Historikk:
Vinranken kom til Chile med konkvistadorene på 1500-tallet. Silvestre Ochagavia innså på 1850-tallet at klima og jordsmonn ga muligheter til mer organisert vinproduksjon. Han hentet kompetanse og vinstokker fra Frankrike fra tiden før vinlusens herjinger der. På 1900-tallet ga italienske og franske immigranter ytterligere impulser til vinproduksjonen i landet. Chile er i dag det eneste vinland som produserer vin fra upodete stokker. Drueutvalget er svært franskinspirert – eller rettere: Bordeauxinspirert (lite Pinot Noir eller Syrah), med tillegg av Chardonnay. Ofte svært gamle stokker.
Fra slutten av 1980-tallet og videre utover har det vært betydelig interesse fra velrennomerte nordamerikanske og europeiske vinhus for å investere i Chile. Robert Mondavi, Franciscan Estates, Fetzer og Kendall Jackson er noen av de nordamerikanske vinprodusentene som i dag er etablert i Chile. Franskemennene er representert ved bla eierne av Chateau Lafite Rothschild såvel som av Bruno Prats fra Cos d’Estournel, spanjolene ved Miguel Torres, tiltrukket av bra klima, billig land og arbeidskraft og en nyvunnet politisk og økonomisk stabilitet.
En av konsekvensene av dette er høy investeringstakt og mye moderne teknologi – særlig på 90-tallet. På 80-tallet var fortsatt økonomien dårlig. Bordeaux synes å være forbildet rent teknisk, ståltanker og moderat til mye bruk av eik er normen. For prestisjeviner er 100% ny fransk eik i 12 – 18 mnd ikke uvanlig. Kaldgjæring er i fremmarsj og synes, spesielt for hvitviner, å gi friskere, fruktigere viner. Med lett og fruktbar jord, og god kontroll over vanntilførsel, er det lett å være «druebonde» i Chile.
Chile er verdens 7. største vineksportør, og Norge er Chiles 9. største eksportmarked.
Klima, jordsmonn, årganger og teknologi:
Mange av Europas beste viner produseres i områder som er marginale for produksjon med de aktuelle druetyper, dvs av stressete vinranker, med dertil tilhørende lang vekstsesong og dype røtter. Chiles problem er, i likhet med mange andre vinproduserende områder i «den nye verden», at klimaet er for perfekt og jordsmonnet for rikt til å stresse vinrankene nok. En mulig konsekvens av dette er enkle, fruktige viner, med tilhørende syreproblemer (lav syre).
Klimaet i Chile er hovedsakelig tørt i de sentrale vindyrkingsområdene. Mye sol, ingen frostproblemer i vårblomstringen. Temperaturvariasjonene er imidlertid ekstreme, for eksempel kan dagtemperaturer på 30-35 grader i «Central Valley-området» etterfølges av nattetemperaturer på 12-15 grader (pga kaldluft fra Andes). Sentralområdene er dominert av kalkstein, og vinstokkene er i hovedsak plantet på slettene, ikke i skråningene (dvs i likhet med det som altså er vanlig i California, men motsatt europeisk tradisjon). Kunstig vanning er vanlig.
Generelt sett er årgangene av mindre betydning i Chile enn i det klassiske Europa.
1998 var en vanskelig årgang etter chilenske forhold på grunn av den etterhvert beryktede El Niño med mye nedbør og vansker med å oppnå full modning i druene.
1997 derimot var ikke noe gunstig hvitvinsår. Jevnt over var temperaturene i vekstperioden høsten 1996 høye hvilket er ugunstig for syrenivået og fruktigheten i vinen. I dag er 1997-utgavene tunge og ufriske. Produksjonsvolum ble imidlertid lavt på grunn av sterk tørke.
1999-årgangen lider også av den lange tørkeperioden året før, men på grunn av etterdønningene av El Niño blir volum noe høyere.
De viktigste vinområdene:
Chile’s vinområder omfatter ca 1400 km fra nord til sør midt i landet, men hoveddelen av de viktigste vinmarkene ligger i en mindre sone som er 350 km lang. Pga kjølige havtemperaturer ligger de viktigste områdene for vinproduksjon litt inn i landet, mellom to fjellkjeder, Andes i øst og Coastal Mountain Range i vest som går fra nord til sør. De viktigste produsentområdeme for kvalitetsviner utgjøres av flg dalfører: Aconcagua, Casablanca, Maipo, Rapel, Curico og Maule.
Til tross for økende nedbør sørover, er det små temperaturforskjeller mellom områdene. Forskjellene er faktisk større på langs av dalførene, slik at forskjellene i vinstil kan være større innenfor et område enn mellom områdene.
Casablanca:
De nordligste av de «viktige» områdene; i Aconcagua regionen. Relativt ferskt som vinområde (ca 1980). Casablancadalen anses som kanskje det mest interessante området for produksjon av kvalitetsvin – særlig hvit – i Chile. Området byr på andre klimatiske forhold enn hva som finnes i lenger sør, for eksempel i Maipo. Nærheten til Stillehavet byr på større temperaturvariasjon mellom natt og dag hvilket er gunstig for syrenivået i druene. Morgentåken forsinker dagheten med noen timer. Området er også tørrere og kjøligere. Druene modner derfor en måned senere her enn i Maipo hvilket gir bedre konsentrasjon.
Blant annet gir området næring til Chile’s beste sauvignon blanc-druer som er den druesorten det knytter seg mest interesse til for tiden. Foreløpig utgjør sauvignon blanc kun rundt en tidel av beplantningene. Det skyldes selvsagt at vinmarkene først ble etablert mens chardonnay-vinden blåste som sterkest (1980).
Maipo:
Maipo er det klassiske kjerneområdet i chilensk vinproduksjon, spesielt for Cabernet Sauvignon. Concha y Toro, Cousino Macul, Santa Rita, Santa Carolina, Undurraga etc er noen av produsentene som er lokalisert her.
Rapel:
Rapelområdet ligger i hovedregionen for vindyrking, «Central Valley», og består av 3 separate dalfører, Palmeria, Peumo og Cachapoal. Rapel har ord på seg for å være det fremste området for merlot.
Curico:
Dypere jordsmonn enn Maipo/Rapel. Ikke leire. Sauvignon Blanc and Merlot sterkt utbredt. Lang vekstsesong.
Smakingen:
Chilenske viner har opp gjennom årene variert i kvalitet. Etter en nedtur for noen år siden, kanskje på grunn av for stor suksess og litt for rask ekspansjon, er det mitt inntrykk at kvaliteten er på vei opp. Likevel kan inntrykket være noe ensidig, masse frukt, mye sødme (både pga frukt og eikebruk), enkelt og endimensjonalt. Fyldige, og lette å drikke i mindre mengder. Mange viner er svært like i stilen.
Hva ville smakingen vise?
Første flight:
Carmen Chardonnay 98, Central Valley
Lys, gylden farge med grønt islett. Frisk lime- og sitrusdrevet duft med islett av melon. Lett syrlig, delikat forfriskende med OK lengde. Klokkeren, ueiket stil. Vellaget og god vin
Alto Terra Andina Chardonnay 98, Casablanca
Grønn-gylden, blek farge. Fetere, typisk new world chardonnay på duft med innslag av sødme og eik. Lite spenstig, slapp munnfølelse. Ikke særlig attraktiv, og ganske dyr, vin. Nei.
Santa Rita Medalla Real Chardonnay 97, Casablanca
Gul, tett farge. Røkpreget duft, flightens mest eikepregete, med innslag av mango og aprikos. Californiapreg. Fyldig munnfølelse, bra lengde og syre, men noe kort frukt i smakskurven. OK, dersom man liker amerikansk Chardonnay og kan finne noe fornuftig å bruke den til. Ikke min vin.
Ikke noe grunnlag her for å si at Casablanca er et spesielt godt hvitvinsområde. Amerikansk innflytelse, sammen med Chardonnaydruens litt nøytrale egenskaper under mindre enn optimale forhold, kan muligens peke på at chilenerne bør finne på noe annet enn Chardonnay. På den annen side, dersom intensjonen er å utkonkurrere dyre, eikete californiske chardonnayer på det amerikanske marked….
Andre flight:
Carmen Sauvignon Blanc 97, Central Valley
Ufrisk, men ikke korket duft. Innslag av SO2. Lys grønn, med snev av gyldent. Fruktdrevet, melonpreget duft, kort lite syrer. Halvoksydert preg. Korrekt?
Santa Rita Sauvignon Blanc 96, Rapel
Klokkeklar, lys gul-grønn farge. Svak duft med touch av kattepiss og nesleblad. Lett bitter i finish, noe lav på syren. Bra lengde, ganske ren i stilen. I eldste laget?
Sauvignon Blanc skal kunne gi bra resultater i Chile, så dette var skuffende. En skadet flaske (?) og en for gammel? Chilensk hvitvin bør drikkes ung.
Santa Isabel Gewurztraminer 97, Casablanca
Dyp gul farge. Lett søtlig, floral duft, men uten krydderpreget. Litt høy og sitrus/mango. God munnfølelse med bra smakskurve og lengde, lett bitter finish (eplesteiner). Lett fet stil, dog ikke oljete, som man kan finne i viner på denne druen i Alsace.God vin, men som alle Gewurztraminere er bruksområdet noe begrenset (etter min smak). Verd et forsøk for den som vil prøve noe annerledes.
Tredje flight:
Chicureo Merlot 96, Maule
Tett purpurrød med klar, fin kant. Tett, syrlig, bærpreget duft, middels konsentrert, syrlig smak med kjernepreg – kirsebærsteiner – lett bitter finish. Lett «plommeaktig». Morsom vin.
Carmen Merlot 97, Central Valley
Dagens andre Carmenvin det var tvil om. Stram, syntetisk, ufrisk duft. lett brunlig kant, bitter. Frukten blåst. Flaskefeil. Denne vinen er normalt bra.
Isla Negra Merlot 98, Rapel
Mørk, tett farge. Dyp stram bærfrukt, med innslag av lakris, bjørnebær, solbær. Stram i strukturen, god konsentrasjon, tett frukt som følger på i hele smakskurven. En flott vin.
Merlot er en vanskelig drue og det er sjeldent å finne attraktiv Merlot som ikke er svindyr. Absolutt godkjent, og Rapelvinen var best, i tråd med chilenernes egne påstander om Rapel som det beste Merlotområdet.
Fjerde flight:
Chicureo Cabernet Sauvignon 96, Maule
Tett, dyprød, ren farge med middels tett kant. Duft av solbær (men ikke overdøvende), grønn pepper, ren fin, lett atypisk chilensk CS. Frisk smak, velbalansert, bra lengde. Fin vin
De Martino Cabernet Sauvignon Reserva 96, Maipo
Masse eik i nesen, dufter også typisk ung Bordeaux. Eiken blåser gradvis av ut over kvelden. Blåsvart, tett kant. Lett tannisk, konsentrert. Bærpreg, vanilje. Pepperbiffvin. Fremstår initielt som litt monolittisk og vanskelig å vurdere, og skjemmet av eikebruken. Ut over kvelden (etter en time og vel så det) fremstår vinen gradvis som mer interessant, med klart kaffe-, seder- og pepperpreg. Ambitiøs Bordeauxkopi. Spennende å se hva dette kan bli med 2-4 år til. Men 220 kr er mye penger.
De Martino Carmenere 98, Maipo
Carmenere er visstnok en gammel Bordeauxdrue – muligens Cabernet Franc relatert. Cabernet Franc-baserte viner har ofte ett visst «grønt» preg; et vegetalt tilsnitt. Mørk rød, ung farge. tett bjørnebærpreg; mer Merlotaktig. Fruktdrevet duft med innslag av pepper. Fin lengde i frukten, syrlig, flott matvin. Et lett vegetalsk preg gir en syrlig, frisk ettersmak. Fast struktur. Klart enklere enn foregående vin, men til 40% av prisen. Smakingens billigste vin.
Femte flight:
Antiguas Reservas Cabernet Sauvignon 96, Maipo
Dyp rød, nesten blålig farge med meget tett kant. Ganske klassisk Bordeaux + sødme og innslag av kanelstang på aromaspekteret. Ingen solbærbombe. Tett, velstrukturert smak med med god lengde og velbalansert smakskurve, med kanel og touch av einer. Ren og fin. Flott vin.
Don Melchor Cabernet Sauvignon 94, Maipo
Blåbær og krekling på duft. Blåsvart, uten antydning av modenhet på farge. Masse syrer, lett grønn, tørr og streng vinstil. Veldig stram vinstil, står trolig godt til mat, feks gryteretter. Litt tørr i tanninene, stram, klassisk, god matvin. Tåler mer lagring, men usikkert om frukten vil stå i mot. Interessant, vellaget vin, men for dyr (290 kroner – gå heller til Burgund og kjøp en 1er Cru fra en god produsent i en av de mindre anerkjente kommunene i Cote d’Or, eller en village-vin fra en av toppkommunene; etter min menenig).
Torres Manso de Velasco Casa Real Cabernet Sauvignon 95, Curico
Blålilla farge, bjørnebær med anelse kamfer, furu/eukalytus, nesten Rhonske anslag i duften, krydret. Lang krydret ettersmak, fruktdrevet (plomme) men med bra syrer og gode tanniner. Fra 100 år gamle, upodete, stokker. Bør kunne holde lenge i en god kjeller, utviklingspotensiale. Forsvarer prisen på 190 kr.
Konklusjoner:
Lagringspotensiale hos chilenske viner er begrenset, og når de først tipper over kan det gå fort nedover. Det samme gjelder terroirkarakter. Så i den grad disse faktorene er synonymt med kvalitet er det klart chilenske viner ikke er toppkvalitetsvner i den klassiske europiske forstand av kvalitetsbegrepet. Med unntak av de mer ambitiøse Cabernet Sauvignon baserte vinene bør man vanligvis drikke den yngste tilgjengelige årgang.
Chilensk hvitvin henger fortsatt etter rødvinene i kvalitet. Chile er vel fortsatt stort sett eneste land som lager billig Merlot av OK kvalitet, de Cabernetbaserte vinene synes jevnt over å være av høyere kvalitet enn mye av det som ble servert fra polet for 4.-5 år siden. En viss kompleksitet finnes i en del av de bedre vinene, og solbærbombene er borte. Toppvinene ambisiøse og med økende kvalitet, men også økende pris.
Anbefalinger:
- Carmen Chardonnay 98
- De Martino Carmenere 98
- Isla Negra Merlot 98
- Antiguas Reservas Cabernet Sauvignon 96
- Torres Manso de Velasco Casa Real Cabernet Sauvignon 95