Av Odd Rydland
Søndag 21. mars var vi nok en gang samlet for å smake Champagne. Dette er den billigste kvalitetsvinen du kan kjøpe i Norge i dag! Forbausende – men like fullt ganske sant. I hvert fall er der et faktum at mens en basis kommunevin fra en god produsent i Burgund, eller en velansett Cru Bourgeois fra Bordeaux starter på kr 300, så ligger basiscuveene fra en rekke flotte produsenter i Champagne godt under denne prisen, omtrent det samme som for en Chianti Riserva. Og det for en vin som krever adskillig mer arbeid i kjelleren for å fremstille enn en stille vin.
”Alle” snakker om kvalitetsutviklingen i Languedoc og Campania. Ikke fullt så mange er klar over at den kvalitetsutviklingen som skjer i områder som Champagne og Burgund. Men mens denne kvalitetsutviklingen har medført at prisutviklingen på gode Burgundere har skutt fart så har ikke det samme skjedd for Champagnenes det. Man kan lure på hvorfor, kanskje kan det være fordi de store champagnehusenes makt nå synes å være brutt, og en rekke mindre produsenter lanserer sine håndlagede varer uten de mellomledd som disse husene representerer. Og siden nyttår 2000 har vel kanskje ikke champagne vært helt i støtet blant de festglade?
Heldigvis har en rekke norske importører fulgt opp, slik at vi i dag har en tilgang på champagner i det norske marked som for få år siden ville fremstått for champagneelskeren som bokstavelig talt en våt, eller i hvert fall ganske fuktig, og sprudlende drøm.
Denne smakingen var satt sammen som et motstykke til fjorårets smaking av tungvektere i Champagne, så vi fokuserte på basiscuveer og basis årgangsviner med hovedvekt på den strålende 96-årgangen, få spesialcuveer her, og bare noen få viner over 300-kr grensen. For de av oss som uten særlig nøling åpner en Chablis 1er cru eller en Chianti til 200 – 250 kr på lørdagskvelden, så er det et tankekors at man ikke oftere drikker disse champagnene.
Flight 1
Moet & Chandon Brut Imperiale
Smakingens hovedvekt var på småprodusenter, så denne var tatt med for å teste ett av de virkelige store (volummessig) husenes volumselgere. Men nei. Gir ikke mye på nesen. Bra mousse, fruktaromaer av pære, men svært beskjeden lengde. Behagelig men lite substans. For mye sødme. Trolig kveldens svakeste champagne, og langt i fra den billigste. For formel 1-kjørere.
Bellavista Cuvee brut
Franciacortavinene er blant de musserende vinene utenfor Champagne som har best rennome. Bra syrer og mousse, men ørlite sødme, noe mandellignende bitterhet og kandisert, dropsaktig frukt. OK lengde, men mangler skjellettet av syre og mineralitet som alltid ligger under i en god champagne og som utgjør vinens sjel. Skjønner ikke helt hvorfor man behøver dette.
Brut, Lallement
Endelig hjemme. God stuffing, rik nese med merkbar autolysekarakter. Utviklet preg med brødskorper og fint mineralsk tilsnitt i finish. Flotte syrer med innslag av oksyderte epler i smaken. Overbevisende.
Bl de Noir Grand Cru, Arnould
Denne vinen har tidvis skuffet noe, har smakt den 3-4 ganger, men ikke her. Fine bærtoner med innslag av rips, og delikat mousse. Fin balanse i finish, litt mangopreget. Litt kort kanskje, men for all del. Ingen stor champagne, men kveldens billigste og absolutt en bra vin.
Flight 2
Grande Reserve, Clouet
Begge Clouet vinene er 100% Pinot. Sødmefylt Pinot nese også, fin kremet inngang med elegant smakskurve og litt lett finish med fine bærtoner. Bra lengde, elegant vin.
Champagne Silver Brut, Clouet
Dette er så vidt jeg vet non-dosage cuveen. Noe tyngre og mer oksydert nese her. Tyngre i munnen også med innslag av oksyderte epler og solbær. En større men også lett grov vin, blir noe ”over-the-top” i fremtoningen etter min mening. Litt grov og litt skranglete på samme tid pussig nok
Flight 3
GC Brut Reserve, Gattinois
Fint autolysepreg med innslag av epler og mineraler. Litt lett i stilen. Innslag av malt, det blir ikke for dominerende her, men veldig forskjellig hvordan folk reagerer på maltpreg i champagne. Fin bitterhet i finish som har god lengde. En deilig champagne.
Grand Cru Cuvee Reserve, Lallement
Stilig, utviklet nese med noe sjøpreg (en del av disse champagnene har tilbragt 12-15 mnd i kjelleren min på stabilt 11 grader). Ørlite sødme, men flott frukt med preg av røde bær, oksyderte epler og skinke. Veldig flott vin med god balanse.
Egly Ouriet GC, Egly-Ouriet
Veldig kjølig frukt her med anslag av søte, kanskje kandiserte (?), epler. Innslag av malt, honning og rognebærgele også, og fin lengde. Utmerket.
Flight 4
GC Cuvee Prestige BdB, Bonville
Litt enkel med innslag av modne epler og mineraler. Hederlig champagne, men litt for snill og ørlite anonym på finish for å bringe frem begeistring hos meg i hvert fall. Søte epler med snev av bringebær og brød.
Grand Cru BdB, Agrapart
Svært eplepreget nese. Kveldens syrligste så langt, Granny Smith og flott lengde. Friske, sure epler, svært mineralsk og med lett sjøpreg. Deilig, men krevende.
Flight 5
Champagne Bdb 96, H Blin
Røyk og skinke med innslag av kandiserte frukter. Fin balanse og bra lengde. Fin champagne i en noe rund og lett snill stil.
Grand Cru BdB 96, Bonville
Meget bra. Utrolig kremete mousse, rik stil, velbalansert vin med flott friskhet i finish. Drikker godt nå, en personlig favoritt.
Grand Cru BdB 96, Legras
Røk og lett sjøpreg, men også noe sødme og ganske stor i fotavtrykket. Noe løs i strukturen og moderat lengde. Høy dosage her tror, jeg, ikke helt overbevisende.
BdB 96, Agrapart
Nydelige glassepler her med en flott perlende friskhet i smakskurven. Rå og uferdig og med overbevisende lengde. Se også smaksnotater på denne fra tidligere smakinger.
Flight 6
Brut 1993, Pol Roger
En sjøpreget og slank champagne med fin velbalansert og lang finish, anslag av røde frukter her. Etter alle Blanc de Blancene er det godt med litt Pinot i champagnen igjen! Fin mineralitet, fortsatt ung, men alderen har gitt den en fin balanse. Nydelig vin med finesse.
Pol Roger 96
Rik frukt med innslag av markjordbær, urolig rik og nesten oljete i strukturen. Flott lengde med litt skinkearomaer i finish. Svært konsentrert og en strålende vin.
Egly-Ouriet GC 97, Egly-Ouriet
Vinen har en viss ubalansert bitterhet som kommer seg noe med luft. Tigjengelig stil (årgangen), med innslag av malt (typisk for produsenten, men kanskje vel tydelig her). Ganske grov i strukturen og faller sammen lovlig fort i munnen. En liten skuffelse ut fra mine vanlige forventninger til denne produsenten, men første 97 fra Egly-Ouriet jeg smaker, så jeg skal ikke generalisere om årgangen.