Av Odd Rydland

Guigal Brune et Blonde 2000

Fine toner av kamfer og viltblod. Snev av trebark, ganske fast med bra bitt (en ganske snill og middels årgang dette) og ganske tilgjengelig. Snill og pen vin.

Guigal Brune et Blonde 1999

En åpenbart større vin, som nok er lett lukket enda. Mer kjøttfull, dypere frukt med innslag av røde bær. Stilig og lang, ung og primær. Gode greier som trenger 5 år til.

Bernard Burgaud 2005

Tilbakeholden nese, skikkelig ung denne. Masse stuffing med ganske varm frukt med innslag av lakris. Lovende, men vanskelig å vurdere.

Bernard Burgaud 2000

Røde bær, kamfer og vanilje på nesen. Ganske rund i munnen med bra konsentrasjon. Myk. Fruktig lengde med bra syrer på finish, lett grov og ikke veldig elegant.

Bernard Burgaud 1999

Best årgang av denne noensinne? Flott fokusert med god balanse i avslutningen, masser av tørrekstrakt. Snev av tobakk og kjølig skogsbunn, lang og svært bra. Masse oppside ved mer lagring.

Bernard Burgaud 1996

En årgang med mye syrlige og stramme viner dette. Kjøtt og lær her med intens rød bærfrukt. Lett i munnen men holder balansen bra. Også noe tørr i munnen, dette bør drikkes nå, men en bra prestasjon i denne årgangen etter min mening.

Bonnefond Cote Rozier 2001

Kjølig frukt men ganske søtlig på smak. Merkbar kamfer og anis med tydelig preg av fersk bringebærsyltetøy. Syrlig og burgundersk stil, men syltetøyet er rare greier og dette har jeg ikke mye tro på.

Gangloff La Barbarine 2001

Mer kjøtt og blod her, kjølig frukt med sure kirsebær og ganske tilgjengelig egentlig. Fruktig med fine tanniner, drikker bra. Deilig nese, noe magrere i munnen, kunne ønsket meg noe mer intensitet.

Villard La Brocarde 2001

Mørk frukt med svarte oliven på nesen fin frukt og fin balanse. Fine syrer og svært bra.

Ogier Les Embruns 2001

Rått kjøtt med snev av tjære. Bra struktur men avdempet nese, Trenger mye tid, men dette er ganske brutale saker.

Jamet 2001

Virker ganske eiket på meg og mer enn jeg kan huske fra andre unge Jamet-årganger (men dette var mye omdiskutert). Åpenbart lukket og med mye stuffing, denne trenger mye tid. Jeg ble så engasjert i eikediskusjonene her at det ikke ble notert mer….

Gerin Champin le Seigneur 2000

Mangler litt på midtsmaken, en typisk lett 2000, men pen og ganske floral med typiske kamfer og kjøttaromaer. Drikk nå antar jeg.

Jamet 1997

Virker moden med kamfer og medisinalt (tenk plaster) preg.  Tidligere kaffe/eikepreg i denne vinen er nå flott integrert, kjølig stil med flott og fast lengde, svært bra vin (særlig tatt i betraktning

en ikke veldig stor årgang).

Jamet 1998

Betydelig mer primær med bjørnebær og andre røde bær, kjølig frukt. Nydelig og for ung. Stor vin.

Delas Seigneur de Maugiron 1998

Veldig sminket stil med snev av smørmalt. Tørr og overeiket med snev av rosiner. Kommersielt og mislykket møl.

J M Stephan 2004

Særdeles reduktiv rett ut av flaska. Svært konsentrert og ren med luft, kjølig og tradisjonell i stilen, lang. Flott vin.

J M Stephan VV 2004

Mineral og kompleks, masse røde frukter, svært lineær og ren. Tradisjonell stil, fremragende.

Chapoutier La Mordoree 1989

Nydelig balanse med røkt kjøtt, eksotisk treverk og krydder på nesen. Masse anis på smaken, litt vanilje. Kremete, burgunderaktig munnfølelse, fløyelsaktig. Overbevisende (flott årgang i Nord-Rhone forresten).

Chapoutier La Mordoree 1991 fra magnum

Ganske lik 89, men yngre og med masse søte kirsebær på frukten, rett og slett fremragende. Veldig frisk.

Jasmin 88 og Guigal Ch d’Ampuis 99 var korket (den andre korkete vinen av sistnevnte jeg har vært borti). Vi hadde også en mistenkelig Chave Hermitage 85.