Av Odd Rydland
Den andre smakingen i klubbens Piedmontetrilogi (Barolo kommer snart) gikk av stabelen den 25.11 med 17 deltagere, og som vanlig når det er snakk om Piedmonte og Champagne er vi Geir Gjerdrum stor takk skyldig for en engasjert og informativ ledelse av arrangementet.
Et inntrykk jeg sitter igjen med etter smakingen og som har gjort det vanskelig å skrive, er at Barbera i dag lages i et mylder av stiler. Barbera var vel egentlig en drue som laget litt rustikke og upretensiøse viner med en meget pågående syre og rene, flotte kirsebæraromaer, og på sett og vis er mitt Barbera-ideal fortsatt i den leiren. Men dreininger mot økende eikebruk, senthøstede druer, maksimalt med uttrekk i maserasjonen osv har gitt et mye større spekter av vinstiler som jeg finner veldig vanskelig å vurdere. Flotte viner, javel, men den stadig økende dreiningen mot en eller annen form for internasjonal gjennomsnittsstil som sikrer mange poeng og god omtale hos det internasjonale smakspolitiet, med dertil tilhørende høye priser i ”Gucci-segmentet” synes jeg personlig berøver vinverdenen for mangfold og personlighet, og gjør vinutvalget mer og mer likt, omtrent som i en Rema-butikk, men uten Remas lave priser.
Så over til vinene:
Flight 1
Barbera d’Alba 99, Bruno Giacosa
Nydelig nese av diskrete bjørnebær og kirsebær, ørlite bacon. Ganske pågående syrer og litt grov struktur i munnen med masse tørrstoffer. Litt enkel og ikke veldig konsentrert. Mangler noe frukt i midten. Av Giocosa forventer man noe mer.
Barbera d’Alba 98, Fenocchio
Diskret nese med snev av vanilje og kanel, samt kirsebær. Delikate og friske syrer. Ganske bra frukt med bra lengde, men igjen relativt enkel og ganske rustikk. Litt ufokusert, men en bra vin på et enkelt nivå – men har smakt bedre årganger av denne!
Barbera d’Asti Cua Longa 98, Boffa
Mest eik av disse tre, litt røk og ellers litt utilgjengelig på nesen. Flasken er dessverre ikke korrekt, vinen er lett ”frissante” og frukten kokt og bitter. Synd.
Barbera d’Asti Camp do Rouss 98, Coppo
Dype røde bær med touch av vanilje på nesen, svært tilgjengelig stil. Kirsebær, delikat anslag i munnen og avslutning med lengde. Fyldig frukt, litt plommete og rustikk, men lang finish. En flott vin.
Flight 2
Barbera d’Alba 96, Aldo Conterno
Mørkest av de tre Conternoene – lang modningssesong i 96. Diskret nese, deilig sursøt med lett anslag av eik, svær munnfølelse med voldsomme syrer som sitter lenge. Konsentrert. Flott og imponerende vin.
Barbera d’Alba 98, Aldo Conterno
Igjen denne sursøte stilen, men ikke samme tyngden i munne som 96. Lett og frisk, klokkeren med fine kirsbæranslag, men ikke veldig lang. Mangler syrene som 96 hadde. Behagelig heller enn imponerende.
Barbera d’Alba 99, Aldo Conterno
Mere markant røk og eik på nesen enn de to første, en yngre vin. Noe mer syrlig enn 98, noe nærmere 96 i stilen. Noe sødme i frukten myker vinen litt opp, meget ren frukt med fin fasthet i smaken, veldig fint balansert vin. Fin struktur og stor munnfølelse. På sett og vis en mellomting som kombinerer mye av det beste i de to foregående årgangene. Meget bra.
Flight 3
Barbera d’Alba 99, Vajra
Ren og pen nese, ikke så distinkt sursøt i stilen som Conterno. Noe sødme. Ganske snill i munnen, moderate syrer og meget ren frukt, helstøpt stil. En vellaget vin som unngår ekstremer, tiltalende stil.
Barbera d’Alba Bricco del Viole 98, Vajra
Veldig forførende nese, igjen denne rene frukten, kirsebær og blåplommer. Fine syrer – særlig årgangen tatt i betraktning – kommer fra høytliggende marker. Noe mer tilgjengelig enn Conternos viner. Eik og stor ekstraksjon, noe tanniner. Fin vin.
Barbera d’Alba 00, Fontanabianca
Veldig rund og tilgjengelig frukt i munnen, med plommer og stor fylde. Senthøstede druer, lite eikebruk, fruktdrevet og med relativt lave syrer (årgangen). Veldig snilt og ganske kommersielt – Beaujolais for eksentrikere var en av de mer minneverdige karakteristikker av denne. Snev av sjokolade, litt sært. Barbera for de som egentlig synes Barbera er for tøft?
Flight 4
Barbera d’Alba Piani 98, Pelissero
Veldig lett vin. Denne har tapt seg mye, Pelisseros stil (se forøvrig også omtale på Barbaresco-smakingen) tåler definitivt ikke lagring. På vei ned, lite syrer, lite frukt, brent og bittert. Når frukten forsvinner i viner laget på denne måten er det ikke mye igjen!
Barbera d’Alba Piani 99, Pelissero
Vesentlig flottere, fyldig og fruktig, bra syrer, ren frukt i en ganske gjennomsiktig stil. Noe eik. Bra syresnert i finish, noe fat-tørrhet, denne bør drikkes nå. Denne har vært enda bedre. Stor stil, veldig sursøt, men ikke veldig fokusert.
Barbera d’Alba 97, Paolo Scavino
Svært mørk vin. Svært og søtt også i munnen, litt bitterhet og mye plommesødme. Her må det være senthøstede druer og masse uttrekk i maserasjonen.. Veldig stort i munnen, men ufokusert, og lett hul og eikete i finish. En betydelig skuffelse i forhold til produsentens renome som Barolo-produsent.
Barbera d’Alba Serrabolla 99, Cigliutti
Eikete på duft og smak, moderate syrer. Bra fruktuttrekk, brukbar vin men på dette ambisjonsnivået synes jeg dette blir for klønete i stilen. Lett tannisk, ikke veldig elegant. Sursøtt i finish, lett jordlig i stilen. Tja.
Flight 5
Barbera d’Alba Scarroni 99, Vietti
Flott vin, rent og syrlig. Velbalansert stil – og produsenten synes å balanserte bra mellom tradisjonelle og mer moderne måter å håndtere Barbera på. Bløt og innsmigrende i anslaget, og en av kveldens beste. Stor lengde, raffinert eikebruk som likevel er ganske tydelig. Lett sødmefylte kirsebær, kanskje mer mot moreller? Eikesødme, men eiken fungerer bra, og er et bevis på hvor godt Barbera kan fungere med eik når produsenten kan sine ting.
Barbera d’Asti La Crena 98, Vietti
Adskillig bløtere i anslaget enn foregående, og noe for lav i syren. For snilt og litt for eikete. Lett bitter på ettersmak og eikebruken er tydelig. Både søtere (frukten) og tørrer (tørsstoffer, eik) enn foregående på samme tid. Mer ekstrem vin som ikke fungerer så bra etter min mening. 98 er imidlertid en vanskeligere årgang, men ting tyder på at årgangen hadde stått seg på en nedjustering av eikebruken.
Barbera d’Asti Pomorosso 98, Coppo
Dessverre korket, men ikke mer enn at det lot seg fastslå at denne vinen synes å ha en veldig flott underliggende frukt.
Barbera d’Asti Quorum 98, Hastae
En vin fra et konsortium bestående av Coppo, Vietti, Prunotto og Vajra (og visstnok enda en eller to til) som benytter spesielt selekterte druer fra hver av disse, og den ultimate kult-Barbera til skyhøy pris og absolutt umulig å få tak i for vanlig dødelige, men ikke for Geir Gjerdrum. Takk, Geir.
Svært stor frukt med veldig uttrekk, massiv nese med lett vaniljeanslag. Plommer og tørkete frukter i lassevis. Veldig bra vin i en modernistisk stil – dette er en del av premissene for en slik vin – og i en middels årgang. Mye eik, men flott balanse. Flott, moderne vin, men er det slik vi vil ha Barbera? Jeg er i tvil – og prisen er hinsides. Jeg får litt de samme reaksjoner på denne som på Jaboulets Chapelle 98 (eller enda mer ekstremt på nyere årganger av Cos d’Estournelles) – fy søren så godt, men hvor er elegansen, særpreget og følelsen av at dette er en vin med lange historiske røtter som har utviklet seg gjennom generasjoner til å blir et uttrykk for akkurat dette stedets særpreg og historie.