Vårens Toscanasmaking ga mersmak, og med sikte på all den gode Chiantien i listene, alle de gode årgangene samt de dårlige utsiktene for 2002 gjorde klubben et heroisk forsøk på å oppdatere seg ytterligere, i hovedsak med viner som er (var) å få i listene pr oktober. Godt oppmøte signaliserte sterk interesse for temaet. Her er noen korte notater på vinene, yterligere stoff finnes i referater fra tidligere Toscana-smakinger.

Chianti Classic Fonterutoli 2000
Nydelig nese, mørk, lett jordlig. Syrlig med kjernefrukt og god lengde, sursøte kirsebær, rik med fin struktur. Fast finish med god balanse. Ørlite sødmefyllt frukt med en god dose eik, fruktdrevet stil med et snev av mint.

Chianti Rufina Selvapiana 2000
Lysere i fargen, kjøligere stil med rips og kirsebær, med markant kirsebærsyrlighet i finish. Fin lengde med frisk avslutning. Typeriktig og deilig vin.

Chianti Classic Felsina 99
Svært animalsk duft med lett mineralske undertoner på smak. Litt kantete i stilen med moderat lengde. Veldig trøkk i frukten, sursøt stil men med animalske undertoner. Litt mager i finish etter min mening.

Chianti Classic Cafaggio 99
Kork. Normalt en fin Chianti.

Vina Nobile 99, Avigonesi
Gir utrolig lite i nesen innledningsvis, men vinner seg veldig etter hvert. Voldsom fruktkonsentrasjon i inngangen, søtlig og lett plommete frukt. Flott lengde. Ren, med flott trøkk og igjen en lett mineralsk finish. Overbevisende vin.

Chianti Classico Antinori Riserva 99
Beskjeden i konsentrasjonen, mye syrer og middels lengde. Faller gjennom i dette selskap (dette er en rimelig riserva).

Cepparello 99, Isole e Olena
Smakingens suverene ener. Fabelaktig sursøt duft med undertoner av eukalyptus, rent, rikt og velbalansert. Smaken følger på med en utrolig konsentrert og steinete kirsebærfrukt med en fabelaktig, velbalansert og lang avslutning. Litt Montille i stilen for de som har burgunderreferanser. Den beste Cepparello jeg har smakt, og en av de beste Toscanere også.

Chianti Classico Fonterutoli Riserva 99
Mørk vin. Mer fruktdrevet enn Cepparello. Flott, men mindre kompleks også. Veldig fin steinbitterhet i avslutning, søtlig og fruktdrevet i en mer internasjonal stil. Vel eiket, deilig vin men mangler litt personlighet. Deilige syrer og fine tanniner. Skjønner at mange er begeistret for dette, men den voldsomme fruktfokuseringen gjør vinen litt vel enkel og anonym til tross for at den imponerer på andre områder.

Chianti Rufina Bucherciale 99, Selvapiana
Mer minimalistisk enn de to foregående. Rik frukt og gode tanniner, flott konsentrasjon og syrer, men noe lukket. Veldig sursøt frukt med ørlite sødme (atypisk) og snev av eik. Lever kanskje ikke helt opp til de forventningene som er skapt gjennom anmeldelser andre steder, vinen er fra det andre partiet som kom til landet, kanskje det kan ha noe å si. Bra vin, men Ceparello er verdt en ekstra hundrelapp slik disse to vinene fremstår akkurat i kveld.

Chianti Classico Rampolla 98
Noe eik på nesen, middels konsentrasjon og noe uren. Noe ubalansert finish og for lite frukt. Glem det.

Vino Nobile 98, Poliziano?
Klokkeklar frukt pent understøttet av eik. Flotte syrer. Ørlite varme i frukten, lett plommete, med noe mindre uttalt kirsebærpreg enn de fleste andre. Lukter deilig, men ganske massive syrer og tanniner i forhold til frukten, så et lite minus for balansen i denne. Ikke så sensuell som Avignonesi.        

Chianti Classico Rancia 98, Felsina
Rik vin, lett tobakkspreg og igjen noe animalsk i nesen. God tørrhet og struktur i smaken med bra lengde og fin frukt i finish. Diskret eik. Men lett amaronepreget frukt. Bra vin, men lar meg ikke helt begeistre. Til tross for frukten tørker den mer ut i finish enn jeg liker.

Chianti Classico Villa Cafaggio Riserva 98
Ren og tett kirsebærfrukt med stein- og kjernepreg. Men kraftig eikebruk og ubalanserte eiketanniner, og litt tørr og fruktløs i finish. Kult eller ikke, Cafaggio skuffer litt for ofte selv om de har hatt fulltreffere.

 Som helhet var det ting i finish på alle disse fire 98-erne som ikke overbeviste meg, noe som overrasker med de strålende 98-erne fra Ama og Volpaia på vårens Toscanasmaking i friskt minne.

Chianti Classico Rancia 97, Felsina
Nydelig nese med innslag av tobakkspung. Deilig fløyelsmyk inngang i munnen med ren kirsebærfrukt med søtlige fruktkjerner og ørlite kandisert preg. Deilige syrer og fin lengde. Fin balanse med snev av mandler og marsipan. Årgangens tendens til litt monotone viner er kanskje litt merkbart.

Chianti Classico Prima Riserva 97, Vichiomaggio
Stor og søtlig nese. Tett, fin frukt, igjen med overbevisende lengde. Litt syltetøy på nesen, men frisk og fin på smaken med bra syrer. Litt ung på eika med ørlite brent preg – men bra syrer sørger for bra balanse i vinen. Kan styre meg for stilen.

Il Picchio 95, Querceto
Querceto lager diskrete og elegante viner, i hvert fall ut fra erfaringer fra tidligere smakinger, og det hadde vært interessant å se hva de hadde levert i årgang med tendens til massive viner som i 97. Det er 97 som står i polets lister, men det var denne vi fikk. Snev av dyrepels. Åpner seg i glasset. En lett og elegant stil, klassisk og velbalansert med en kompleksitet som viser seg med tid i glasset. Delikat og lett, merkbar stilforskjell fra mange av de øvrige. Klassisk, jeg har sans for dette.

Som overraskelsesvin ble servert Machiavelli Ser Niccolo 86, en VdT med Cabernet Sauvignon. Ørlite Amarone/rødsprit preg med tobakk i smaken. Litt  løs og lett i finish, men fin frukt og enda noen primære fruktaromaer igjen. Har holdt skikkelig bra denne. Noe tretørrhet og grønn  paprika i smaken. Drikker bra, morsomt.