Av Odd Rydland & Jostein Alme

Chenin Blanc fra Loire er kanskje verdens mest undervurderte hvitvin. Pressen skriver ikke om den, importørene ignorerer den og dermed forblir den en godt bevart hemmelighet for de få. Vi var i Loire (i Coteaux de Layon) med familiene våre en uke sommeren 2002 for å sette oss nærmere inn i disse vinene, med vellykkete besøk både hos Dom de Closel (Evelyn Jessev), Baumard og Dom de Sansonnieres (Marc Angeli), og interessen for disse superbe og særpregete hvitvinene ble ikke mindre etter det.

Dessverre er Loire-utvalget i Norge trist lesning for alle som er interessert i Loire-viner ut over Sancerre, men endelig hadde Vitis Bergensis igjen klart å skrape sammen til en topp Chenin Blanc smaking. Fullt hus – veldig hyggelig – og som det skulle vise seg, en smaking i den absolutte toppklasse.

Det har vært dyrket vindruer i Loire siden romerne kom dit på 200-tallet, så tradisjonene er det ikke noe i veien med. Vi konsentrerte oss denne gangen om de klassiske appellasjonene Savennieres, Vouvray og Quarts de Chaume, og smakingen inkluderte både tørre og søte viner.

Vouvray – her lages det både tørre, halvtørre og søte viner.  De søte lages kun i de varmeste årgang-ene, gjerne 2-3 hvert tiår. ”Vår mann” – Huet lager kompromissløst biodynamisk vin etter alle Rudolf Steiners prinsipper. Vi smakte både tørre og søte, inkludert den sjeldne ”Cuvée Constance” i en av det forrige århundrets beste årganger.

Quarts de Chaume: En knøttliten appellasjon, kun 34 hektar, med ekstremt mikroklima der det kun lages søt vin. Baumard er sjefen her, og vinene var på plass.

Savennieres: Liten landsby med svært lang historie for vinproduksjon. Her er det varmt mikroklima som gir tørre og rike viner med tydelig jordsmonn-signatur, og med en struktur som kan minne om hvite burgundere, dog er aromaene umiskjennelig Chenin Blanc. Dessuten brukes det ikke ny eik på Chenin Blanc i Loire. Vi serverer viner fra tre av de beste produsentene, inkludert selveste Nicolas Joly.

Også Joly tar de biodynamiske prinsippene helt ut, og ingen Chenin Blanc er så omgitt av myter og kontroverser som nettopp Clos de la Coulée de Serrant. Det er en vin man gjerne har lest og hørt mye om, men sjelden smakt. Du får den i den legendariske 1989-årgangen.

Cremant de Loire Corte Corail Rose, Domaine des Baumard
Vi startet kvelden med en enkel liten aperitif før vi gikk løs på de store gutta. Fin mousse, enkel og litt sødmefylt, ikke noe mer.

Savennieres “La Jalousie” 2000, Domaine du Closel
De små sidedalene med mot elva i Savennieres kalles Coulée, og Closel laget i sin tid en Coulée som de måtte gi opp etter mye bråk med naboen, den ikke ukjente og ganske kranglevorne Nicolas Joly, som også lager en ikke helt ukjent Coulée og mente å ha enerett på navnet. Så nå heter vinen “La Jalousie”. Vel, vel. Snev av bivoks pg furunåler her, ren og fin men noe utilgjengelig. Viskøs i munnen med flotte syrer i finish. Noe medisinalt og mineralsk her, lit lett og moderat lengde. En så-som-så årgang i Loire og heller ikke Closels toppvin (det er Clos du Papillon som dessverre ikke var representert). Loire er en marginalklima årgang og har vel generelt hatt beskjedne årganger i perioden 1998-2001.

Savennieres “Caillardieres” 2000, Domaine du Closel
Mer tilgjengelig, noe floral med delikate vaniljeinnslag. Også noe søtere i frukten med mindre uttalt syrlighet pga den rikere frukten.  Delikat bitterhet of fin balanse i finish. En bra vin

Savennieres “Clos St. Yves ”1999, Domaine des Baumard
Rik nese med innslag av grønne urter, våt ullsokk, lanolin og møllkuler. Rik i munnen også, fin bitterhet med snev av honning. Deilig vin i en lett årgang.

Savennieres “Clos St. Yves” 1997, Domaine des Baumard
Litt flintaktig med preg av brente bivokslys. Rik og syrlig i munnen, med innslag av blomster og myggolje/trøffelolje på finish. Forandrer seg etter hvert i glasset og får et mer markant innslag av honning og røkt kjøtt. Flottte, lekende syrer. Ville greier. Herlig.

Savennieres ”Clos du Papillon” 1999, Domaine des Baumard
Mineralsk, flintaktig på nesen, nesten som en god Pouilly-Fume skal være iflg læreboka men som den etter min erfaring alt for sjelden er. Rik og kompleks i munnen med overbevisende lengde, elegant og lett sødmefylt frukt. Flott vin.

Savennieres “Trie Speciale” 2000, Domaine des Baumard
På spesielt utvalgte druer. Meget syrlig. Bivoks i bøtter og spann, men likevel noe lukket i nesen. Snev av vanilje og honning med et lite preg av restsukker og botrytisert frukt. Svært stor og rik vin med flott lengde. Ung, stram og lang. En bølle av en vin som sikkert vil bli meget elegant om noen år.

Savennieres ”Becherelle” 1997, Nicolas Joly
Faktisk litt kaffe på nesen her, våte steiner og honning med et oksydativt preg. Veldig flott og tørr smak med innslag av grønne epler. Tydelig myggolje, moderate syrer. Litt kontroversiell og sær vin.

Savennieres ”Becherelle” 1995, Nicolas Joly
Ultramineralsk, flintaktig med snev av trøffelolje. Nydelig vin med sure, grønne epler og praktfull lengde, innslag av våt ull.

Clos de la Coulée de Serrant 1996, Nicolas Joly
WOW. Fabelaktig, nesten vektløs nese som det nestene er meningsløst å prøve å beskrive. Blomster, humle, lanolin, honning og blomsternektar. Perelt balanse med utrolig lengde og nydelig syrespill på finish. En av de beste hvitviner jeg noensinne har hatt den glede å smake.

Clos de la Coulée de Serrant 1989, Nicolas Joly
Mer trøfler her, trøffelolje og moden Riesling, (les oljefille), lanolin og mineralolje. Bra med restsødme på finish, floral og mineralsk, fin lengde. Den søteste av en serie flasker smakt iflg vinens eier.

Vouvray ”Le Haut Lieu” Sec 1998, Domaine Huet
Veldig ren, nesten eterisk floral og kalkaktig. Fin balanse med deilige syrer. Smal stil med snev av sitrus.

Vouvray ”Le Haut Lieu” Sec 1996, Domaine Huet
Utrolig smalt og fokusert. Fin kalkaktig karakter med kanonsyrer, veldig tørr og sitrusdominert. Minner litt om oksydert champagne med ørlite sødme. Vinen bygger på seg med luft. Strålende.

Quarts de Chaume 2001, Domaine des Baumard
Så er vi over på de søte. Aprikos og marsipan, lett og frisk. Mye botrytis. For lett og ukomplisert som den fremstår i dag, trenger tid.

Quarts de Chaume 2000, Domaine des Baumard
Noe mer lukket på nesen, men også syrligere og mer konsentrert. Grønnere og mer vegetal, frisk og spenstig, snev av trøfler, men også denne noe enkel og uferdig.

Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1997, Domaine Huet
Smalere og mer pågående enn Quarts de Chaume-ene, mer kalkaktig også. Veldig Chenin med myggolje og ullsokker. Bra lengde, og flott og tørr balanse takket være herlige syrer.

Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1996, Domaine Huet
Tydelige trøffelolje og bivoks, fabelaktige syrer. Lukter som en tørr vin, ultralegant.

Vouvray “Le Mont” Moelleux 1ere Trie 1990, Domaine Huet
Mørk og merkbart søtere enn de to foregående. Nesten karamellaktig, litt elegant, med malt og karameller. Interessant å se at 1990 var slik i Loire også….

Vouvray “Le Haut Lieu” Moelleux 1ere Trie 1989, Domaine Huet
Lysere enn den foregående. Syrlig og svært kompleks med innslag av karameller, aprikos, frisk sitrus og mandler. Fremragende lengde og friskhet, enda ung. Strålende vin.

Vouvray “Cuvée Constance” 1989, Domaine Huet
Fremragende lengde og balanse. Mandler og sitrus, aprikoser, kalk. Utrolig lengde og friskhet med evigvarende sitrustoner….. Helt grenseoverskridende vin. Tør vi håpe på en gjentagelse av 1989 årgangen i Loire snart?