Av Odd Rydland
Clos St. Yves 2001, Domaine Baumard
Litt lukket nese med undertoner av kamillete, honning og bivoks. Gode syrer, smak av lynghonning og høy, gule frukter, frisk og elegant. God vin.
Clos St. Yves 1999, Domaine Baumard
Mer knoklete stil enn foregående, floral og også litt kortere I munnen. Undertoner av bivoks også her, innslag av møllkuler og mer honning med litt lufting. Mineralsk. Men kortest finish av disse tre St. Yvesene.
Clos St. Yves 1997, Domaine Baumard
Lysest av disse tre. Markant våt ull på nesen. Svært syrlig og veldig god lengde. Bi voksaktige nyanser i finish, viskøs stil. Litt furunålspastill, og de våte ullsokkene forsvinner gradvis med litt luft. Svært mineralsk med regnvann og kamillete i nesen, flott vin.
Clos du Papillon 2000, Domaine Baumard
Større og søtligere stil. Blomsterpreget med litt søtlig bivoks, likevel tørrere enn den påfølgende 99. God lengde og stram underliggende struktur, trenger nok en del tid. Lovende.
Clos du Papillon 1999, Domaine Baumard
Markant duft med sødmefylt honning, blomster og mineraler. Fin balanse med bivoksaktig frukt i finish, litt kort men en god vin i et vanskelig år.
Savennieres “Cuvee d’Avant” 1999, Ch. Chamboureau
Enklere vin, mye våt ull – er denne på grensen til å være korket? Veldig kamillete med litt bivoks, men som sagt ganske enkel. Noe møllkuler. Tja – muligens ikke helt korrekt.
Clos du Papillon 2002, Domaine du Closel
Nydelig nese med mineraler, høy og blomster, herlig balanse med noe floralt også på smaken. Konsentrert fruktighet og prikkfri balanse. Utrolig stilig vin med stort potensial.
Clos du Papillon 2000, Domaine du Closel
Denne gir nok mindre (svakere årgang), snev av bivoks på nesen. Men fin fruktighet og balanse i vinene, mangler likevel en del konsentrasjon og oppleves som noe trang i skjæret.
Clos du Papillon 1998, Domaine du Closel
Noe sødme her, også litt kort i smaken. Vanskelig år i Loire. Kantete syrer med snev av møllkuler og mineraler. Preget av litt umoden frukt, men fin sitruspreget syrlighet i finish.
Clos du Papillon 1997, Domaine du Closel
Våte ullsokker umiddelbart her, trenger en del lufting. Snodig vin i en litt bitter stil, litt brent med preg av nedfallsepler, 14,6 % og det merkes på litt sviende stil. Nei.
Becherelle 2003, Nicolas Joly
Korket.
Becherelle 2002, Nicolas Joly
Noe toast på nesen, pussig. Stor og rik i stilen. Ren frukt med gule, lett oksyderte nedfallsepler. Manger den distinkte bivoks/møllkulekarakteren som jeg finner i mange av de foregående vinene. Fin balanse og lengde, en opulent vin.
Becherelle 1997, Nicolas Joly
Veldig gul på farge, utrolig rik i munnen, viskøs stil, nydelig munnfølelse med en anelse sitrondrops. Eplepreget finish med flott balanse, delikat og fruktig vi med fint trøkk i finish. Lekker.
Becherelle 1996, Nicolas Joly
Flint (tenk kruttlapp) og våt ull. Kjølig vin med god frukt og balanse i finish, men igjen mangler den distinkte bivoks/møllkulekarakteren som jeg forbinder med Chenin Blanc druen. Flott lengde, svært syrlig, delikate innslag av sopp også.
Clos de la Coulèe de Serrant 2003, Nicolas Joly
Utrolig rik frukt, bitre mandler med undertoner av honning og marsipan. Kremet stil i munnen med innslag av marsipan. Flott lengde og ingen merkbare problemer med syrene i denne vanskelige årgangen. Et lite trekk for et ørlite alkoholstikk men ellers en flott vin.
Clos de la Coulèe de Serrant 2002, Nicolas Joly
Rik og intens, knallsyrer i den samme litt kremete stilen, strålende balanse og lengde. Gul sitrus og fabelaktige syrer. Herlig vin.
Clos de la Coulèe de Serrant 2000, Nicolas Joly
Noe flint her, og begynner å utvikle litt sopp på nesen. Veldig lang og velbalansert vin, fin lengde og det mineralske begynner å skinne gjennom frukten. Svært vellykket for årgangen.
Clos de la Coulèe de Serrant 1997, Nicolas Joly
Korket, men åpenbart at det er mye underliggende stoff i denne vinen.
Anjou Blanc La Lune 2001, Marc Angeli
Veldig mørk med marsipanpreget nese. Stor og viskøs munnfølelse. God lengde med friske, balanserende syrer og sitrus på finish. En del sødme i frukten. Veldig spesiell vin.
Anjou Blanc Fouchardes 2000, Marc Angeli
Mørk denne og. Utrolig elegant nese med snev av aprikos og lett medisinalt preg (tenk gasbind). Svært lang, snev av sukkerbrød men helt tørr i munnen, med en anelse anis/fennikel og litt trepreg i finish med en anelse malt. Spesielle greier.