Av Odd Rydland
Languedoc
Aires Hautes Minervois Le Liviniere, Dom des Aires Hautes 99
Lett søtlig, jordlig vin med en anelse eik. Ganske fast struktur med gode syrer og faste tanniner. Bitre fruktkjerner på finish med OK legde, litt enkel vin og kanskje litt for søtlig etter min smak, men helt klart en bra vin.
Montpeyroux 99, l’Aupilhac
Noe mindre eik her, og også lettere i frukten. Men elegant vin med god underliggende struktur, kommer veldig i glasset. Potensiale for videre utvikling tror jeg.
Dom de Roquemale 2001
Lukket vin, svært syrlig og gir ikke så mye nå. Fin og fast med bra lengde. Mye tanniner her, veldig primær, lett søtlig preg av mørke skogsbær.
Clos Escandil 2000, Dom des Aires Hautes
Tett farge, ugjennomsiktig rød. Søtlig, en undertone av søte rosiner med innslag av litt vanilje og lakris. Syrlig finish, og en fin underliggende tørrhet i strukturen selv om vinene isolert sett i stilen kan virke litt ”over the top”. Sødmen bør stå godt til for eksempel vilt. Faste , fine og godt integrerte tanniner.
Dom de Silene des Peyrals 2000
Blåsort vin med merkbar eik. Meget bra og tett frukt, her er det flott balanse og en tørrere/mindre søt stil enn de fire første selv om den er noe søtlig på lukt. Godt integrerte tanniner, en flott matvin med godt lagringspotensiale.
Alt i alt 5 fine Languedocviner – dog med det for området typiske litt søtlige preget som følger av druemiksen i området. Varierende innslag av Syrah bidrar til å strukturere vinene og nedtone det søtlige.
Sør-Rhone
Gigondas Haut de Montmirails 99, Brusset VB 230,10
Så er vi over i Sør-Rhone. Nydelig nese med kjølig og lett sødmefull bærfrukt, innslag av vanilje og litt lær. Fin lengde på frukten og først og fremst en særdeles elegant vin. Frisk lang finish med godt integrerte tanniner. En anelse floral, sødmen holdes i god balanse,
Clos Montirius, Vaqueyras
Litt usikker på årgangen her, tror det var 99. Litt voldsom i stilen, tøffe tanniner og mørke bjørnebær i frukten. Snev av laurbærbølad og lang, fast finsih. Delte meninger om denne, litt vel røff og en anelse klønete i stilen etter min mening etter den svært elegante Brusset-Gigondasen.
Chateauneuf de Pape Clos des Papes 2000
Den første i en flight på 3 Chateauneuf de Pape 2000. Som vanlig en svært elegant Chateauneuf. Mørke urter, jord og lær. Anstrø av fioler også. Nydelig balansert smak med fin, syrlig lengde. God frukt hele veien. Litt søtlig nese, foretrekker nok 2001eren. Delte meninger om den er noe for søt – typisk for årgangen og selv synes jeg nok markert bedre om 2001 i området. Men på årgangens åremisser – og den er svært bejublet blant de som liker ”større” viner enn det jeg gjør er dette svært bra.
Chateauneuf de Pape Vieux Telegraphe 2000
Søtere enn Clos des Papes. Gir ikke så mye på nesen, innslag av stall riktignok med noe kaffe og eik. Litt ubalansert i midtsmaken, ganske tannisk og mørk på finish. Tannisk og stor. Personlig er jeg usikker på dette og i hvert fall ganske forbeholden.
Chateauneuf de Pape La Gardine 2000
Vanligvis en ganske rustikk og tidvis småklønete Chateauneuf. Søte, røde bær, litt mineralsk og steinete, jordlig og rustikk også i denne årgangen. Litt alkoholstikk på finish, men god lengde og frisk i avslutningen. Litt lettere enn de to første, merkes i midtsmaken. Tja.
Chateauneuf de Pape Cha de Nerthe Cuvee des Cadettes 1998
Dyp bouquet med søte, mørke bær og snev av toast og karamell. En ”varm” årgang i Chateauneuf i likhet med 2000.frisk lengde med bra balanse, men mangler litt typisitet etter min mening, og veldig internasjonal stil. Ikke min greie.
Clos Syrah Leone, Dom Peyre Rose 98
En sinnsykt dyr Languedocsk kultvin. Og like eikepreget som en slik skal være. Mørke skogsbær og laurbærblader på smak. Tannisk og tørr, veldig konsentrert og lang med søtlige kryddertoner. Men unyansert vin og vill pris.
Bouscasse 99
Så er vi lenger øst, i Madirans mer Atlanterhavspregete klima, og med mindre sørlige og fastere druetyper. Masse fjøs i nesen, stram og fin stil. Bra lengde og syrlig avslutning. Fin struktur, men lett is tilen i forhold til neste (som er en del dyrerer). Bra vin.
Bouscasse Vieilles Vignes 2001
Noe mindre fjør her, men også et klart hakk opp i eleganse og struktur. Intens og syrlig, rik frukt med innslag av lær, jord og plommesteiner. Meget konsentrert og sort. Å få til den flotte balansen i en slik vin er godt gjort. Stramt og krevende vin, må lagres. Strålende.
Montus 2001
Montusvinene er merkbart søtere enn Bouscasse-vinenen (samme produsent, A Brumont). Ikke så strenge tanniner her, innslag av Cabernet Sauvignon, deilig mineralsk frukt med noe, men ikke plagsom, sødme. Noe eik, en eksepsjonell årgang 2001 i Madiran. Tett og fin finish, men liker ikke helt et ørlite brent preg i finish. Bortsett fra det en bra vin.
Montus Cuvee Prestige 99
Dette er en god del dyrere enn foregående men ikke åpenbart bedre. Nok litt kalifornisert i smaken (OK, kanskje dette er en stereotypi), her er det i hvert fall både eik og mokka og den lett søtlige frukten holder ikke koken hele veien. Dette overbeviser ikke helt.