Av Odd Rydland

Et spennende arrangement med Geir Gjerdrun som primus motor og en imponerende rekke Taurasier, supplert av noen hvite og litt Piedirossobaserte rødviner i tillegg til all Aglianicoen. Mange av de røde imponerte.

Falanghina 2004. Cantina Grotto del Sole
Fin nese med innslag av grapefrukt og fersken men uten å være sjenerende tropisk. Ferskensteiner på smaken, frisk og syrlig. God konsentrasjon og frisk, steinfruktpreget lengde. Deilig.

Fiano de Avellino 2003, Feudi di San Grigorio
Snev av honning på duft, lett prikkende og syrlig, bitter finish. Eksotiske frukter, fin lengde etter litt lufting, fin vin.

Fiano de Avellino 2003, Terradora
Litt røyk og parfyme på nesen. Svær stil, men bra balanse som reddes av en liten bitterhet i finish. Mangler likevel litt friskhet etter min mening; lett skuffende.

Fiano de Avellino 2004, di meo
Atskillig lengre og mer konsentrert enn foregående, tørr og syrlig finish med fin balanse mellom bitterhet og ananaspreget frukt.

Fiano de Avellino 2004, Monte Solæ Sirius
Meget rik og honningpreget men med flott underliggende mineralitet. Dessverre litt stikkende i finish og mangler litt lengde.

Greco di Tufo 2004,  di Meo
Litt lett i frukten og i overkant bitter i finish. Tja?

Greco di Tufo Loggia della Sera 2004, Terradora
Fint trøkk i frukten med innslag av tropiske frukter her og. Fin balanse frukt/bitterhet i finish, med bra lengde med innslag av sitrus og epler. Fin vin.

Greco di Tufo 2004, Monte Solæ Sirius
Steinfrukt og grapefruktpreget bitterhet i finish, ikke veldig tett i frukten, ikke veldig fokusert i nesen heller. Tja.

Beneventano Rosso Vigna Ottieri 2004, Feudi di San Gregorio
Røkaktige, røde frukter (bjørnebær) med innslag av bringebærdrops på smak. Snev av urter og gode tanniner på finish, snev av lakris, trekk for et lite snev av smørmalt. En av polets beste viner i prisklassen (100)?

Falerno 2001, Villa Matilda
Denne har nå fått litt tid på seg siden den ble sluppet i de norske listene og fremstår som klart mer avslepet enn for et par år siden, har gått av seg eika på en fin måte. Snev av blekk og med røde frukter, syrlig og med fine tanniner og tiltalende tørrhet i finish. Snev av lakris her og, fin vin, synd at prisen kryper oppover.

Casavecchia 2001, Caputo
Røde frukter, men mer avdempet og med preg av brente nøtter (eikebruk???), ikke særlig tiltalende. Syrlig og lett blekkaktig på finish, men i magreste laget. Særpreget, men ikke veldig bra. 

Lachryma Christi del Vesuvio 99, Mastroberardino
Denne vinen står stille i listene og vinen har vært å få i samme årgang siden 2001. Lett og elegant vin med rips og bringebær på nesen, snev av jordbunn og mineraler med tørket frukt. Fortsatt deilig men begynner kanskje å nærme seg slutten av drikkevinduet?

Avalon Pompeiano 2001, Mastroberardino
Rik nese med mørke skogsbær, innslag av blekk og urter på smak. Nydelig balanse i munnen, flott lengde med velbalanserte syrer og tanniner, syrlige bringebær i finish. Nydelig vin!

Aglianico 2002, Mastroberardino
Mørk nese med snev av sopp og steinfrukter. Nebbiolopreget og mineralsk med undertoner av jordbær. Dessverre ikke så veldig lang, nesa er bedre enn smaken!

Aglianico 2004, Grotto del Sole
Sørlig frukt, litt enkel og noe kort, syrlig med snev av lakris og røyk. Grei matvin i en rimelig prisklasse.

Tauri 2003, Caggiano
Snev av lakris og mørke skogsbær i en rik nese, tøffe tanniner men mye frukt. Snev av røyk og tobakk også med svarte oliven i smak og en anelse bringebær i finish. Bra vin.

Taurasi 2000, Monte Solæ Sirius
Svært jordbærpreget på nesen. Tett og røykaktig preg med fine tanniner og god syrlig lengde, litt blekk i smaken. Litt lett i frukten kanskje, men nydelig balansert finish.

Taurasi Vigna Macchia de Goti 2000, Caggiano
Nese med mørke bær og mineraler samt en anelse svarte oliven. Syrlig smak med snev av blekk og svarte skogsbær, delikat balanse og veldig god lengde. Lette undertoner av toffee trekker litt ned i min bok, ellers en flott vin.

Taurasi 2000, Mastroberardino
Fruktigere enn foregående, røyk og noe enklere på smak. Bærpreget frukt og gode tanniner men ikke så kompleks som, og i en lettere stil enn, Caggiano.

Serpico 2000, Feudi di San Gregorio
Svært tett og ugjennomtrengelig stil. Svart vin, veldig ekstraksjon i smaken og, veldig olivenpreget og med markant eikebruk. Stor lengde, men elegansen er ofret, og hva kan man bruke slike viner til? Unødig å si at dette er en testvinner hos ”the usual suspects”.

Taurasi Selve di Luoti 1999, Feudi di San Gregorio
Lett søtlig nese med eksotiske tørkete frukter og ørlite tobakk. Nydelig myk frukt i munnen med moderate tanniner. Elegant med et snev av toffee, drikker godt nå. Deilig vin med et lett kommersielt anstrøk.

Taurasi Riserva Piano de Montevergine 1999, Feudi di San Gregorio
Søtlig frukt med innslag av tobakk og jordbær. Noe eik men nydelig balanse, god underliggende mineralitet, igjen med god lengde og moderate tanniner. Definitivt mer kommersiell stil enn Mastroberardino, tidligere drikkevindu og mer begrenset lagringskapasitet på alle disse Taurasiene fra San Gregorio.

Taurasi Riserva 1998, di Meo
Manglende konsentrasjon, litt ubalanserte syrer på finish.

Taurasi Riserva 1997, Mastroberardino
Fint utviklet denne (årgangen) med litt møkkakjeller og deilig sopp og skogbunn. Svært kompleks og blekkpreget vin, utrolig syrlig og flott lang finish. Ultraelegant finesse og flott lengde. En knallvin som også er fornuftig priset

Taurasi 1997, Fatica Contadi, Terradora
Skogbunn her og, litt lakris og røde bær. Syrlig og saftig finish, godt utviklede og integrerte tanniner. Sursøt stil. God vin, noe mindre konsentrert og ikke fullt så lang som foregående. 

Taurasi Riserva Piano de Montevergine 1996, Feudi di San Gregorio
En topp årgang for røde viner i Campania. Denne er mer primær enn de foregående med røyk og blekk på nesen, men også litt plump i frukten og noe kortere og mindre syrlig. Som nevnt, disse vinene er ikke laget ”for the long run” som Mastroberardinos er (eller rettere har vært, en omlegging til mer modernistisk vinmaking har visst dessverre vært på gang her i de siste par år, synd, men mannen vil vel tjene litt penger…..). Denne vinen begynner å slite litt nå.

Taurasi Radici 1996, Mastroberardino
Nydelige jordbær på nesen, frisk og elegant med deilig balanse og slank stil. Litt tjære og oliven på smak, god lengde. Ung og elegant.

Taurasi Riserva 1968, Mastroberardino
Sopp og tjære, rik og kompleks smak med innslag av oliven og røde skogsbær, elegant finish med god lengde og friske epleaktige syrer. Eksotisk treverk på nesen også, super vin.

Taurasi Riserva 1965, Mastroberardino
Denne sliter litt, med preg av volatile syrer. Modne epler med snev av teakolje og eksotisk treverk men lite frukt. Lett stil, spennende, men kan ikke måle seg med 68. Er nok litt for gammel.