Av Odd Rydland
USA-har ingen særlig status i Vitis. Det har vært to skuffende USA-smakinger i klubben, men den siste ligger nå 5 år tilbake i tid, og vi hadde hentet inn den engasjerte Craig Whitson for å se om han kunne rette opp inntrykket. Og det ble en interessant opplevelse.
Viner fra USA er ikke mye fokusert i Norge, prisene er høye (det sier seg selv at vinproduksjon i USA er kostbart, og legg til for lang transport og det sier seg selv at det er masseprodusert skvip mye av det vi får i Norge, selv om prisene ikke ligger på masseproduksjonsnivå).
I tillegg er vinene utsatt for mye hype i hjemlandet, det innebærer at prisene trekkes ytterligere opp, og også at mange viner er utsatt for typiske motefenomener som ikke faller folk som er oppdratt i en klassisk vintradisjon helt lett for brystet. Eller som Craig humoristisk sa det ”jeg traff en som sa at californisk chardonnay har for mye eik”. Craig holdt forøvrig en flott presentasjon med masse interessante bakgrunnskomentarer til de 18 fremmøtte.
Vinene var en blanding av viner kjøpt fra polet, til dels på Craigs anbefalinger, og viner han hadde tatt med seg selv.
Avslutningsvis vil jeg nevne at mine egne erfaringer med USA vin er begrenset, at referansene mine ligger i Europa, og at det nok merkes på smaksnotatene.
De Loach Chardonnay 97, Russian River
Pen gylden farge. Ren nese, lett søtlig med snev av mineraler. Litt honning og lime med behersket eikebruk. Bra syrer og pen finish med en anelse grapefruktbitterhet med fin lengde. Frisk vin til tross for en rik og lett søtlig stil. På topp nå. Veldig bra.
Patz&Hall, Dutton Ranch Chardonnay 99, Sonoma
Også ren og pen i fremtoningen, klart yngre i stilen med lette vegetale undertoner med touch av melon. Stor lengde, men ørlite ubalanse i smakskurven, syrene henger liksom litt utenpå og sladrer om en uferdig lagringsvin. Kanskje et ørlite alkoholstikk. Intet eikemisbruk her. Fott og ambisiøs vin som trenger tid.
Patz&Hall, Hyde Vineyard 99, Napa/Carneros
Første chardonnay med et ørlite (men kledelig) snev av smørmalt. Rik og kompleks nese med honning og tropiske aromaer (men lite sødme) Igjen stor lengde og syrer som henger lenge i. Markert lime, ren og delikat, og ungt. Trenger tid for å integrere eiken, lagringsvin med stor munnfølelse. Veldig bra balanse og flotte syrer i begge vinene fra Patz & Hall, trenger tid og mat. Overbevisende.
Van Duzer Pinot Noir 99, Oregon
Enda et bevis på at Pinot Noir har problemer utenfor Burgund. Fin Pinot-farge, men så var det jevnt slutt. Ganske kjølig stil (bra) med innslag av urter og sursøte bær som tipper over mot det magre og bitre, med bitter og ganske kort finish.
Parducci Syrah 98, Mendocino
Lys til Syrah å være, ørlite uren nese med medisinale undertoner. Tørr i munnen, ganske syrlig og lett ubalansert. Diskusjonen gikk ganske raskt på om denne flasken var bra, så konklusjonen på denne utsettes.
McDowell Syrah 98, Mendocino
12% Petite Syrah (som har lite med Syrah å gjøre), 8% Grenache, 2 % Cinsault. Enkleste vin fra produsenten som er en typisk ”Rhone Ranger”, 3 mnd på nye fat. Nydelig nese, dyp og ørlite søtlig, røkpreget, snev av hengt kjøtt. Rund og velbalansert vin, bra lengde og fin friskhet. Fast og saftig, litt enkel og litt vel parfymert med tid i glassst.
Parmelee Hill Syrah 97, Sonoma
Nok en ”Rhone Ranger”. Mørkest av de tre Syrahene, og også finest nese. Sursøt stil med snev av tjære. Meget velbalansert stil med fin struktur, rik smak med innslag av einer, krekling og blåbær. Lang ettersmak med flotte syrer. Blekkaktig med snev av timian. Flott og kompleks vin. Veldig Rhoneaktig, imponerende vin med lang og syrlig avslutning. Meget bra vin.
Ridge Santa Cruz 95
85% Cabernet Sauvignon, 15% Petite Verdot. Fin nese med snev av røde bær, fin balanse og lite eik. Ørlite sødme i smaken også med veldig friskhet i avslutningen. Lett urtete preg. Fremstår som rimelig ung. Sursøt stil med lite hint av eukalyptus/einer. Fin vin.
Merryvale Profile 91
– Dessverre korket.
Ravenswood Lodi Zinfandel 97
En av Ravenswoods enkleste og billigste Zinfandeler. Let rødsprit (amarone) både på smak og duft, med varme, røde bær. Kanskje litt enkel, med ørlite bitterhet på finish. Innslag av urter. Ravenswood lager bedre Zinfandel enn dette, dette var forøvrig også kveldens mest Amaroneaktige Zin.
Green and Red Vineyard Zinfandel 99, Napa
16,1 % alkohol! Dypere nese, og ikke fullt så søtlig (til tross for alkoholprosenten) som Ravenswood. Kompleks. Flott, fast struktur, seriøs vin dette. Plomme i madeira, kjenner alkoholen på smaken, men forbausende diskret alt tatt i betraktning. Ingen rødsprit her. Deilig vin – men med forbehold om at dette mangler jeg referanser på. Veldig fokusert nese, fin velbalansert finish med ørlite bitterhet. Ungt og litt lukket.
Ridge Geyserville 95
62% Zinfandel. Sursøt stil , ganske Cabernet Sauvignon i stilen, lett mintaktig, kjølig frukt. Lite rødsprit, og lite varme i stilen. Klar familielikhet forbausende nok med Santa Cruz. Mintpreget, med ørliten syntetisk, dropsaktig snev i finish. Fast og fin struktur. Veldig forskjellig stil fra foregående Zinfandeler.
Biale, Napa Zinfandel 99
Fabelaktig flott nese, mørk, rik, nesten litt tjære- og blekkaktig. Ørlite alkoholpreg (14,9%), plomme i madeira igjen. 100% fransk eik (30% ny), ufiltrert. Utrolig rik stil og veldig munnfølelse, svært lang og rik finish, kjølig frukt, tørker godt opp i munnen. Veldig bra vin.
Biale Black Chicken Zinfandel 99
15,3 %. Single vineyard vin med produksjon på 100 kasser i året. Noe mer lukket enn forrige. Også syrligere. Noe varmere og mer eiket i munnen, men igjen stor munnfølelse som likevel bevarer en flott balanse. Uhyre lengde, men enda mer ungt enn forrige, og også ørlite bitrere. Denne trenger tid (disse Zinfandelene takler 15 år iflg Craig). Ørlite sødme, men balanserer flott mot syrene. Utrolige syrer til tross for alkoholstyrken. Enda bedre vin!
Takk til Craig for en flott smaking og en uhyre interessant opplevelse. At Syrah lager bra vin utenfor Frankrike vet vi, og at amerikansk Zinfandel er en meget interessant vin i de rette hender har vi forstått tidligere, men California Chardonnay! Hvem hadde vel trodd det?