Storproduksjon av kjedelig billigvin laget av franske druer dominerer i Bulgaria, men det finnes meget god vin av lokale druer
Planøkonomene i Sovjet bestemte at Bulgaria skulle være Øst-Europa vin-levrandør. Når det økonomiske samarbeidet i øst kollapset satt Bulgaria igjen med en moderne og relativt effektiv vinindustri uten kunder. Man kan si at den Bulgarske vinsuksessen er bygd på ruinene etter comecon samarbeidet og importerte franske druer. Men grunnlaget for suksessen er ble egentlig lagt av Australiere og Chilenerne. De markedsførte iherdig vin laget av franske høykvalitets druer som Cabernet og Chardonay som en «kopivare» til lavere pris en de franske originalene. En god ide og en stor suksess, men det oppstår problemer i det øyeblikket andre land og leverandører leverer lignende kopier til en lavere pris. De tar ganske enkelt over markedet som man har bearbeidet og investert i over mange år. Det er nettopp dette Bulgarerne har gjort. Med sine lave lønninger og effektiv stordrift kan de tilby Cabernet og Merlot viner til nesten uslåelig lave priser. Eksportsjefen hos eksport-sammenslutningen Vinimpex tjener ca. 40 kr dagen!
Klinisk vinproduksjon
Et besøk i en bulgarsk vinfabrikk er definitivt ingen romantisk opplevelse. Ståltanker og betong dominerer. De finnes 28 slike vinfabrikker i Bulgaria, de fleste med en produksjons-kapasitet på svimlende 10-12 millioner flasker. I vinfabrikken overlates ingenting til tilfeldighetene. De anvender kun kultivert gjær og vinene gjennomgår kaldstabilisering og en rekke intense filtreringer. En slik produksjonsmetode fjerner karakter, aroma og lagringspotensiale fra vinene. Dyrt og unødvendig etter min mening. Her henger Bulgarerne etter i utviklingen i vest. For de billigste vinene er overbehandlingen grei nok, men man kan ikke produsere virkelig høykvalitetsvin etter slike prinsipper.
Når Bulgarerne lager såkalte «reserve» viner er det i virkeligheten den vanlige vinen som har bitt eldre i eikefat av amerikansk eik. Bulgarsk vin er for øvrig ikke lagret på flaske selv om de er har blitt gamle. Vinene tappes bare fra tank etter ordre. Vi så faktisk ikke et eneste flaskelager på hele Bulgaria turen.
Jeg kom til den konklusjonen at det i all hovedsak er de unge vinene som er best. På en smaking hos vinfabrikken i Stambolvo, (leverer St.Ilia 1992 og Stambolovo Merlot Reserve 1988 til polet), var Merlot 1994 suverent best med nydelig og rik, typisk merlot, fruktighet. Ettervert som vinene ble eldre ble de bare kjedelige og mer og mer dominert av eikesmak.
En ekte vimaker
Den eneste ekte vinmaker vi møtte var Bladgoy Georgiev hos Vinex Slavyanstsi. En eldre mann uten dress, men med buskete øyenbryn, grove hender og gode ideer. Han lot hvitvinene gjære på fat og lot dem ligge et halvt år på bunnfallet slik man gjør hos enkelte topprodusenter i Burgund
Dessverre ble vinene hans filtrert kraftig både før gjæring og tapping, til Bladgoys store misnøye. Vinene hans hadde mer spennende aromaer enn det vi er vant til fra Bulgarsk hvitvin. De hadde et avdempet edelt eikepreg og med svake nesten mineralske kalk lignende elementer, men dessverre var vinene ribbet, magre og litt sjarmløse. Hans beste viner var laget av den bulgarske Misket druen. En personlig og aromatisk drue med muskat lignende karakter.
Kompetent i Suhindol
Vi besøkte også Vinprom Suhindol som lager polets populære (og som regel gode) Suhindol Merlot & Gamza. Alle vinene deres hadde en enorm tett og mørk farge, men også her var vinene berøvet aromaer etter intens filtrering. De hadde en fin fruktsødme, men var essensielt kjedelige. Her som ellers ble vi bombardert av kjedelig Cabernet og merlot. Fortsettes neste side
Beste vin i Suhindol var en Gamza Reserve 1990 som hadde en herlig fruktkarakter, friskhet og fylde pent overtrukket av vanilje fra amerikansk eik. Viner av Gamza druen har et godt potensiale. De ligner litt på Bulgarsk Merlot, men med mer bæraktige aromaer, større friskhet og intensitet.
Et liv etter Cabernet
Bulgarerne kan komme til å oppleve stagnasjon og tilbakegang i salget på samme måte som Australierne og Chilenerne. Det er imidlertid en viktig forskjell. Bulgaria har egne tradisjonelle druetyper med stort potensiale.
I Assenovgrad smakte vi vin av Mavrud druen fra 1974 og 1965. Begge vinene var flaskelagret. Dette var fabelaktige, store, syresterke og taninrike viner med spennende aromaer av tørt tre, bittersjokolade, jord og urter. I strukturen kunne de minne litt om Barolo hvor kombinasjonen av høy syre og store mengder litt tørre taniner (garvesyre) gir vinene et stramt eller «astringent» preg. Dessverre virker det ikke som om vinfabrikken i Assenovgrad lager vinene helt på samme måte lenger. Deres vanlige Mavrud er stram og frisk, men ikke noe stort. En Mavrud Reserve 1990, derimot, var meget lovende. Den minnet litt om de gamle store vinene, men i en litt mer moderne tilgjengelig stil med et innslag av vanilje fra amerikanske eikefat. Mavrud er en meget lovende og egenartet drue.. Hvis bulgarerne blir litt mer opptatt av vinmarkene enn av vinteknisk utstyr kan vi ha mye godt i vente.