Av Odd Rydland

20 medlemmer hadde klumpet seg sammen under til dels klaustrofobiske betingelser på Hotell Neptun for å smake det presumptivt beste Toscana har å by på av Sangiovesebaserte viner. Straighte Chiantier fra Rufina og Classico var representert, det samme var Riservaer og enkeltvinmarksviner fra samme områder, supplert med ett par Brunelloer og en del 100% Sangiovesebaserte Vino de Tavolas.

I tillegg til viner fra de nyere årgangene 1995-1998 fikk vi også et tilbakeblikk på 93, 90 og 88 årgangene, samt eksempler på relativt gammel Chianti fra begynnelsen på 80-tallet. Noen skuffelser, noen positive overraskelser (for eksempel den bra kvaliteten på 93-årgangen). Etter en halv times innledning ved undertegnede gikk vi over til smakingen.

Chianti Classico 98, Isole e Olena
Ung blåsvart farge. Kirsebær, røk, bringebær (drops?) på duft, tett intens nese. Syrerik, frisk smak med brukbare tanniner og god fasthet. Bra lengde, noe eiket. Kvalitetschianti.

Chianti Rufina 97, Selvapiana
Dyr rød, syrerik duft med innslag av røk/gummi. Selv om det blåser delvis av, kan dette være korrekt? Forsiktig eikebruk, ren frukt bak et litt kokt preg, elegante syrer men bare OK lengde. Atypisk Selvapiana/Rufina, er det årgangen (varm), flaskefeil eller flaskevariasjon (ikke uvanlig hos Selvapiana)? Andre flasker har for undertegnede fremstått som renere enn denne.

Chianti Classica 95, Felsina
Lett brun/oransje kant, slapp, lukket duft. Våt ull? Lett plommeaktig. Flaskefeil, eller for gammel? Middels lengde, lett hul og bitter. Søtlig pipetobakk. Begynnende inntørking. Over the top, noe uventet.

Chianti Classico Riserva 96, Fontodi
Urtepreget, anisaktig, rik nese. Meget syrlig, flott lengde. Ren og fin kirsebær/morellfrukt med god fylde, forsiktig eikebruk. Velbalanseret, med fin lengde. Sødme med balanserende syre. Utmerket vin.

Chianti Rufina Riserva 96, Selvapiana
Dyp purpur med noe tettere farge enn Fontodis 96. Sursøt duft, noe eik. Svært kirsebærpreget. Ren og fin, men også noe bitter og lett tørr. For ung, noe uforløst, lett grønt preg. God lengde, mer kirsebærpreget fruktfylde, fin smakskurve. Klart mindre sødme enn Fontodi. Trenger lagring. Se også smaksnotater på 93-årgang og 88-årgang av samme vin.

Cepparello 97, Isole e Olena
Blåsvart, voldsomt tett og ekstrahert farge. Moreller, sødme på nesen, men også mye eik og kokospreg, noe som er helt feil for en vin av denne typen. Amerikansk eik? Fyldig, fruktig og voldsom munnfølelse, men eiken kamuflerer vinstilen. Har mye lagringskraft, forhåpentligvis vil eiken integreres i vinen ved lagring. Imponerende men atypisk vin. Hva vil skje ved lagring?

Cepparello 96, Isole e Olena
Igjen blåsvart, ung på farge. Denne vinen fremstår som langt mer klassisk (tør jeg si renere) enn foregående, fyldig, kolossal frukt, moreller, sødme. Flott lengde, topp vin.

La Corte 95, Castello Querceto
Blå og purpur. Mer utviklet enn Cepparelloene. Blir kanskje litt overkjørt av disse og og av den grunn vanskelig å vurdere etter disse. Representerer en sartere stil som kanskje ikke i samme grad som Ceparello er fokusert på å vinne konkurranser. Urteinnslag, pepper og fennikkel. Slankere vin rent generelt, mer elegant men også noe kortere smakskurve (kan være et årgangsfenomen, jeg er ikke sikker på hvor bra 95-årgangen i Toscane egentlig er). Elegant vin. Lovende.

La Corte 93, Castello Querceto
Dyprød med lett modning i kanten, anis, tobakk og moreller på duft. Lett utviklet på duft. Kirsebær med godt grep i munnhulen, god fylde og lengde. Delikat, sober stil, igjen ingen køllevin for konkurranseformål! Fin vin.

Chianti Rufina Bucerchiale 93, Selvapiana
Minst utviklet av de 3 vinene fra 93-årgangen, dog en lett bruning i kanten. Jord, mørke bær, en anelse eik. Frisk, sursøt, kirsebæraktig smak, fortsatt ung. Flotte syrer, god stramhet, lang. Utviklingspotensiale. Flott.

Brunello di Montalcino 93, Poggio di Sotto
Tett dyprød farge med begynnende modning. Sødmefyllt duft med innslag av jord, plommer, en anelse anis. Deilig nese. Utrolig god fylde med bærfrukt på smak, kjølig stil til tross for sødmen, kompleks, men med noe mindre lengde enn Selvapiana. Nærmere toppen enn foregående vin. Deilig.

Flacianello del Pieve 91, Fontodi
Denne vinen har jeg smakt 7-8 ganger med uhyre varierende resultater. Trolig har noen av partiene som har vært i Norge vært uforsiktig behandlet eller skadet. Denne flasken hadde et snev av polfilm, men var likevel langt bedre enn de dårligste eksemplarene jeg har smakt.

Fin purpurrød farge med lett oransje kant, umiddelbart et lett anstrøk av rødsprit i nesen som blåser av etter noen minutter i glasset. Lett jordlig stil med noe urteinnslag (anis, fenikkel), tørrer deilig i munnen med god lengde. Fin struktur, fortsatt fine og rene syrer. Deilig vin, men jeg har opplevd mer konsentrerte og komplekse flasker. Bra vin til tross for en trolig ikke optimal flaske.

Chianti Classico Riserva 90, Felsina
Tobakk, anis i nesen, brunlig kant. Sødmefyllt vin. God munnfølelse, men faller fort sammen og avslutter kort og noe vandig. Svakt. Skuffende, og klart dårligere enn en annen flaske kjøpt fra London sammen med denne og drukket for mindre enn et år siden.

Chianti Classico Ser Lapo Riserva 90, Fonterutoli
Lett brunlig kant, trepreg i nesen. Muligens lett korket. God konsentrasjon i munnen, moden frukt, men middels lengde og hardt trepreg/eik. Bitter i avslutningen, kamfertre. Potensielt en toppvin, mistanken går mot en mulig dårlig kork? 1-0 til Portugal.

Brunello di Montalcino Poggio al Vento 88, Col d’Orcia
Briljant, lys rødbrun. Lær, kaffe og innslag av «Bordeaux-stall» men også langt mer sødme enn i Bordeaux. Søtlig, morell, behagelig munnfølelse, bra lengde. Modne, fine tanniner. Morell, plomme, fiken. Høy alkohol, varmt preg. Flott, moden vin.

Chianti Rufina Bucerchiale 88, Selvapiana
Krystallklar rødfarge, sursøt, syrlig duft. Ingen spor av eik, markant kirsebærfrukt. Utrolig syrerik smak, frisk, god munnfølelse. Touch av kaffe, flott lengde (lenger enn Poggio al Vento). Intensiv, kjølig stil, fruktdrevet. Langt liv foran seg. Toppvin.

Chianti Classica Il Poggio 83, Monsanto
Lys brun med noe rødskjær. Kaffe, lær, tjære. Fyldig, silkemyk og rund munnfølelse, god smakskurve med innslag av lakris og sødme. Lang og lett bitter avslutning. Fabelaktig i munnen. Moden Sangiovese på topp.

Chianti Classica Il Poggio 81, Monsanto
Ligner på foregående, men betydelig nærmere dødsleiet. Nedtonede aromaer av lær og jord. Dyp brun uten spor av rødt. Syrlig, sødmefyllt smak med bra lengde, men synger på siste verset. Ingen primærfrukt igjen. Morsom og instruktiv vin, behagelig.