Av Jostein Alme
Vin og skalldyrHøstsemesteret fikk en fin start da 14 medlemmer samlet seg hjemme hos Odd og Kari i Bjøllebotn en lørdagskveld i slutten av august. Tema for kvelden var litt løst formulert, men hovedmotivasjonen var klar – vi ville smake gode viner og spise god sjømat! Til dette var det valgt ut et knippe Loireviner, og siden østers stod på menyen, var det også hentet inn noen flotte chabliser. Odd stod for det pedagogiske, mens Pål og undertegnede lagde maten. Tittelen på arrangementet ble etterhvert noe misvisende, i og med at helstekt breiflabb også dukket opp på menyen. Breiflabb er imidlertid et meget godt alternativ til den adskillig mer kostbare hummeren. Det er en fantastisk fisk med en tekstur på kjøttet som minner en god del om hummerkjøtt. Smaken er også flott, så det er et alternativ det godt går an leve med.
Blåskjell og Muscadet/Sancerre/Poully Fume
Her ble det servert blåskjell tilberedt på to forskjellige måter – naturell (trukket i tørr panne) og dampet i hvitvin. Begge deler veldig enkelt for å bevare mest mulig av den flotte smaken i blåskjellene.
Muscadet de Sevre-et-Maine 1998, Grenouil de Moulin
Veldig lys farge, forholdsvis enkel duft med innslag av gress, sjø og «kalk». Intenst syrlig og stram i munnen. Klassisk Muscadet. Knasende tørr og ukomplisert. Skikkelig matvin.Veldig fin til blåskjellene.
Muscadet de Sevre-et-Maine 1ere Cru 1998, Chateau de la Ragotiere
Mørkere farge enn den første. Større og rikere vin med et litt mer tropisk preg på frukten. Fyldigere i munnen også, men med umiskjennelig syrestruktur. Mer påkostet vin. Flott vin, men litt mer atypisk enn den første. Denne tåler sikkert litt lagring også, hvis det er noe poeng.
Sancerre 1999, Henri Bourgeois
En gammel kjenning som alltid er god. Slik også denne gangen. Flott og frisk duft av stikkelsbær, gress og solbær. Svært aromatisk smak med flott smakslengde. Passet selvsagt veldig bra sammen med blåskjell. Dette er en svært anvendelig vin som passer til det meste av sjømat.
Poully-Fume «Pur Sang» 1996, Didier Daguenau
Dette er også blitt en gjenganger etterhvert, og det er like hyggelig hver gang. Fatgjæret vin med et noe atypisk druepreg. Den er nå i ferd med å utvikle mer modne aromaer, men er fortsatt veldig fatpreget. Det er imidlertid svært bra integrert i vinen, og det skjemmer den slett ikke. «Sur liepreg» i både duft og smak, men med underliggende gressaromaer. Svært viskøs og fet i munnen, men med
en veldig flott syrestruktur og fin balanse. Lang og flott. Den er imidlertid klart mer moden nå enn for et par år siden.
Dette var ikke noen skalldyrvin i det hele tatt, men det er en god vin, så hvorfor ikke drikke den opp i godt selskap? En fiskerett med fyldig saus ville nok gitt denne vinen litt mer å tygge på.
Chablis og østers
Etter den innledende runden med blåskjell ble det kjørt en omgang med Chablis. Vinene ble først prøvd alene før østersene kom på bordet og man kunne nyte denne fantastiske kombinasjonen av mat og vin. Vinene var de to 1.ere cruene «Vaillons» og «la Forest» fra R. & V. Dauvissat, begge i -97 årgangen, og en skikkelig moden vin, Grand Cru «Les Preuses» 1988 fra Chablisienne i magnum.
De to Dauvissatvinene var ganske forskjellige, så her fikk vi en fin demonstrasjon av jordsmonnets betydning for vinens kvalitet. Begge vinene var lyse på farge, med tydelig grønnskjær. «La Forest» lukter nesten bare stein og sjø for øyeblikket. Frukten ligger langt bak i aromabildet. Veldig intens i munnen, på grensen til det ubehagelige. «Forest» er jo også den mest minerale av Dauvissat sine 1.ere cruer. «Vaillons» var noe mer fruktdrevet med et mer avdempet mineralpreg. Kjølig og frisk frukt med flotte underliggende aromaer av
sjø og stein. Denne hadde også noe av den samme intensiteten i munnen som vitner om god konsentrasjon og god syrestruktur. Begge to var usedvanlig flotte viner med et langt liv foran seg.
«Les Preuses» 1988 – flott utviklet duft i retning av ferske østers, salt sjø, lime og kalk. Viskøs og litt fet i munnen med god fylde og fin syrlighet i avslutningen. Fullmoden vin. Utrolig spennende å smake moden, god Chablis. Selvsagt fantastisk sammen med østers.
Chenin Blanc og breiflabb
Den offisielle delen av arrangementet ble avsluttet med en serie viner laget på Chenin Blanc druen. Dette er viner som de fleste har liten erfaring med. Det var samlet sammen en del veldig bra viner, bl a. tre viner fra Domaine des Baumard som det oppegående «Trondheimsmiljøet» hadde importert direkte fra produsenten. Til disse vinene ble det servert helstekt breiflabb.
Vouvray «Le Haut Lieu» Sec 1996, Gaston Huet
Gammel kjenning. Bra som vanlig. Bivoks, «myggolje», grapefrukt og våt stein. Intens og syrlig. med svak bitterhet i avslutningen.
Savennieres «Becherelle» 1997, Nicoloas Joly
Biodynamisk vin laget av den mildt månesyke Rudolf Steinereleven Nicolas Joly, kanskje bedre kjent for sin «Clos de la Coulee de Serrant». Becherelle er en enklere vin «Coulee», men den har godt omdømme, og har vært flott i både -95, -96 og til sist nå -97 årgangen. Alle disse har vært å få på Polet.
Vinen hadde en relativt lys strågul farge med tydelig grønnskjær. Duft preget av kvae/furunål, honning, bivoks, sitrus og mineraler, samt et snev av «myggolje». Veldig syrlig anslag, god vekt i munnen med rik smak og lang, frisk og ren avslutning. Etter et par timer i glasset var duften imidlertid totalt dominert av lakris. Dette var litt pussig, og ble notert på minussiden. Ganske spesiell vin, men flott.
Anjou Blanc «Les Fouchardes» 1996, Domaine de la Sansonniere
Igjen en biodynamisk vin. Mark Angeli driver kompromissløst biodynamisk, og er mest kjent for sine søte viner fra Bonnezeaux og Coteaux du Layon. Han har holdt på siden 1989, og denne vinen er vel noe av det «enkleste» han lager. Fatgjæret og fatlagret vin. Selv til disse tørre vinene er det ikke uvanlig å gå gjennom vinmarken 3-4 ganger for å få optimale druer. Jeg antar at denne vinen er laget
på temmelig sent høstede druer med høy modning og en del botrytis. Dyp gul farge, diger vin med intenst honningpreg (botrytis?). Veldig oksydert stil. Dufter av honning, fersken, grapefrukt, rosiner og kald te. Krydret preg, nesten medisinal. Fikk assosiasjoner i retning av sherry. Nokså bisarr vin, men på en fin måte. Minnet en god del om gammel hvit Marques de Murrieta. Voldsom i anslaget med intens syre til å balansere fedmen og fatpreget i vinen. Litt bitter i avslutningen. Svært mye fat, men på grunn av den oksyderte stilen blir det bra likevel. Likte den godt, men det spørs om ikke dette tørker ut hvis det blir liggende for lenge.
Dette er en katastrofal skalldyrvin, men O.K. til en bit stekt breiflabb. Sannsynligvis bedre til tapas eller kraftige fiskeretter med fet saus.
Savennieres «Clos St Yves» 1996, Domaine des Baumard
Nokså lys farge, svakt perlende. Veldig frisk og ren duft med innslag av bivoksFin vekt og god syrestruktur. Spenstig og elegant vin.Baumard sine viner var veldig flotte, men er laget i en litt snillere stil med mer eleganse enn en del av de andre. Frisk og god nå, men blir sikkert enda bedre med lagring.
Savennieres «Clos de Papillon» 1990 og «Clos St Yves» 1989, Domaine des Baumard
Samme inntrykk som av -96 «Clos St. Yves», disse var også faktisk svakt perlende, lys farge, elegant og forbausende ungdommelig duft, god tyngde i munnen, men var ikke fet, veldig flott balanse, god syre og en ren og fin avslutning – rett som en strek. Utrolig stilige viner fra veldig varme år. Baumard lager visstnok bevisst vin som skal være gode å drikke unge, men jammen lagrer de bra også. Totalt forskjellig stil fra Dom. de la Sansonniere og Closel. Baumard skyr oksydasjon som pesten, og søker å lage vinene så rene og friske som mulig. Denne -90eren har fortsatt et langt liv foran seg.
Savenniere «Clos de Papillon» 1997, Domaine du Closel
Fet og svær vin med varm og viskøs munnfølelse, 14,8% alkohol! Likte ikke denne så veldig godt. Mulig den hadde nok syre, men den fremstod som litt tung på labben, og langt fra så elegant som Baumard-vinene. Frukten gikk i retning av «tropisk» – grapefrukt og melon, men den var likevel helt tørr. Litt skuffende.
Det krever mer enn en kveld og 11 viner for å få oversikt over hvite Loireviner, men smakingen illustrerte noe av mangfoldet som fins. Vi fikk demonstrert at dette fremfor alt er anvendelige matviner. Denne kvelden var det også noen flere som fikk øynene opp for den guddommelige kombinasjonen østers og chablis.
Takk til Odd og Kari som stilte hus og hjem til disposisjon for en engasjert og
etterhvert meget livlig forsamling.