Av Odd Rydland

Spania er på vei ut av en vinmessig bakevje, og som vanlig genererer dette mye eksperimentering og støy. «Bodegas Industriales» er et gammelt Rioja begrep for bodegaene som ble etablert etter Riojas renessanse i 1860, og 20-25 store, négociant-lignende firmaer, noen uten egne vinmarker, og med produksjon over (og ofte langt over) 1 mill flasker hver dominerte spansk ikke-fortifisert vin fram til omkring 1985. Vinene var altså preget av mye blending av viner/druer, med forutsigbare husstiler og god styring med årgangsvariasjonene. Omtrent som storprodusentene av Champagne. Terroir glimret med sitt fravær. Ofte ganske godt, men trygt og kjedelig, og sjeldent særlig genialt. Og det var det man stort sett trengte å vite om spansk vin med unntak for noen få eksentriske unntak som Vega Sicilia. Og det i et land som er/var verdens 3. største vinprodusent!

De siste 20 år har Spania gjort friske forsøk på å ta igjen det tapte til Frankrike, Italia, California osv. Skikkelige domemeviner fra produsenter som tror på jordsmonn, håndverk, biodynamikk osv vokser fram; som vanlig når det er mye eksperimentering er ikke alt like vellykket, men man lærer. Og glem ikke Robert Parkers spådom om Spania som det nye store.

Likevel synes jeg spansk vin er et vanskelig tema, de er for vanskelige å skille fra hverandre og den typisiteten som er for Spania som helhet, er jeg ikke sikker på at jeg liker. Selvsagt et subjektivt valg; men en oppfatning som synes å deles av andre, lite oppmerksomhet om disse vinene og få som pådrar seg samlernes interesse (med noen får unntak). Vi hadde plukket ut et nennsomt utvalg slike viner fra spennende produsenter fra ulike toppområder i Spania i ulike prisklasser men slet med å samle interesse. Til slutt ble vi 11 påmeldte.

Første en flight med 4 ganske rimelige viner:

Mas d’en Pol 2004
En blanding av Garnacha, Tempranillo, Syrah og Cabernet. En vin som skilte seg noe ut med en markant kirsebærtone på duft og smak. Fin, tørr syrlighet i munnen men litt kort kanskje. Har vært bedre i tidligere årganger (sies det). Lett stil men fin frukt.

Gran Feudo VV 98
Garnacha, Tempranillo. Mørkere dufter her med innslag av kjeller og litt vanilje, klassisk Riojanese. Fin sursøt finish i en litt lett stil.

Clos d’Ermita 2001
Monastrell fra økologisk produsent. Dype, røde skogsbær, denne dufter (og delvis også smaker) som Tines skogsbæryoghurt med sødmefylte blåbær og kreklingbær med innslag av vanilje i en sursøt miks, noe som preget svært mange av vinene i mer eller mindre grad og som er med på å gjøre vinene litt lite spennede. Litt knapp i finishen og lovlig mye vanilje, men frisk og bærpreget.

Evo Gelbenzu 2002
Tempranillo, Cabernet Sauvignon og Merlot. Skogsbæryoghurt med vanilje her og. Mangler spenst til å bære ekstraksjonen, her har man villet mer enn råstoffene kan bære. Litt plump i finishen, Denne lysten til å tøye vinmakingen lenger enn råstoffene tåler synes å gjelde flere av kveldens viner.

Neste flight besto av mer påkostede, til dels dyre, viner som startet med Alejandro Fernandes sine to Tempranilloviner fra Ribera.

Condado de Haza Reserva 2000
God stuffing her med friske syrer og bra lengde, men svært søt, har smakt en del av disse vinene fra Fernandez, men aldri så markant søtlig. Sursøt stil og ganske stram i stilen, Valpolicellaaktig – får ofte mer Bordeaxassosiasjoner med Condado de Haza. Bra vin men for dyr, skal dog bli spennende å smake 2001-eren av denne.

Pesquera Reserva 2001
Tørrere og friskere i stilen denne med svarte solbær og bjørnebær. Lang tørr finish men mye eik og eiketanniner. Synes eiken dessverre dominerer vinen nå. Og 300 kr er mye penger, trolig for mye for denne.

Abada Retuerta 1996
Fra Castilla Leon med Tempranillo med Cabernet Sauvignon og Merlot. Godt eiket denne her. Syrlig, dropsete frukt, innslag av kjeller og tjære, lett Bordeauxakktig i stilen, men faller sammen i munnen, med tretanniner i finish. Eikebruken har drept en vin som var ganske OK for noen år siden.

Rottlan Torres 2000
Dessverre korket.  94eren er fortsatt flott og på vei opp!

Flight 3:

Vina izadi Crianza 2001
En modernistisk Rioja med fløyelsmyk, nesten Burgunderaktig tekstur, jeg har tidligere smakt noen av produsentens dyrere viner (se under) og de kan være forførende. Fin syrlighet og utmerket lengde, en flott vin i en noe lett stil til en fornuftig pris.

Roda I Reserva 96
Fruktig med blåbær og bjørnebær. Søtlig fruktkjerne med noe eiketanniner men bra balanse. Bra frukt i finish og god lengde. Svært god vin i moderne stil, men prisen 379 kr er vill.

Clos l’Obac 2000
Fra Priorat. Garnacha, Cabernet Sauvignon og Syrah. Svær vin, mørke bær, bjørnebær, solbær men mangler finesse. Tja.

Mauro 2001
Fra Castilla Leon med Tempranillo og mindre innslag av Syrah og Garnacha. Søt og stor i frukten med vanilje hele veien, virker som frukten her er i ferd med å blekne litt (har smakt den flere ganger). Veldig flott underliggende struktur, en svært vellaget vin men hvor er den på vei?

Duraton 99
Fra Castilla Leon med Tempranillo, Merlot, Cabernet Sauvignon og Syrah. Løs i fisken, lett i frukten, nøytral og kjedelig. 190 kr for dette må være årets største vits.

Flight 4:

Finca Dofi 98
”Superprodusenten” (tullete begrep) Alvaro Palacios nest dyreste vin basert påGarnacha, Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah og litt lokale druer (Catalonia). Stor og mørk vin, med nydelige skogsdufter,  fin balanse og elegansen i behold. Friske, fine syrer i finish. Veldig lengde og nydelig balanse hele veien, tørr stil. Dyr (kr 500), men her lar det seg forstå. Imponerende.

Muga Reserva 2001
En vin til 169 kr som ikke gjør seg helt bort etter den foregående selv om den sliter litt. En deilig klassisk Rioja med fløyelsmyk, søt bærfrukt, vanilje og kjeller, og med syrlig og frisk finish. Et supert kjøp.

Vina Ardanza Reserva 98
Litt støvete i stilen, mistenker at denne har stått og kokt i solsteken i et av polets mindre gunstige lokaler, ikke veldig stor omsetningshastighet på disse. Tror ikke jeg skal vurdere den; korken lett ute også. Normalt en bra vin, men ikke nå. Vær obs på at dyrere viner i polets standardsortiment kan varmeskades om sommeren, selv noe så robust som en tradisjonell Rioja.

Pie Franco 98
En Jumillavin på Monastrell. Flott frukt med urter og snev av te. Stilig vin, men noe tørrere enn tidligere og har ikke eldes så stilig som jeg skulle trodd den ville. Er flasken 100% – tviler?

Vina Izadi Expresion 98
Tempranillo med lett innslag av Cabernet sauvignon. Moderne stil, lett og elegant men ikke SÅ mye bedre enn crianzaen. God frukt med elegante bringebær, jordbær, igjen burgunderaktig, men tror ikke årene har fart så pent med denne. Og den er for dyr, 400 (!)

Faustino I 1970
Et bidrag fra ett av medlemmene. Dufter ikke så mye, litt kaffe og bringebær. Lett i smaken, friske, syrlige bringebærdrops, frukten er ikke blåst her. Interessant.