Av Jostein Alme
Champagne 2000 (20.02.00)

Det er i ferd med å etableres nok en hyggelig tradisjon i Vitis Bergensis, nemlig den årlige Champagnesmakingen! Årets arrangement samlet 17 medlemmer, og Geir K. Gjerdrum stilte som vanlig velvillig opp og holdt en sprudlende innledning med tittelen  ”Champagne – verdens vakreste vin”, en påstand det var vanskelig å være uenig i etter denne forestillingen. Bevares så moro det er med god champagne.

Det ble gitt grundig innføring i klima, druetyper, jordsmonn og vinifikasjon. Det vil føre for langt å prøve å gjengi alt her, men noe er forsøkt oppsummert og i enkelte tilfeller supplert. Viser også til referater fra tidligere champagnesmakinger der en del sentrale begreper er forklart.

Druene
Champagne lages som kjent av tre forskjellige druetyper, to røde og en hvit.

Pinot Noir , det sender tankene til de sentralburgund – røde mesterverker fra d’Angerville og Hubert Monthille – høydepunkter fra høstens smakinger av rød Burgund. I Champagne lages det hvit vin av denne geniale druen. Her gjelder det selvsagt å presse saften av druene uten at fargestoffene fra skallet får virke inn på druemosten. Pinot Noir er vanskelig å dyrke i Champagne – den er genetisk ustabil og mottakelig for en rekke sykdommer og plager. For at den skal få vist sin fulle aromatiske prakt er det avgjørende at den gis optimale dyrkingsforhold – den må ha lav avkastning og en tradisjonell håndlag i vinmarken for å få frem de beste egenskapene med druen. Når alt stemmer, tilfører den champagnen flotte bringebær og jordbæraromaer, og med lagring gir den fine sekundæraromaer som gjerne assosieres med kjeks (Mariekjeks). Pinot Noir er mest vanlig i Montagne de Reims.

Pinot Meunier , kanskje den minst kjente druen i Champagne, og også den druen som produsentene av forskjellige grunner forsøker å distansere seg fra. Det dyrkes svært mye av denne i Champagne, men i de offisielle oversiktene over innholdet i de forskjellige blandingscuveene er det alltid forunderlig lite Pinot Meunier, som regel ikke mer enn 10-15%. Når en vet at omkring 40% av drueproduksjonen i Champagne er Pinot Meunier virker dette litt underlig.

Hovedgrunnen til at det dyrkes så mye Pinot Meunier er såre enkel – den gir høy avkastning, tåler bedre frost og har kort vekstsesong. Den er med andre ord lett å dyrke, og den gir et rimelig sikkert utkomme for de utallige vinbøndene som utelukkende dyrker druer for leveranse til de store champagnehusene. Kiloprisen avtales på forhånd – kvaliteten er det kanskje ikke så farlig med. Dette er på mange måter identisk med systemet i Rioja der de store produsentene kjøper i volum for å produsere sine mer eller mindre vellykkede merkeviner. Det kan imidlertid lages god vin av Pinot Meunier – både Gratien, Gosset og Krug bruker forholdsvis mye av denne druen i sine cuveer. Pinot Meunier dyrkes i hovedsak i Vallee de la Marne, der risikoen for frost om våren er størst.

Chardonnay , den eneste hvite druen i Champagne. Den gir god avkastning og er lett å dyrke. Den har ikke egentlig noen allmenngyldige aromatiske trekk, slik som f. eks Cabernet Sauvignon, men i Champagne, der en er veldig nær den klimatiske marginen for druedyrking, har Chardonnay vist seg å være et fenomenalt medium for å formidle jordsmonnskarakter til vinen. Hvis den dyrkes riktig, dvs lav avkastning og optimal modning, kan den gi flotte aromaer av kalk, eple og sitrus, tilsvarende Chablis og Sentralburgund. Dette er lettest å observere i gode eksempler på ”Blanc de Blancs”, dvs Champagne dyrket på bare Chardonnay. Ved lagring utvikler chardonnaydominerte champagner gjerne aromaer i retning av ristet brød (toast). Denne kvelden smakte vi svært gode eksempler på dette fra Salon og Billecart-Salmon. Bevares så flott det blir når det får de nødvendige 10-15 årene på langs.

Jordsmonnet
Nøkkelen til særpreget som kjennetegner god champagne ligger i jordsmonnet, og som så mange andre steder der det produseres kvalitetsvin så er det kalkstein som er hemmeligheten. I Chablis er det Kimmeridge kalkstein fra sen Jura tid (ca 180 millioner år siden) som utgjør de beste vinmarkene. Dette jordsmonnet består av kalkholdig leire og store mengder fossile østers (Exogyra virgula).

I Champagne er det også kalkstein, men den er ”bare”  65 – 70 millioner år gammel. Den såkalte belemnittkalken utgjør øverste del av Kritt-lagrekken, og har fått navnet sitt fra de fossile restene av en blekksprut (Belemnitt) som det finnes store mengder av i denne delen av stratigrafien. I tillegg til de fossile blekksprutene, består kalksteinen av utallige små fossile alger med ørsmå kalkskall som er pakket sammen til en bergart. Denne pakkingen av like store, mikroskopisk små korn, sammen med senere frostsprenging, gjør bergarten svært porøs. Den drenerer godt overflødig vann, men holder samtidig godt på vann i de små porene. Vinstokkenes røtter kan dermed trenge ned i bergarten gjennom sprekker og få stabil vanntilførsel når den måtte trenge det. Denne stabile tilgangen på vann gir en jevn vekstsesong.

Åssidene der druene dyrkes består av belemnittkalk, men over denne kalken finnes Tertiære leire- og mergelavsetninger som i mange tilfeller utgjør toppen av disse åsene. Disse avsetningene er erodert og fraktet nedover skråningen, og utgjør en viktig del av jordsmonnet i vinmarkene. En del av jordsmonnet er altså tertiære mergelavsetninger, mens vinstokkenes røtter trenger ned i sprekker i den underliggende belemnittkalken. På denne måten blir jordsmonnet variert sammensatt og meget velegnet for vindyrking. Kalksteinen gir også spesielle aromaer til vinen. En snakker gjerne om at vinens smaker av kalk og sjø. Spesielt Chardonnaydruen er velegnet til å formidle dette terroiruttrykket. Sjø- og kalkpreget er spesielt tydelig i god Blanc de Blancs.

Smakingen:

Jacquart Blanc de Blancs 1995
A. Jaquart er den liten produsent med 7 hektar vinmark i Marne og 11 i Les Mesnils. Han har spesialisert seg på Blanc de Blancs. Hans Blanc de Blancs 1995 er en kaldfermentert vin med veldig grov mousse. Svært eplepreget duft med innslag av pære og blomster. Etterhvert også snev av brøddeig. Veldig «snill» duft uten noe særlig mineralkarakter eller nerve. Ung, frisk men nokså enkel vin med moderat syre. Smaker akkurat som den lukter. Synes dette blir litt for enkelt. Riktig nok er den rimelig, men en bør likevel forlange mer substans enn dette. Det mye omtalte mineralpreget som skal kjennetegne «Blanc de Blancs» mangler. Tja.

Laurent-Perrier
Laurent-Perrier er en veldig stor produsent med et hypermoderne produksjonsanlegg. De tilstreber liten oksydasjon under vinmakingen, og er blitt beskyldt for å lage upersonlig og standardisert champagne. Kveldens vin, Laurent Perrier Rose NV var imidlertid en vin med karakter. Det var en ekte rose laget av 100% Pinot Noir. Fargen kommer fra maserasjonsprosessen og ikke fra tilsatt rødvin. Svært lys og delikat farge. Flott duft av jordbær, lær og røyk, med et lite «animalsk» innslag. Tydelig assosiasjon til en lett burgunder med begynnende modning. Bra fylde og god munnfølelse. Veldig elegant vin med en behagelig bitter avslutning som skyldes tanniner fra maserasjonsprosessen. Den hadde kanskje ikke allverdens lengde, men det var en flott vin som fikk mye ros fra salen. Den kan også med fordel lagres noen år.

Pol Roger
Pol Roger holder til i Epernay og er et av de 24 ”Grandes Marques” i Champagne. Det er en stor produsent med en produksjon på over 100 000 kasser i året. Av dette utgjør faktisk deres pålitelige ”Brut Vintage” hele 30 000 kasser. Pol Roger har 85 hektar med vinmarker, og dette dekker 45% av behovet deres. Resten kjøpes inn. Det meste er lokalisert rundt Epernay, men de har også en del Chardonnay i Cramant i Cote de Blancs. Pol Roger er kjent for sine kalde kjellere, og mange mener at det er en viktig årsak til at deres ”Brut Vintage” holder så pålitelig høy kvalitet. Den lave temperaturen forlenger annengangsgjæringen på flaske og fører til at vinen utvikler seg saktere og dermed økt finesse og kvalitet.

Pol Roger Brut 1993
Pol Rogers ” Brut Vintage” består av 60% Pinot Noir og 40% Chardonnay. En gammel kjenning i ny årgang. Nylig degorgert. Vinen viste seg å være overraskende tilgjengelig. Her fikk vi i fullt monn det mineralske kalkpreget som manglet hos Jacquart. I tillegg flott eplepreg og et hint av markjordbær. Tett og kremet mousse, god syrlighet og fin lengde med delikat bitterhet i
avslutningen. Veldig små bobler. Svært godt likt. Forsamlingen hadde stor tro på denne vinen. Senere smakt ved flere anledninger med samme inntrykk. Flott vin. Blir nok enda bedre med 3-4 år i en kald kjeller.

Gosset
Gosset er den eldste vinprodusenten i Champagne, grunnlagt i 1584. De holder til i Ay. Gosset  er også et ”Grande Marque”, men  produksjonen er relativt liten, bare 50000 kasser i året. De dekker ca en tredjedel av druebehovet fra egne vinmarker. Dette er en veldig tradisjonell produsent som bruker tretanker til fermentering og eikefat til lagring av vinen. De praktiserer også hånddegorgering av deler av produksjonen. Vinene er laget i en rik, kraftig og oksydert stil som gir dem et oljet preg. Dette er så totalt forskjellig fra stram og puristisk  Blanc de Blancs som det går an å komme. Det er lov å like begge deler.

Gosset Grande Reserve NV
40% Pinot Noir, 12% Pinot Meunier og 48% Chardonnay. Tradisjonell produsent som holder til i Ay. Både gjæring og lagring på eik. Hånddegorgering. Ingen malolaktisk gjæring. Forholdsvis dyp farge, duften med klart oksydert preg – epler, «mineraler» og snev av eik/treverk. Fyldig smak med svært markant syrestruktur. Tyngre og mindre fruktdrevet stil enn de foregående
vinene. Rik og kraftig vin med litt oljet munnfølelse. «Gammeldags» vin som også ble svært godt likt. Denne vil også vinne på et par års lagring.

Bollinger
Bollinger – det klinger godt. Jeg har mine beste champagneminner med Bollinger. RD 1973. Say no more. De holder til i Ay og produserer omkring en million flasker i året og er 70% selvforsynt med sine 144 hektar vinmarker. Bollinger praktiserer heller ikke malolaktisk gjæring. Årgangsvinen gjæres og lagres i eik, mens Special Cuvee lages på stål. Den tilføres imidlertid omkring 12% reservevin som er eikelagret.  Bollinger sine viner er kjent for sin gode holdbarhet.

Bollinger Special Cuvee NV
Også dette en gammel kjenning som innledet en spenstig flight med Bollinger. 25% Chardonnay, 60% Pinot Noir og 15% Pinot Meunier. Ingen malolaktisk gjæring. Tydelig preg av oksyderte epler på duft. Fyldig smak med god lengde og fin fylde. Den ble nok noe overskygget av sine påfølgende stallkamerater, men den klarte seg bra. Likevel greit å få illustrert at faktisk er en forskjell i kvalitet, ikke bare i pris.

Bollinger Grande Annee 1990
Veldig åpenbar og tilgjengelig på duft. Rik duft av litt søt frukt, nøtter og litt «toast». Snev av oksyderte epler også. Sødmefull og diger munnfølelse. Den strammer skikkelig på slutten, så det er rikelig med syrer. God lengde. Flott vin, men den fikk en god del pepper for å være litt plump og uelegant. Det skyldes nok den varme årgangen, men noen mente den ville stramme seg opp med litt mer lagring. Likevel – 1990 ser ut til å ha produsert utypiske viner over hele Frankrike. Det har vist seg gang på gang i det siste.

Bollinger RD 1988
Degorgert juni 1999. Stilig duft med meget tydelig mineralpreg, vinen både luktet og smakte av havsalt. Mye smalere og strammere vin enn Grande Annee. Den virket også mye yngre. Flott munnfølelse og smal, sylskarp avslutning med en utrolig renhet og friskhet. Elegant og flott vin. Denne ble holdt for å være kveldens vin av mange.

Bollinger RD 1985
Degorgert 1997. Denne ble faktisk en liten nedtur etter den fantastiske -88eren. Stor forskjell på disse to vinene. 85eren var langt mer moden. Fin duft med innslag av skinke, sopp, og nøtter. I tillegg et hint av noe «animalsk». Tydelig oksydert preg på både duft og smak som ga assosiasjoner i retning av sherry. Den var faktisk litt kort i avslutningen, og den fikk gjennomgå av et til tider usedvanlig kritisk panel. Det var selvsagt en fin vin, men den kom til kort overfor -88eren. Det skyldes jo både årgangsforskjell og det at -88eren var mer nylig degorgert enn -85eren, som hadde 3 års flaskelagring. 1988 var en usedvanlig bra årgang i Champagne som produserte veldig stramme og lagringskrevende viner. Denne vinen, med samme degorgeringstidspunkt, ble holdt for å være kveldens vin i et meget kvalifisert selskap ved fjorårets smaking. Har også smakt den ved en senere anledning der den også var veldig flott…

Alfred Gratien
Alfred Gratien holder hus i Epernay. Dette er et lite, familieeid champagnehus med en årlig produksjon på 13000 kasser. Familien produserer også  musserende vin i Saumur i Loire, og det er der hovedkvarteret ligger. Gratien, Meyer & Seydoux er faktisk den største produsenten av musserende vin i Loire. I Champagne er de imidlertid små.

Gratien eier ingen vinmarker I Champagne selv – alt kjøpes inn. Råmaterialet kjøpes enten som druer eller presset druemost. Dette er Gratien blitt kritisert for. Det hevdes gjerne at druene de kjøper ikke holder helt mål. Likevel lager de svært bra champagne. Dette er også en meget tradisjonell produsent der all gjæring og lagring foregår på eik. Ingen malolaktisk gjæring her heller. Gratien praktiserer også manuell ”remuage” og degorgering. Årgangschampagnen er kjent for sin lange holdbarhet, og de har tradisjon for å lagre både årgangsvinen og standardcuveen lenge før den slippes på markedet. Gratien bruker mye Chardonnay i alle sine cuveer, og de har også en uvanlig stor andel Pinot Meunier, spesielt i standardcuveen (45% Chardonnay, 12% Pinot Noir og 43 % Pinot Meunier).

Alfred Gratien 1988
60% Chardonnay, 30% Pinot Noir og 10% Pinot Meunier. Lys og umoden farge. Veldig lukket på duft i starten, men med snev av mineraler og salt. Også uttalt eplepreg. Denne vinen er berømt for sin ”mousse”, og den skuffet ikke nå heller. Tallrike små bobler ga en svært behagelig munnfølelse. God lengde med uttalt syrestruktur. Svært ung og uferdig vin fortsatt. Stilig vin som var en av kveldens beste. Svært godt likt. Denne vinen har jeg smakt en del ganger de siste årene, og den har vært like imponerende hver gang.

Billecart-Salmon
Billecart-Salmon holde til i Mareuil-sur-Ay og er et forholdsvis lite, familieeid firma som er kjent for sine rene, syrerike og ”moderne” viner med god lagringskapasitet. De kjøper inn 95% av alle druene de trenger, og bruker svært moderne metoder i vinmakingen. De gjærer ved veldig lav temperatur (12 grader) på ståltanker, bruker kultivert gjær, kaldstabiliserer vinen etter gjæring og gjennomfører malolaktisk gjæring. Alt dette høres ut som en sikker oppskrift på å lage middelmådig vin, men slik er det altså ikke. Det som imponerer med disse vinene er renheten og lagringskapasiteten. Blanc de Blancs 1983, som vi smakte denne kvelden var fortsatte en veldig ung vin.

Billecart-Salmon Blanc de Blancs 1990
Svakt gylden farge, duften preget av årgangen – litt svidd karakter med innslag av «gummi» og eple. Litt enkel duft. God syre og bra lengde. Den var litt pussig. Det var enighet om at den ikke var spesielt imponerende nå, men god Blanc de Blancs skal erfaringsmessig ha veldig mye tid i
kjelleren før de viser seg fra sin beste side. Det fikk vi bevis på allerede med de to neste vinene.

Billecart-Salmon Blanc de Blancs 1983 (magnum)
Lys farge, fin men litt enkel eplepreget duft. Også snev av sitrus og kalk. Ikke så veldig kompleks, men ren og fin. Silkebløt munnfølelse med fin friskhet i avslutningen. Veldig lettdrikkelig og fristende. Blanc de Blancs-puristene får ha meg tilgitt, men dette var for meg en langt mindre kompleks og kompromissløs champagne enn Bollinger RD og Gratien. Hver til
sitt bruk. Dette var sommerchampagne. Den var imidlertid imponerende upåvirket av sine 17 år, både på farge og aroma.

Salon
Salon holder til hjertet av Cote de Blancs – Le Mesnil-sur-Oger. Dette er selve kongen blant Blanc de Blancs. Vinen lages kun i gode år, og da bare omkring 20000 flasker. Kun 25 årganger er produsert frem til 1990. I svakere årganger er det Delamotte som overtar druene. Huset eies i dag av Laurent-Perrier. Salon er selvsagt ren Chardonnay fra Grand Cru marker i Le Mesnil. Vinstokkene er over 40 år gamle og avkastningen holdes lav. Ingen malolaktisk gjæring. Vinen lagres minst 10 år på bunnfallet før manuell degorgering. Det er et privilegium å få smake denne vinen.

Salon 1983
Så til selve rosinen i pølsa. For mange var dette første møte med selveste Salon. Eikegjæret og eikelagret vin. Ingen malolaktisk gjæring. Gylden farge med flott grønnskjær. Stor duft av honning, eple og mineraler. En anelse oksydert preg på duften. Kompleks. Fantastisk smak med uttalt preg av oksyderte epler og mineraler. Voldsomt trøkk i hele smakskurven og enorm
lengde. Veldig imponerende vin og svært forskjellig fra den fjærlette og elegante Billecart-Salmon -83.

Dette ble en usedvanlig underholdende og lærerik kveld med mye flott vin og få skuffelser.

Bollinger viste som vanlig styrke, spesielt RD 1988 var fantastisk. Det er champagne for meg. Salon var selvsagt også imponerende, og Gratien 1988 overbeviste som vanlig. Gosset var også spennende, selv om den strider mot dagens transparente Blanc de Blancs ideal. Pol Roger var også flott, selv i en middels årgang. Det er bare å begynne å glede seg til neste års champagnekveld.