme i frukten. Deilig vin, og ypperlig som matvin.

Kostet meg 115 kroner på Flesland, mens polet skal ha hundre kroner mer for 2004-årgangen på Bestillingsutvalget. Ta med noen flasker hvis dere kommer hjem fra utlandet. 400 spart innenfor kvoten.

Svaksynt smaking 2/9-07

VinPosted by Ole Martin Skilleås Sun, September 09, 2007 18:48:07

Følgende tekst blir også lagt ut under «Smaksnotater» – se menyen til venstre.

Svaksynt smaking 2 september 2007

– Av Ole Martin Skilleås

Etter å ha arrangert noen blindsmakinger der de aller fleste var helt på jordet nesten hele tiden, var tiden kommet til å fornye konseptet litt. Poenget med blindsmaking er jo både å lære, og å ha det gøy. En forutsetning for å delta er at man tåler å ta feil – er det kanskje derfor det er så vanskelig å fylle opp slike smakinger? Både denne gangen og tidligere sverget alle etterpå at det var noe av det morsomste de hadde deltatt på i Vitis-sammenheng, men det er likevel et slit å fylle opp deltakerlisten. Jeg vet ikke hvorfor. Prestasjonsangst kan ha noe med saken å gjøre – men en relevant bekymring er det ikke. Her er alle i samme båt, og jo mer man kan, jo flere parametre er det å rote seg bort i – det har vi sett mange ganger. Selv har jeg flere ganger sagt noe i retning av “er ikke dette en X så legger jeg opp”, bare for å oppdage at jeg selvsagt tok grundig feil. Det er utrolig mye informasjon på en etikett!

Fornyelsen denne gangen besto av en blanding av ulike typer synshemming i flightene. Før var det bare helblinde flighter, og vi har prøvd halvblinde flighter – der vi kjenner vinene i flighten, men ikke rekkefølgen – på andre smakinger. De har fungert meget bra: man konsentrerer seg mer om vinen og mindre om etiketten, og stiller derfor ikke med fordommer. Helt nytt var en skjeløyd flight – inntil noen forbarmer seg over min innbildskhet tror jeg det må være min egen oppfinnelse. Man stiller opp tre viner i oppgitt rekkefølge, men man oppgir også rekkefølgen på tre viner til, i to andre alternativ. Klart? Ikke det? Se på flight to under.

Selv om det var vanskelig å fylle opp smakingen, så mener jeg at vi absolutt bør gjøre det på samme måten igjen. Det ble også vedtatt av deltakerne med akklamasjon.

Jeg delte opp deltakerne på fire lag, med et øye på å blande folk med ulik fartstid i klubben. Det fungerte også meget godt. Alle fikk diskutere vinene med andre, noe som ikke skjer dersom vi har et plenum. Alle ble også bedre kjent med andre klubbmedlemmer, noe som var populært. For å bevare preget av selskapslek, og å skjerpe deltakerne, førte vi også opp poengene lagene samlet seg på de skriftlige innleveringene.

Jeg har forsøksvis oppsummert smakingen under. Mine notater om vinene lider under det at jeg også arrangerte smakingen, og konsentrasjonen var derfor noe sviktende. Det var også en god del rusk i de nasale kanaler, men i alle fall:

Hvite

Halvblind flight: Plukk druene? (1 poeng for hver riktig drue)

– Alle fire lagene kom fram til riktige druer. Dette var da også meningen – å styrke selvtilliten før de betydelig vanskeligere flightene etterpå.

– Disse tre vinene kjenner jeg som svært gode og typiske eksempler på sine druer, og de koster alle litt under 120 kroner på polet.

Sauvignon Blanc “Petit Bourgeois” 2006

– Stikkelsbær, frisk, med litt bitterhet i ettersmaken. Liker navnet på denne vinen!

Bourgogne Blanc 2006 (Martin) (Chardonnay)

– Frisk og lime-preget, litt eik på nesen.

Gobelsburger Riesling 2006

– Grapefrukt (noe som går igjen på ferske utgaver av både riesling og grüner veltliner fra Østerrike), svært frisk – nesten perlende, med urter i ettersmaken. Min favoritt av de tre.

Synshemmet flight: hvilket av disse alternativene er det riktige? (3 poeng)

Dette var ikke så enkelt, og flere lag hadde noe uenighet innad. Betegnende nok mente ett av lagene at de hellet i retning av Pfalz, men at vinene var så forskjellige at de ikke kunne være laget av samme produsent. Det ville nok Mosbacher likt å høre! Bare ett av lagene svarte riktig – alternativ 3!

Alternativ 1 – Nahe riesling:

Schlossbückeheimer Kupfergrube Riesling Spätlese Trocken 2005 (Schäfer-Frölich) Dautenplanzer Riesling 2004 (Kruger-Rumpf) Monzinger Halenberg Riesling Spätlese Trocken 2004 (Emrich-Schönleber)

Alternativ 2 – Rheingau riesling:

Riesling Spätlese Trocken 2004 (Robert Weil) Hocheimer Kirchenstück Riesling 1er Gewächs 2006 (Künstler) Terra Montosa Riesling 2005 (Georg Breuer)

Alternativ 3 – Pfalz Grosses Gewächs riesling

Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

– Sitrus, fersken, den mest fruktige av disse. Legenden sier at dette var Bismarks favorittvin: “Diese Ungeheuer gefällt mir Ungeheuer” (Ungeheuer betyr noe i retning av uhyre/uhyrlig). Marken ligger beskyttet mot kjølige vinder.

Freundstück Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

– Denne har fått navnet sitt etter en kirketjener som eide denne marken en gang i tiden: Freund. Mer stillfarende enn de to andre vinene, lang ettersmak. Litt skrinne notater her.

Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2004 (Georg Mosbacher)

– Fersken, stein, frisk og utrolig rettlinjet. Strålende vin. Svært lang ettersmak, og meget konsentrert under den forførende frukten. Vinmarken er preget av grov grus (Kiesel).

Disse vinene er i skrivende stund ikke utsolgt fra Valken – over ett år etter at de kom dit. Helt utrolig! Her har man strålende viner på øverste nivå til under 250 kroner som hyllevarmere. Bergenserne fortjener ikke et så godt pol som Valken – de forstår seg ikke på vin! I Oslo ble disse vinene solgt ut på ti minutter.

Blind flight: Hva er skiller og hva forener disse to vinene? (fra 0-4 poeng, etter skjønn fra overdommeren)

Her hadde jeg tatt to champagner fra “lukket avdeling” på Valken. Ingen gjettet at begge var champagne. Ett lag gjettet at den andre var en blanc de noirs, og ett gjettet at den første var en blanc de blancs. Skral poenghøst for lagene. Noen mente at blanc de noirs vinen var et tiår eldre enn den andre vinen – en vanlig feil.

Jeg er overbevist om at disse vinene ville blitt identifisert som champagner hvis man hadde en Cava eller en Cramant som kontrast – men jeg lurer på om vi ikke har dårlig trening i å vurdere champagner som vin, rett og slett? Det er tredje året på rad at jeg har bare champagner i en slik blind og boblende flight. Det er på tide at folk tar hintet!

1. Larmandier-Bernier Vielle Vignes de Cramant Blanc-de-Blancs 2003 (397)

Brød, mineraler, bra bitt, lys i fargen, og svært tørr – her er det ikke mye dosage.

Egly-Ouriet Blanc-de-Noirs NV (597)

Tørkede aprikoser, skinke, svært kraftig mousse, mørk farge, fyldig, og en riktig STOR vin.

Røde

Også her tok folk den første flighten uten problemer. Disse vinene fikk jeg fra produsenten, som gjerne ville finne en importør til vinene i Norge. Jeg halte med meg disse vinene gjennom Bologna i 37 grader i sommer, og sjekket dem inn i koffertene til Norge – derfor har jeg et ganske nært forhold til disse vinene.

Halvblind flight: plukk druene (1 poeng for hver riktig drue)

Nero d’Avola IGT Sicilia 2004 (Cossentino)

Dette er jo Sicilias egen drue, en slags “signaturdrue” for øya like nord for Afrika. Etter læreboka skal denne dufte av villplomme og sjokolade, og det stemmer. I det hele tatt var disse tre vinene svært druetypiske. Men klubbens smakere var nok sikrere på de to andre druene. Vinen har robuste tanniner og skikkelige syrer. Når jeg skriver dette, fem dager senere, sitter jeg med slanten fra smakingen i glasset. Den har tålt tiden i mellom meget godt – på gulvet på kontoret hjemme, og med bare en kork i.

Syrah IGT Sicilia 2005 (Cossentino)

Skinke og gasbind, kjøligere stil en Nero’en, tørr og fin matvin. Også druetypisk.

Cabernet Sauvignon IGT Sicilia 2003 (Cossentino)

Blyantspiss, kjølig og rund frukt, frisk, med lang ettersmak. Den eneste av disse tre som jeg drakk i Italia, og den tålte overgangen fra ferievin til hjemlig objekt for analyse meget bra. I Italia kostet den omtrent € 7, og ville vel kommet på nærmere 120 kroner i Norge. Det er den meget vel verdt, for å si det forsiktig. Det er vanskelig å forestille seg at denne har vokst like vest for Palermo – den smaker mer “Fransk” og kjølig.

Den uka som gikk fra jeg fikk vinene til vi reiste hjem sto den på nordsiden av leiligheten, på en liten veranda uten sol. Dagtemperaturene var på 30-37 grader, uten at vinene har tatt nevneverdig preg av det. Kort oppsummert: finn en importør for disse vinene!

Halvblind flight: Kommunevalg i Burgund 2005 – hvem er hvem? (1 poeng for hver)

At denne flighten ble vanskelig er ikke å ta for mye i. Jeg må vel innrømme at det var mer et påskudd for å få smakt noen aktuelle viner fra den ekstremt velomtalte 2005-årgangen i Burgund, enn et håp om at kommunetypiske egenskaper lett skulle vise seg i all sin tydelighet. Mine notater er ikke all verden på denne flighten.

Pommard «Les Noizons » 2005 (Lequin-Colin) (270)

Røffe tanniner, vel eikepreget. God frukt.

Beaune 1er Cru « Greves » 2005 (Drouhin) (280)

Mer delikat enn vinen over – dufter jordbær og vanilje. Når den får stå i glasset i en liten time blir det et solid eikesniff på denne.

Chassagne-Montrachet VV 2005 (Lequin-Colin) (200)

Mest mineralsk på duft av disse tre, mest fruktig i en lett stil, men tanninene er meget merkbare her også. Gode priser på disse vinene fra René Lequin-Colin!

Ingen av deltakerne fikk full pott; ett lag fikk null poeng, og de andre ett.

Blind flight: Samme årgang, to viner fra to forskjellige druer.

To poeng for årgang, en hver for druene.

Ingen enkel oppgave dette – druene presumptivt enklere enn årgangen. Ingen traff da heller på årgangen, men de fleste lagene fikk en av druene riktig. Jeg er mest imponert over laget som plukket Cabernet Franc på den andre vinen. Den er slettes ikke ulik sin sønn, den langt mer kjente Cabernet Sauvignon (som er en krysning av Cab. Franc og Sauvignon Blanc). Noen var bortpå Nebbiolo for den første – noe som ikke er så ueffent. Men ingen fikk poeng for årgang, for selv om 1997 er kalendarisk nærmere 1996 enn 1999, så er årgangens karaktertrekk i 99 nærmere 96 enn det 97 er – i de aktuelle vinregionene her.

Monthélie 1996 (Pierre Morey) (270)

Lys på farge, noe i retning overmoden nype, vandig kant. Dufter kjølig frukt, et sart bærpreg med overtoner av fioler. Ganske mineralsk i en svært kjølig stil. Ingen fruktbombe dette – lang ettersmak.

St.-Nicholas-de-Bourgueil Vielle Vignes 1996 (Joël Taluau) (187)

Mørk på fargen, særlig i forhold til parhesten over, dufter solbær og svært tydelig blyantspiss. Det er noe rødbete-aktig der også. Har en finslig tørrhet i ettersmaken. Fabelaktig vin til prisen.

Blind flight: Hva er dette for en vin? (fra 0-4 poeng, etter skjønn fra overdommeren)

Gammel vin er vanskeligere å plassere enn yngre utgaver, og ingen fikk noen poeng på denne vinen. Noen gjettet bordeaux, andre Brunello, og noen var i Piemonte. Jeg kom i hu det kjente sitatet: “Have you ever mistaken a burgundy for a claret? – Not since lunchtime!”.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillion) (735)

Flott anledning for å smake en så dyr og deilig vin! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge!

Og alle var enige om at det hadde vært en utmerket smaking!

• Comments(3)http://blogg.vitisbergensis.com/#post17

Posted by Christian Thu, October 25, 2007 19:32:40

Tyskland tok burgundflighten 3 ut av 3! Mine notater

1) Krydret, mørk frukt, mørke kirsebær, sur/søt stil, tanniner.

2) Lysere på farge, mer femi på lukt, kirsebær, delikat, fjøs?, god duft, stram med tanniner.

3) Stald, mineralsk, kirsebær, kort.

Posted by Ole Martin Skilleås Mon, September 10, 2007 09:26:03

Jeg har prøvd å fikse uthevingen. Det kom nok av at jeg importerte fra Word, og at koden spredde seg på mystisk vis. Jeg uthevet i alle fall ikke halve innlegget, og resten av bloggen.

Det VAR ingen som fikk alt rett på burgunderflighten – og det ville sikkert ikke jeg heller fått.

Posted by Odd Rydland Sun, September 09, 2007 21:26:49

Hei Ole Martin. Dette var en særdeles interessant og lærerik smaking som du må ha jobbet mye med. Mener å husek at ett av lagene (dessverre ikke mitt) fikk alle 3 rett på Burgunderflighten, vi tok Pommarden – tanniner og farge var tydelige indikatorer – men mikset de to andre. Kanskje du fikser uthevingen?

 

 

Lagring av vin

VinPosted by Ole Martin Skilleås Fri, September 07, 2007 13:45:27

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at redaktøren har lagt inn en tekst forfattet av meg om lagring av vin. (se til venstre: nest nederst står det Lagring). Ikke noe endegyldig og autoritativt, men i det store og hele basert på mine erfaringer.

Jeg vil av og til komme med noen kommentarer her, men vil fortsatt legge inn det meste av det jeg skriver om vin på min egen blogg.

En helg i august 2007

VinPosted by Jostein Alme Thu, September 06, 2007 10:16:42

Chateau Mercier 1998

Fin Bordeauxnese, treverk (bare gammel eik på denne), underskog, litt nougat (Merlot), paprika, sopp, fortsatt frukt, faktisk ganske mørk sådan, mot morell/plomme. Ganske kompleks, tydelig modning, men det er fortsatt god frukt her. Myk munnfølelse, lang, tanninene er der bare som en frisk og tørr avslutning. Lett rustikk, definitivt ikke køllevin, men helt nydelig til lammefilet med ratatouille. Finnes fortsatt til 149 kroner.

Alle fire Bordeauxdruene i blandingen, det gir fin struktur. Mange enklere østsideviner er litt for dominert av Merlot etter min smak. Her tror jeg det er 50% Merlot, resten Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc og litt Malbec.

Så en gammel kjenning jeg ikke kommer til å savne, siste flaske av Tributs Cote de Lechet 1999. Smørmalt og lite annet. Fargen tyder ikke på oksydering, fortsatt lys og klar. Men aromaene er ikke bra. Bare et lite hint av mineralitet, ellers smørmalt/karamell. Det er tydelig Chablis, men det er ikke god Chablis. Litt lapp og ufrisk smak. Heldigvis ikke altfor lang… Ikke katastrofalt dårlig, bare uinteressant.

Liker dårlig Tribut/Dauvissat når eikebruken i form av smørmalt slår for mye gjennom i svake årganger. De bruker etter sigende ikke mye ny eik, men det er tydeligvis nok til å påvirke vinene negativt i dårlige år. Har funnet dette smørmaltpreget hos andre produsenter også, spesielt Grossot. 1999-årgangen er nok problematisk i Chablis. Tror ikke dette ville ha blitt bedre med lagring. Gidder ikke å prøve. Men 2000 er jo flott. Har heldigvis lite 1999 Chablis igjen.

Taurasi Radici Riserva 1997, Mastroberardino

Det har vært flaskevariasjon på denne, men denne var god, Vill og utemmet duft, så helt opplagt italiensk. Treverk, sopp og kirsebær, sursøt over hele linjen. Godt moden nå, men ikke krise. Holder enda noen år. Syrene og tanninene blir kanskje i overkant, dette er så absolutt matvin. Uten mat blir det litt for tøft. Drukket til kalveescalope med en kraftbasert saus med balsamicoedikk og finhakket sellerirot. Fin kombinasjon.

Men av disse vinene foretrekker jeg elegansen og tørrheten i Bordeauxen. Det sursøte i Taurasien kan bli litt i overkant.

Noen refleksjoner over Burgund 95 fra sommeren 2005

VinPosted by Odd Rydland Wed, September 05, 2007 14:26:00

Roumier Morey-St-Denis Clos de la Bussieres 95: Fikk meg til å lure på om rødvin trenger å være særlig bedre enn dette. Bringebær- og morellekstrakt helt ut over varme steiner i solsteiken på en seng av underskog og råttent høstløv. Perfekt balanse. På grensen til det religiøse. Begynner å lure på hva som skjer med Roumiers BESTE viner når DE blir modne….

NÅ begynner 95erne å drikke bra, bekreftet av en Amiot-Servelle Chambolle Charmes 95 drukket våren 2005, og en Rousseau Clos de la Roche 95 knekket i desember 2004. Stor Burgund er et spørsmål om tålmodighet, og om å treffe de årgangene som takler det.

Denne Morey-vinen har fremstått som til dels mager og kantete tidligere og langt i fra et genialt kjøp. Det vil ikke forundre meg om feks Pavelots Dominode vil gå i samme retning for de som har tålmodighet, drikk de ferske eller vent i 10 år (eller kanskje også mer?). I mellomtiden vil de garantert skuffe.

Når det er sagt; 96erne generelt er mange år fra å nå samme utviklingstrinn som 95erne er nå, og noe vil vel aldri komme dit, en ekstrem årgang på noen måter. Men alt for tidlig etter min vurdering å smake 96erne nå og bedømme på basis av det. Å vurdere røde Burgundere i fasen mellom primærfrukt og modning er nesten umulig, og man MÅ være tålmodig.

Og: mange røde 95 burgundere er lovlig harde i tanninene, verken Mugnier eller Barthod har vært særskilt heldig med årgangen; kanskje det er et Chambolle-problem?

Noen Baroloer

VinPosted by Odd Rydland Wed, September 05, 2007 14:21:56

Juni 2007:

Nøt en utmerket Ratti Barolo Marcenasco 2000. Tørr (til å være 2000), og strukturert, lakris og tjære, ikke det ultimate i aromabilde og finesse men veldig god likevel, betalte vel 260 for dette i sin tid og dette er mye kvalitet for penga.

Mars 2007

Barolo Serralunga 99, G Rosso. Vesentlig tettere enn 2000 som jeg drakk forrige helg (utrolig sexy vin….), men tanninene er ikke slik at det er en lidelse å drikke dette nå. Klare sopptendenser, ellers klassisk Barolo på nese, men har mere å gå på. Mine siste 2 får nok ett par år til (minst) før jeg prøver igjen.

Noen viner fra januar 2006

VinPosted by Odd Rydland Wed, September 05, 2007 09:26:36

Lamy St-Aubin Clos de la Chateniere2001

Nydelig vin med masse upfront Chardonnayfrukt, gule frukter men ikke tropisk med bra syre og gode underliggende mineraler, lite eik, ingen tar dette for en Chablis i en typisk Chablisårgang som feks 2000, men denne er likevel ikke langt fra Raveneau sine 2001-ere (Tonnerre og Butteaux) i stil. Kommer til å bli strammere og mer kompleks om 2-3 år (om den ikke oksyderer da), en svært velykket 2001. Mange hvite 2001ere fra Burgund har overrasket!

Murrieta Ygay Riserva 1994

Denne var ganske heftig og rå for 1,5 -2 år siden husker jeg men har nå endret seg til en syrlig og uhyre elegant vin med bringebær og andre hagebær. Fin lengde, ørlite vanilje kanskje men helt uten sjenerende eikepreg for øvrig. Herlig, burgunderaktig, lurer på om denne vil blomstre med 5-6 års lagring som mange burgundere gjør etter en litt trang fase som det virker som denne har startet på nå, selv om jeg synes dette drikker godt. Mye substans i vinen.

Fontodi Vigna di Sorbo 2001

Servert blindt. Åpenbart Cabernetpreg med noe tydelig jordlig, tipper kjapt vestside Bordeaux på lukten men når det blir benektet er det rett til Italia, det jordlige er typisk Sangiovese og det sursøte preget på smaken ikke til å ta feil av. Fin konsentrasjon i dette, ganske strukturert vin (mindre vill og åpenbar enn Flaccianello 2001) men for meg fremstår den som litt lukket og en vin som trenger 4-5 år på langs, det blir også tydelig at den etter hvert knapper seg til i glasset. Drukket sammen med de to neste vinene – på Toscanasmakingen noen dager senere fremsto den som en lett moderne, vellaget Toscana med en lett kledelige sødme i frukten, sammen med de følgende vinen ble det sursøte preget veldig tydelig. Settingen en vin drikkes i påvirker vurderingen veldig; det er en lærdom det er greitt å merke seg….Fontodi har blitt gradvis ganske moderne, men uten å gå over toppen, dog tviler jeg på at Flaccianello 1991 noen gang vil gjentas.

La Tour Carnet 2001

Typisk Medocvin, litt rustikk i stilen men rik og god med fin lengde. Masse frukt, litt moderne vinmaking (Bernard Magrez) med modne bær og en anelse sjokolade, ganske kremete og munnvennlig i stilen til tross den lett rustikke stilen. Holder seg godt i glasset men vil åpenbart ha godt av noe lagring.

Beaune Bressandes 1994, Morot

Har drukket denne noen ganger før og nok ett bevis på at Burgundere trenger tid. Tett og rik vin, litt jordlig og rustikk i stilen men med fine røde bæraromaer og steinfrukt. Denne vinen har aldri fremstått som så rik før og har åpenbart enda potensiale, den endrer seg omtrent ikke i det hele tatt over en periode på 2-3 timer i glasset. Helt forbløffende, jeg trodde de røde 94erne var trange og fruktløse nå.

Pinseviner – og noen flere

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 22:09:23
I gode venners lag i pinsen 2007

Dønnhoff 2004 Schlossbøckelheimer Kupfergrube Spætlese. Veldig lukket på duft, mineralsk og tight men lang med en nedtonet sødme, an iron fist in a velvet glove og vanskelig å utanalysere.

Trimbach Riesling FE 97. På topp nå. Diesel, sjø og nesten noe preg av rotgrønnsaker (?), fennikel, jeg var ikke veldig analytisk da jeg drakk den, flott vin og perfekt match med blåskjellsuppe med safran.

Engel Vosne-Romanee PC Les Brulees 2001. Denne årgangen drikker fabelaktig godt over nesten hele linja nå selv om mange viner har et langt liv foran seg, minnes en Mugnier Amoureuses……. Anis og julekake, masse mineraler og stram, syrlig finish. Åpen og primærfruktig, snev av blåbær (?) og krekling.

Spinetta Moscato d’Asti 04 (!) Frisk og grapey, deilig til jordbær og vaniljeis. Herlig vin, vurderer innkjøp av ett par til sommerens jordbærorgier på terassen.

Noe annen drikking senere i mai:

Martin Chablis Montmains 02: Poengtert og mineralsk, har gått av seg det litt ufokuserte, klønete preget denne vinen slet med en periode.

Massolino Barbera d’Alba 03: Fabelaktig Barbera med årgangens sødmefyllte og lett sjokoladepregete stil. Takler man dette er denne både frisk, stilig og monumental.

Brunel Chateauneuf du Pape Les Cailloux 2000: Drikker bra nå, krydrete og rik. Fast og fin i munnen, ganske elegant for en så varm årgang. Veldig usikker på hvor dette beveger seg ved lagring. Har drukket 2001 ved en senere anledning, den og drikker godt, men er strammere, stiligere, mer mineralsk og har masse upside. 2001 er en kanonårgang i Sør-Rhone, heldigvis skjønte jeg dette tidlig og kjøpte en god del Cailloux, Pegau og Clos des Papes.

Vi drikker og vi drikker. Viner fra august 2007

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 22:01:12
Morey-St-Denis Clos de la Bussiere 98, Roumier. Rips, bringebær, syrlig, og lett rustikk. Lett steinete. Deilig og relativt elegant vin, men ganske tilbakeholden i frukten. Flott til mat trolig (drakk den «bar») – er den på vei opp eller ned? Trolig det førstnevnte. Hold i 3-5 år til tipper jeg. Eller jeg kan ta helt feil og vinen var på topp for 3 år siden….husker Clive Coates skrev i «the Vine» at dette var den beste Bussiere på svært mange år» og kjøpte ett par. 95erne av denne er veldig bra nå, tømte min siste av 3 i vinter en gang (se over), så trolig er nok denne litt for ung til å blomstre skikkelig.

F Jobard Meursault Charmes 99. Drukket en lørdag, fredagen før hadde vi en skrekkelig oksydert av denne. Frisk, sitrusaktig, mineralsk, ueiket og lang. Enda noe ung og tilknappet men åpner seg gradvis og blir floral og, nettopp, veldig sjarmerende. Tradisjonell stil. Det er få ting som slår hvit burgund når vinene virkelig er som de skal være! De beste 99-erne har enda ett stykke å gå (har bla testet både Matrots Perriere og Ramonets Boudriotte siste år).Komplementerte maten (selvfriterte scampi med Basmatiris og koriander) helt utmerket.

Crozes-Hermitage Cuvee Gaby 2003, Dom Colombier. Blod og bjørnebær, elegant og rimelig stram. Fine syrer , passet faktisk bra (!) til en heimelaga pizza med skikkelig mozzarella, soltørkete tomater, god olje og bacon. Strålende vin som (i motsetning til andre) drikker på topp nå – i hvert fall var frukten utrolig sjarmerende. Jeg vil drikke MER Rhone!!!! – ser DN skryter av 04 (93 p) og burde kanskje legge inn på ett par. 03eren har jeg drukket i hvert fall 3 flasker av og den er like flott hver jævla gang….tror jeg har en til.

Gobelsburg GV Løssterassen 05. Veldig rik og fyldig, lett dropsete frukt, snev av hvit pepper, noe underliggende mineralsk som trolig vil bli tydeligere med 5 år til på langs…..ganske feit vin, like it or leave it, men fin balanse i avslutningen på denne. Også drukket bar som følge til den lett tøvete serien vinbaronen, men siden den kretser om Østerrike (som jeg elsker) og vin (som jeg elsker enda mer) holder vi ut. Perfekt match til denne serien mener nå jeg!

Påskeviner 2007

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 21:03:10
Noen viner verdt å nevne:

Tommassini Amarone 2003: En gave, og veldig bra vin. Vil utvilsomt funke godt til rike kjøttretter. Amarone er vel verdt å drikke innimellom, men det er lenge siden sist for min del…..

Cavalotti Barolo Bricco Boschis 01: Plukket med fra det siste partiet som nylig ankom Valcken, og fremsto ikke så bra som den jeg har smakt tidligere (i januar, se under) fra det første partiet som ble lansert. Kanskje verdt å merke seg, eller er den gått i lukning?

Påskens vin:

Ramonet Chassagne-Montrachet Morgeot 2001: En totalt stunning vin, kanskje fordi det var litt uventet med all pepperen som hvit Burgund får for tiden og fordi denne årgangen er så som så for hvite. Honning, mynte, kardemomme, lime og lang, lang, lang med et delikat grapefruktaktig bitt i finish. Men likevel først og fremst en nesevin som ble stående på bordet hele kvelden i motsetning til noen av de andre, rimelige (men gode) vinene som ble gulpet nedpå i bra tempo. Har også i løpet av vinteren smakt Caillerets 01 fra Ramonet, en enda bedre vin; Ramonet traff innertier i 2001!

Value for money i forhold til dette? Ja så absolutt. Enten denne en hel kveld på meg og Kari eller 3 (!) 120 kronere på samme tiden….dette var morsommere og med færre bivirkninger.

 

Trøsteviner en kald januarhelg i 2007

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:58:54

Niepoort Redoma 96. Flott Bordeauxaktig karakter med lite grann av de sødmefyllte portvinsdruene, masse kjeller. Fin og frisk lengde. Men syrligere og noe magrere/tørrere enn jeg husker den, er den i ferd med å tippe eller skulle den bare hatt enda mer tid? En framifrå vin er det uansett, kompleks og syrlig. Har en igjen og er nå usikker på lagrings upsiden her. Uansett er dette veldig bra nå.

Ramonet Chassagne-Montrachet Boudriotte 99. Ingen oksydering her. Stram til Chassagne å være, veldig konsentrert og smal, frisk vin med mye mineraler, frisk lengde og noe Chassagnekrydder. Lime også bidrar til friskheten.. Nydelig elegant vin som mangler litt konsentrasjon på å være helt topp, 99 er ingen topp konsentrert Chardonnayårgang og Boudriotte er vel en av de lettere vinmarker i appelasjonen, men konsentrasjonen var ikke noen merkbar problemstilling i Chavys Puligny Folatieres 99 som jeg også smakte nylig. Ingen oksydering i den heller.

Viner fra en bryllupsdag juli 2007

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:54:53
Domaine de l’Ecu Muscadet de Sevre & Maine Expression de Granite 2005: Fy flate for en vin. Små dasjer av lime og sitron skvettet utover en solvarm steinur med kalkstein og flint i ura. Flott fruktstruktur, mer fyldig enn jeg hadde trodd med fabelaktig forfriskende syrer. Back up the truck! Utrolig elegant, det jeg spesielt liker er hvordan vinmakeren med få elementer skrur sammen en utrolig balansert og fin vin, og hvor rene og friske hvert av enkeltelementene er. Omtrent som å komme til sen Stravinsky etter en dag med overdosing på Richard Strauss….
St Veran Le Grand Bussiere 02, O Merlin. Tilleggsvin fra Valcken og en virkelig suveren hvit burgunder, erketypisk med noe (bare litt!) fedme og strålende integrert eik, mineraler, nøtter og sitrus og flott lengde. Et lite Meursaultsniff, men slankere og mer elegant enn mye Meursault, og ett klart sitruspreget tilsnitt sikrer friskheten. Utrolig velbalansert. Det beste jeg har smakt fra Merlin noensinne og helt på høyde med det beste jeg har vært borti fra Macon. 280 kr er en del penger – men hadde dette vært fra Cote d’Or hadde det vært billig. Perfekt moden nå, og ikke et snev av
oksydasjonsproblemer.

En gammel kjenning – Chablisienne Cuvee LC 02. Nr 7 fra kassen …. og ikke en eneste flaske har unngått å gjøre inntrykk. Grønne epler, skjellsand og mineraler, litt sitrus. Nydelig vin, noe strammere nå enn tidligere. Til prisen (170) er den lett å gripe til når Chablishungeren herjer – den er erketypisk Chablis – og den verger stasjen av høyere predikater fra å bli misbrukt. Må seriøst vurdere å legge innpå noe flasker 04.

Siste helgen i januar 2007

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:48:13
Keller Riesling an der Fels (?) 2004. Fredagsvin. Vakker vin, lite fruktstøy her for å låne en beskrivelse fra andre, merkbar Rieslig på smak, men fin tørrhet, masse mineraler, Karis umiddelbare kommentar når hun luktet på den var Chablis? Dog merkbart at det er Riesling, men reaksjonen sier litt om stilen. Solvarme steiner og regnvann. Flott lengde, og herlig grep i munnen. Flotte saker.

Lørdag hadde vi et par venner på besøk og drakk flg: Mercurey Cos des Barraults 02, Juillot En typisk hvit Burgund 02, rik, snev av eik, bra lengde og god til maten. Ikke veldig kompleks, men en god vin som hadde vært et veldig godt kjøp til 160 kr (men koster en 50-lapp mer). Keller over koster det samme og er nok en bedre (men også en helt annen) vin. Dog trenger denne ideelt noe mer tid, drakk 99 i høst og den var da på topp.

Riesling Klaus Smaragd 01, Jamek Super vin. Rik og kompleks, fin fylde og grep i munnen, lite petroleum men likevel på topp tror jeg. Ganske floral med flotte syrer, funket strålende til chilireker. Ikke så løs som jeg husker den fra et tidligere møte (eller var det årgang 2000?). Generøs vin.

Cotes-de-Nuits Village 05, P Rion Ja. Fabelaktig tett, stram Pinotfrukt, mineraler, mørke bær, litt røk, veldig ren og konsentrert frukt. Tight, selv etter 2 timers lufting. 5 års potensiale her, og for å stjele et utsagn fra Jostein: tro alt dere har hørt om rød Pinot 2005. Syntes 2004en var god jeg, og drakk en liten håndfull flasker av den, men dette er på et annet plan (selv om prisen har gått opp 30 kr).

Gattinara 01 Travaglini Kjølig, fin, parfymert Nebbiolo med fine syrer og godt grep i munnen, veldig burgundersk i stilen, ren og stilig uten veldig kompleksitet i frukten.

Barolo Bricco Rocche 01, Cavalotto Dette derimot !! – er komplekst, drikker godt nå. Tjære, vått høstløv og en anelse sopp med stor lengde og rik, mineralsk kompleksitet, ganske tilgjengelige tanniner som er godt pakket inn i raffinert frukt. Synes ikke dette er så rustikt som andre har ment, synes dette er elegant og utrolig veldrikkende nå. Detekterer som Jostein et ørlite snev av eikebasert smørmalt her, men ikke sjenerende, bidrar bare til vinens kompleksitet.

Noen viner drukket med min bror

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:43:04

Var noen dager i Trondheim i midten av juli 2007 og drakk flg med min bror til nykokte krabber:

Pierre Peters Cuvée de Réserve Non Dose Blanc de Blancs- 219.90 (!) – en vin i tilleggsutvalget som Valcken nå har tatt inn. Stram og tørr og ganske mineralsk. Frisk. En deilig aperitif vin til en usedvanlig pris. Burde fyllt kjelleren….

Dauvissat Forest 96. Merkbart oksydert – men langt fra udrikkelig. Ganske fet og stor, og ikke sjenerende Chablis’k. Sporene på oksydasjon på kassen vi kjøpte og delte i Burgund i 99 har vært tydelige lenge, men aldri så merkbare som på denne…som sagt greitt drikkelig, men Chabliskarakteren lider.

Baumard Clos St Yves 89. Himmel for en vin. Lanolin, tørkete aprikoser, syrlig og lang så det holder. Begår virkelig voldtekt på munnhulen og er samtidig SÅ tørr og stilig.

Langmann Schilcher Hochgrail rose Sekt: Rips, rabarbra, tørr og særegen, flott grep i munnhulen, forfriskende. Deilig vin som anbefales, litt utenom det vanlige.

Viner fra en bursdagsfeiring i september 2006

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:36:28

Pavelot Savigny-les-Beaune Dominode 2001 – imponerende stuffing og bærfrukt her, fortsatt litt eik, trenger strengt tatt 3-4 år til, men flott!!! vin – Savigny var vel den delen av Cote de Beaune som klarte seg best i høstregnet.

Lørdag etter en tur på Kolonialen hvor en Domaine Janasse Chateauneuf 96 tente lysten på mer Rhone: Voge Cornas VV 98 – på topp, moden, snev av møkkakjeller, kamfer, einerbær, helt i balanse, godt syrlig lengde, svært elegant. Herlig vin.

Noen viner fra jul/nyttår 2006

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:32:20
Pavelot Savigny-les Beaune Dominode 2000
En antatt svak årgang som for de fleste viner jeg har smakt drikker bra nå, men denne vinen var lysende. Viser at for gode produsenter finnes ikke svake årganger med mindre det er regelrett katastrofale, klimatiske forhold, oversvømte vinmarker osv – ok; klart noen årganger er svakere enn andre men det skal MYE til før vinene blir utrivelige å drikke. Mineralsk (trodde det var Nuits), kirsebærsteiner (trodde det var Volnay), klassisk Pinne med fin lengde og syrlighet, frisk, lang, relativt åpen men med minimal utvikling, lite sekundæraeromaer. Da jeg fikk vite hva dette var, tippet jeg at det var 99-årgangen.

Bekrefter min mistanke om at vi drikker disse vinene ALT for unge og at tidligere lett skuffende opplevelser med denne vinen i andre årganger skyldes akkurat dette, tipper 99eren er ca 5 år fra å begynne å drikke bra. Har vel en 10-12 flasker av denne vinen tilsammen i 99, 01 og 02 årgangen og er akkurat nå glad for det, og skjønner at både 04 og 05 er interessante objekter for kjelleren selv om de trenger 10-12 år. Denne vinen viste hvorfor Burghound (Allen Meadows) og andre mener dette er blant de beste kjøpene i Burgund år inn og år ut «and was batting way beyond its average» for å låne et baseballuttrykk.

Chavy Puligny-Montrachet PC Folatieres 99

Kjøpt av Ole-Martin på bruket og bla iflg ham oppbevart i en varm bil mens han lunsjet i Burgund. Og erfaringer med en sørgelig oksydert versjon av 96-eren fra Olavs kjeller var betenkelig. Men nok en burgunder som lyste! Min umiddelbare kommentar var «Enten Chablis eller Puligny»; stram, sitruspreget men med en viss begynnende kompleksitet med lett anslag av krydderaromaer og nok fedme til at det stemte med en sentralburgunder eller en lett korpulent men fortsatt svært elegant Chablis, men enda såpass stram og primær at jeg tippet 2000-årgangen her. Fine mineraler her og flott friskhet.

Når vinene slår slik til er det Burgund som ruler! Vel – en Brane-Cantenac 82 på 1. juledag var også stunning, frisk, med søte, mørke bær, innslag av jord og svært floral og elegant – nydelig vin, appelasjonstypisk og friskere enn mange andre 82ere smakt de siste 3-4 år.

Andre viner:

En frisk, steinete og alt for ung Mugnier Chambolle-Musigny 99 med deilig og nærmest vibrerende frukt.

En rykende mineralsk og totalt kompromissløs Duplessis Montmains 99, stein og syre men masse underliggende stoff – ikke noe syremonster til tross for beskrivelsen.

Noen svært gode basischampagner, Egly-Ouriet GC NV og Larmandier-Bernier PC
NV. Champagne trenger egentlig ikke være veldig mye bedre enn dette og så lenge disse produsentene listefører sine champagner trenger jeg heller ikke så veldig mange flere produsenter…..

Prager Riesling Smaragd Achleiten 01: Totalt primær, stram og syrlig, ung Rieslingfrukt, null petroleum, herlig til skinkesteik men Gud så ung. Når skal denne vokse opp?

Brundlmayer Riesling Heiligenstein 01: Adskillig løsere og mer åpen forbusiness denne, men med luft tighter den seg opp og mineralene kommer. Fin lengde og god underliggende konsentrasjon synes jeg. Også litt eksotisk frukt her, får litt Wurzgarten-assosiasjoner, kanskje ikke så rart siden begge vinmarkene er vulkanske. Drikker deilig nå, men litt lufting så den strammer seg opp er bra, en vin det hadde vært interessant å fulgt ett par dager.

 

Noen uoksyderte burgundere – og noen til!

VinPosted by Odd Rydland Tue, September 04, 2007 20:21:30

Jeg har opp gjennom årene ført en del notater på viner smakt fra egen kjeller og vil etter hvert publisere noen av de her. Noen av vinene kan være kjenninger som befinner seg i ulike kjellere rundt om kring, og det kan jo være interessant å se hvordan de utvikler seg?
6.7.2007

Lamy StAubin Chateniere 02 i går kveld.

Ingen tegn på prematur oksydasjon her.

Trengte en drøy halvtime (muligens en time) for å blåse av litt eik, mensyrlig sitruspreget og med et enormt bitt i munnen. Ganske mineralsk også,veldig tøff og kompakt vin nå. Ut over kvelden ble den mer elegant, flott konsentrasjon. Basert på dette vil jeg la min gjenværende flaske hvile iminst 3 år, kanskje mer, uten betenkeligheter og satse på enda større kompleksitet og mere drikkevennlighet selv om både jeg og Kari likte den svært godt – men vi er jo syrehuer – og den vil gå flott til rett mat nå. Kanskje Gourmetkylling med noe kremet saus ville være tingen.

20.08.2007

Igjen viner drukket med min bror ved et Trondheimsbesøk:

Kan stadig anbefale Pierre Peters Cuvée de Réserve Non Dose Blanc de Blancs- 219.90 (!) – en vin i tilleggsutvalget som Valcken nå har tatt inn. Stram og tørr og ganske eplepfruktig. Frisk. En deilig aperitif vin til enusedvanlig fin pris. Rikere enn Tarlant sin BdB i samme prisklasse. Ingen enorm kompleksitet (det kan trolig komme med litt alder ? – tipper 2-4 års lagring på dette kan være lurt), men godt til en fin pris.

d’Angerville Volnay 1er Cru 97. Flott Volnay med stein og modne kirsebær, fin balanse. Drakk deilig. «Off-årganger» som 97, 00 og 01 imponerer meg stadig, mens toppårganger som 96 (?), 99 osv er steinete og umodne, jeg så en kommentator som advarte folk mot de skuffelsene de ville få når de om 10-15 år åpner sine 2005 burgundere og møter noen tanniske og langt fra drikkeklare beist…..Flott match til kylling med Chevre og rødløk

Oremus 6 Puttonos 99. Til Sabayonne med rips, og såpass måtte til for å matche det. Utrolig syrlig og lang med sitroner og aprikoser. En utrolig frisk og brutalt syrlig Tokay, nærmeste Madeira i syrene.

Vel hjemme igjen nullstilte jeg meg med disse:

Nigl GV Piri 06: En pepperpreget, kjølig og nesten glassklar GV, stilig og forfriskende.

Juillot Mercurey Champs Martin 02 (hvit). En tidligere drukket av denne var veldig moden, denne var ung, rå nesten bare stein og sitrus. Lagringspotensiale. Men bingoen om hvordan hvite burgundere utvikler seg fortsetter.

Pinot Noir

VinPosted by Christian Thu, July 26, 2007 15:09:22

Pinot Noir. Don’t do it. One of the world’s great grape varieties, with a sensuous, subtle and dangerous appeal. You think you can handle the odd Pinot here and there, but before you know it, you’ll be hooked. And Vosne-Romanée, arguably the best known wine village of Burgundy and possibly the world’s most expensive agricultural land, produces the sort of Pinot Noirs that will have you addicted — and broke.

Jeg leste dessverre ikke denne advarsel, nå er jeg «hooked» på Pino…