“Naturvin”

Av Ole Martin Skilleås

 

Søndag 27. mars 2011 hadde vi en smaking av «Naturvin» i Vitis Bergensis. Smakingen var ledet av Terje Meling, som er Produktsjef i Vinmonopolet, og en naturvinentusiast.

Vinene ble smakt blindt: da jeg skrev notatene visste jeg ikke hva jeg hadde i glasset, men jeg dannet meg jo en idé etter hvert.

1.1 I Masiai 2009 (Angiolino Maule)
Uklar. Dufter sats (jeg kommer fra Trøndelag, og vet hvordan det som skal destilleres til hjemmebrent lukter). Svært syrlig. Litt kort. Duften kommer seg, og blir mer tydelig i retning pære. Har en solid tilstedeværelse i munnen – men fremdeles kort. 11,5%. Druen er Garganega. Koster ca. 150 kroner.

1.2 Rayneke 2008 (Stellenbosch)

Klar farge, sitrus/eple, litt eik. Tydelig signatur, men lite kompleks. Røyk/eik blir mer merbart ettersom tiden går og temperaturen øker, men klart den beste av disse tre. De fleste gikk nok i retning Chablis eller annen fransk Chardonnay på denne, så det var lite druetypisk å hente her. Et godt kjøp til ca. 175 kroner.

1.3 Les Graviers 2008 (Tissot)
Modent eple eller på vei mot epleskrott på duft. I munnen opptrer den mye bedre, og er klar og lineær med markant men velintegrert syre. Ettersmaken har noe muggent i seg, som jo viste seg å være «flor» da identiteten var avslørt. Dette sier jo litt om ulempene med blindsmaking: en vet jo ikke under hvilke parametre man skal bedømme vinen. En kan lete så lenge man vil, men inni flaska finner man aldri «kvalitet»: vinen er alltid god eller dårlig ut fra type. Den koster 230 kroner på polet, og mange liker denne svært godt, men det er ikke noe for meg. I munnen var den svært fin, med tyngde og tilstedeværelse. På nesen og i ettersmaken har den et preg som jeg ikke verdsetter så høyt. Sorry!

2.1 Becherelle 2002 (Joly)
Dufter litt bittert av eplekjeller, og i munnen er det en blanding av eple og aprikos som dominerer. Litt bitter, kort og pussig. Jeg identifiserer den fort som Chenin Blanc. Etter litt tid i glasset er den mye bedre, men kort tid etter det faller den sammen og blir bare blass og bitter.

2.2 Sequillo 2008
Pussig nese. Noe vegetalt først, så modne epler og det vegetale preget. Svir litt i munnen. Fin vinøsitet, «tett», lang – men ikke kompleks på noe vis. Kanskje det kommer med tiden? Kanskje ikke? Tror ikke jeg skal undersøke det. Omtrent 221 kroner. 14,5%.

2.3 Clos de la Coullée de Serrant 2002 (Joly)
Denne hadde jeg ikke problemer med å identifisere. Mørk gyllen, som øl. Dufter epleskrott og svir litt i munnen (14,5%). Lang, svært lang. Skikkelig tyngde i munnen, og den bedret seg litt aromatisk med tid i glasset. Men likevel: dette er en massiv vin med ganske enkel aromatikk. Ett glass er greit hvis man er glad i epler, men en flaske blir et slit selv for to stykker over en kveld.

3.1 Santa Chiara 2008 (Bea)
Gifteringgyllen, sitter fint, litt bitter, duft i retning marmelade/marsipan. Tørrer litt, men fin vin, selv om 253 kroner kanskje blir litt stivt.

3.2 Baccabianca 2005 (Grillo)
Uren duft, tannisk, mangler fylde og rikhet. Skosåler i ettersmaken. Svært kort – og det er det beste med hele vinen. 213 kroner skal de ha for dette. Hau!

3.3 Ageno 2006 (Stoppa)
Blodappelsin på farge, dufter intenst marsipan og appelsinmarmelade. Skikkelig tannisk, og det er kanskje ikke så rart: det er 11 måneder (!) skallkontakt. Søt og intens duft. Monolittisk – men svært interessant. Koster 232 kroner. Noe å forvirre naboen med, for dette er en vin de færreste har noen referanser til. 60% Malvasia Candia Aromatica, 40% Ortrugo/Trebbiano. Smakingens kanskje mest interessante vin for meg.

4.1 Pinot Gris 2007 (Dario Princic)
Uklar farge av nypesaft. Dufter litt gjær. Enkel smak. Litt bitter, svir litt, og er kort. Blir bedre i glasset etter en stund, for den rundes liksom ut. Saftig. Dufter appelsin etterhvert. Svir litt i munnen. Fra Friuli, som så mye annet av kategorien Organsjevin.

4.2 Contadino 6 2009 (Frank Cornelisen)
Uklar. Rubinrød. Syrlig, kanskje over grensen til sur. Tannisk. Helt ubalansert. Mye eddik. Skikkelig dårlig vin. Det gjør godt å kunne skrive det uten antydning til forbehold: skikkelig dårlig vin. Tror aldri det har skjedd før, for jeg prøver å finne det beste i alt, men her var det ingenting positivt å oppdrive.

4.3 SP 68 2009 (Occhipinti)
Klar farge, pussig nok. Litt drops og vanilje. Polert bærfruktighet, som sagt i retning drops. Denne har nok vært bedre i tidligere årganger – med mindre den bare trenger litt tid på å gå seg til i flasken.

 

5.1 Morgon Côte du Py 2007 (Foillard) kr. 229.
Denne Beaujolaisen (som det viste seg å være) var enkel og grei. Noe gjær på første nese, så var den borte. Et litt ubestemmelig bærpreg på nesen. Fersk og fin – sitter lenge i munnen.

5.2 Sainte Epine 2009 (Hervé Souhaut) kr. 324
Flightens beste vin, noe prisen kanskje kan forklare? Mørke bær, pepper, hengt kjøtt – så dette må være Syrah. Litt uklar på farge. Sitter greit i munnen, men har ikke spesielt overbevisende lengde. Jeg har hatt et par flasker av en tidligere årgang, og det gikk bra.

5.3 Du Vent dans Les Plumes 2009 (Dom. de l’Ausseil ) kr. 174
Uren på duft – litt gjær. Deretter litt eddik. Svette. Men saftig.

6.1 Le Pech Abusé 2005 kr. 170
Tett farge. Fast, litt jordlig. Med litt tid blir det svært tydelig hestesvette. Saftig. Tanninene blir ganske plagsomme etter hvert når den smakes uten matfølge.

6.2 Santa Cruz Mountains Estate 2006 (Ridge) kr. 333
Enda litt mørkere enn vinen over. Vesentlig mer søtlig på duft, mer som solbærgelé. Også saftig, og ganske så søtlig også på smak. Den er nok ung enda, og Ridge har godt rykte. Det burde tilsi at dette blir bra med tiden.

7.1 Nicchio Gutturnio Classico 2008 (Cardinali) kr. 177
Mørk sjokolade og blåbær på duft. Svært saftig. Noe tre-aroma her. Svært tannisk, og svir litt i munnen også (alkohol på 14,5%). Blanding av Barbera og Croatina. Kommer fra Emilia, der vinmarker er billigere å kjøpe enn de fleste andre steder i Italia.

7.2 Barolo La Rocca e la Pira 2004 (Roagna) kr. 395
Over på mer kjent territorium her. Dufter roser, tannisk, og relativt lys. Ikke så vanskelig å plassere. Også ganske saftig – et kjent trekk ved naturviner. God vin!

7.3 Barolo Bricco Boschis 2006 (Cavallotto) kr. 310
Dufter roser, snerper noe grønnjævlig, likevel saftig. Lite å si ellers. Flott og lovende vin til en (for Barolo) grei pris. Jeg har vært hos produsenten, og har stor tillitt til kjellermesteren Giuseppe. Men jeg må si jeg var litt overrasket over at Terje Meling regnet Cavallotto som naturvinprodusent. De bruker jo blant annet rotofermentator.