Av Odd Rydland

Flight 1 Krug 1988

Slank, mineralsk og eplereget på nesen, stor lengde og fortsatt med ungdommelighet. Snev av nybakt brød, nøtter og modne epler kommer med luft. Drikker godt. Presis, lineær og lang. Overbevisende

Krug 199

Mangler lengden til 88, men fortsatt flott. Snev av røkt kjøtt, med snev av gule frukter, varmere frukt enn 1988. Presis stil.

Krug 1996

Gir lite på nesen. Særdeles syrlig og fokusert i munnen med laserpresisjon, stein og grønne epler. Utvikler seg flott i glasset. Her er det bare å vente – lenge!

Krug Grande Cuvee (ca 15 år)

Ganske rik, kremete munnfølelse, med litt røyk og skinke. Merkbart Pinotfruktig. Svære greier, ganske overdådig vin. Supert – hvis det er slik man liker sine champagner. Jeg foretrekker nok vintagenes presisjon.

Selosse Substance, degorgert 13.11.01

Mye eik, røykpreget nese og smak. Mye smak, men mangler presisjon og klasse, dette er noe klønete tull i likhet med mye annet jeg har smakt fra Selosse.

Flight 2

Pol Roger Brut 1996

Har hatt mye rare erfaringer med denne gjennom de senere årene. Denne er fin, eplepreget med snev av kjøtt, men mangler presisjonen til Krug. Litt kantete i finish, noe litt urent i nesen forsvinner med luft. Bra vin, men visker ikke akkurat ut minnene om den suverene 88eren.

Pol Roger Cuvee Winston Churchill 1986

Fin smak, men svikter i finish (1986 er ingen veldig bra årgang i Champagne). Her er det mye brød og gjær, rik og moden. Mye gule frukter, men mangler nerve i finish. Det er vel tvilsomt om Winston hadde vunnet krigen på dette stoffet.

Roederer Cristal 199

Søt frukt, dette er ingen favorittårgang i Champagne for meg (varmt). Litt tam finish her, men godt grep i munnen. Litt plump fruktkjerne, men god eleganse her og vinen har godt av luft. Syren er der, den er bare dekket av den litt for modne frukten. Flott vin, men trekk for sødmen.

Flight 3

Egly-Ouriet Blanc de Noir, degorgert 2001

Det er vel mest 1996 i denne. Stilig nese med velbalansert eikebruk. Voldsom vin med markerte røde bær. Bringebær. Flott vin.

Egly-Ouriet Blanc de Noir, degorgert 2002

Tyngre stil, dårligere balansert med litt påklistrete syrer. Ganske slank, men skuffende fra en produsent jeg har mye respekt for. Men det er vel mye 97 basevin i denne.

Egly-Ouriet Blanc de Noir, degorgert 2003

Mest sødmefyllt av disse 3. Litt enkel, med brød og autolyse, ligner ganske mye på den foregående.

Flight 4

Krug Clos des Mesnils 1981

Forbløffende nese. Røkt kjøtt, sopp og modne epler, men ørlite kort. Men flott frukt med ørlite snev av kanel. Laget på det som i sin tid var unge stokker (7 år). Med luft blir det mye kaffe her, vinen er nok litt over toppen. Mer hvit Burgund enn champagne kanskje.

Krug Clos des Mesnils 1983

Delikat, men enklere enn 81 (ikke fullt så utviklet). Ikke veldig distinkt champagne, god konsentrasjon og lengde men overskygges litt av nesen på 81. Men nærmest som vanlig foretrekker jeg Krugs vanlige vintage fremfor Clos des Mesnils, er terroir overvurdert som konsept? Velvel, champagne er uansett sterkt manipulerte saker.

Taittinger Comtes de Champagne BdB 1985

Kompleks vin med snev av malt og gule frukter. Optimalt moden med elegant syrer, en super vin men med et lite trekk for et snev av smørmalt.

Flight 5

Bollinger RD 1988 (magnum)

Degorgert 15.9.03. Vidunderlig vin, rik og autolysepreget, klassisk Bollinger, med super presisjon. Veldig trøkk i finish med snev av glasspeler. Strålende vin. Bollinger er konsistent et av mine favoritthus.

Gratien 1988

Denne har jeg smakt mange ganger gjennom årene, dette var i sin tid et knallkjøp. Snev av grapefrukt, litt lett i finish men veldig flott grep i munnen. Enklere enn RD, men en flott vin.

Veuve Cliquot Grande Dame 1988

Noe mer søtlig stil, men flott konsentrasjon. Snev av kaffe på nesen, men ikke sjenerende. Elegant vin, ørlite kommersiell stil.

Flight 6

Dom Perignon 1966

Fremragende duft. Frisk, med undertoner av kaffeduft, og litt mousse igjen. Gylden, men eplene er ikke gule, frisk og kjølig stil men faller fort av i glasset, det blir mer kaffe og friskheten dabber av. Mye smak. Fin, gammel vin.

Dom Perignon 1975

Mer grep her enn i 66, mye primærfrukt med røyk og skinke. Vokser på seg i glasset og virker enda å ha upside. Flott grep og presisjon i munnen, eksepsjonell vin.

Diebolt Vallois 1976

Mye frukt igjen, og fin smakskurve, men ørlite kort og litt enkel stil. Noe skuffende.

Perrier Jouet Belle Epoque 1979

Har smakt bedre flasker av denne. Ikke korket, men vinen er ”gone” og slapp.

Roederer Cristal Rosé 1979 (magnum)

En klassiker og iflg ekspertene kanskje en av de beste rosechampagner som noensinne er produsert. Visstnok dobbeltdegorgert. Mineralsk og lett røykpreget med fine, røde frukter med fin balanse og mye liv i seg enda. Utrolig lettbent og elegant finish, det er fristende å bruke et ord som eterisk om dette. Røde rips og røde epler er hovedinntrykket, deilige søte bær, og holder svært godt i glasset.