17 medlemmer var samlet for å bedømme to av de sist lanserte årgangene fra Champagne, og også prøve de «nye» og mindre produsentene mot de etablerte husene. Nå var det vanskelig å finne noen av de større etablerte husene sine viner fra 1996, og når det gjelder 1995 savnet vi også vin fra Pol Roger – en produsent som vanligvis lager gode viner til relativt overkommelige priser.

Olav Røneid Hansen foredro om produsenter og årganger, og øste av sin betydelige erfaring når det gjelder champagne. 1995-årgangen var den første siden 1990 som ble «erklært» av alle produsentene. Som kjent lager husene årgangsviner bare i de beste årene, og lar ellers vinen som skulle blitt årgangsvin gå inn i de «vanlige» vinene sine uten årgang. Men det varierer sterkt med hensyn til om man mener årgangen er god nok til å stå på egne ben. Mange mener vel at Möet et Chandon ikke burde ha sluppet 1992-årgangen av Dom Perignon, for eksempel, mens andre produsenter er svært så tilbakeholdne med å slippe årgangsviner. Dårlige årganger kan undergrave respekten for cuvéen, og derfor er det et kvalitetstegn at alle produsentene «erklærte» årganger i 1995 etter fire vanskelige år.

Vekstforholdene var gode gjennom hele sommeren, men regnet kom i september og medførte at råte ble et problem. Druene ble høstet i siste halvdel av september og første del av oktober i hovedsaklig tørt vær. Modningen var god, kanskje litt vel god, for mange av 1995-vinene hadde et ganske kandisert preg.

Når det gjelder 1996 i Champagne har det vært vanskelig å finne god informasjon. Men alt tyder på at Champagne har nytt godt av de samme fine forholdene som ellers i Frankrike: varme dager som har gitt god modning, tørt, og kjølige kvelder og netter som har holdt syrene i stram giv akt. Særlig Chardonnay-druene har hatt et godt år i 1996, og de Chardonnay-dominerte vinene har en imponerende syrespenst og mineralitet. Mange av de beste vil trenge mye tid på å bli optimale for de fleste ganer – men det finnes masochister som gladelig begår det som andre vil betegne som barnemord på disse vinene. Denne kvelden fikk vi også en sjelden sjanse til å prøve en moden blanc de blancs champagne fra et år som på mange måter kan ligne på 1996: 1966. Den ga vitnesbyrd om tålmodighetens belønning. På bakgrunn av dette er vel spørsmålet om de strammeste av 1996-årgangens viner blir optimalt modne før de fleste av oss blir skrevet ut av serien.

Vinene:

1.1 Charles Heidsieck Mis en Cave 1996 (307)
Produsenten er eid av Remy – Cointreau, og Daniel Thibault er den anerkjente sjefen i kjelleren som stort sett har innkjøpte druer å arbeide med.

Denne vinen er, tror vi, en 1995-årgang. «Mis en Cave» betyr at det er i 1996 den kommer i kjelleren, men at den er høstet året før. Smaksbildet sammenlignet med de andre vinene fra årgangene skulle også tyde på det. Vinen har en solid mousse, med kanskje litt grove syrer, og er tydelig mindre mineralsk enn de andre i flighten. Frukten framstår som noe kandisert – syltede appelsinskall, og etter litt tid i glasset blir den mer og mer dropspreget.

1.2 Delamotte Blanc de Blanc Brut 1995 (348)
Delamotte er eid av Laurent-Perrier, og denne vinen er i praksis andrevinen til Salon.

Den møter oss med et tydelig burgunderpreg på nesen, med friske Chardonnay-aromaer, og syrer som går mer i retning av sitrus enn av epler. Den har også et tydelig eikepreg.

1.3 A. Jaquart Blanc de Blanc 1996 (253)
Produsenten holder til i Le Mesnil, og har blitt merkbart bedre de siste år.

Denne vinen er klart mer avdempet på duft og smak enn de to foregående. God mousse, og eplepreget frukt, og med tydelige mineraltoner og litt honningpreg. Finishen er ganske bitter. Vinen framstår i dag som litt spinkel. Det kan også skyldes den noe rikere stilen til de to andre vinene i samme flighten.

2.1 Veuve Cliquot Vintage Réserve 1995 (388)
En av de aller største produsentene, og en del av LVMH-konsernet. På vinsiden styres de av Pierre Peters bror Jaques Peters.

God mousse, snill stil og et klart preg av rosinbolledeig, men også sitrus og mineraler. En behagelig vin med god fylde og litt bitterhet i finish, men den setter ikke dype spor etter seg.

2.2 Möet et Chandon Brut Impérial 1995 (365)
Den absolutt største produsenten med en tiendedel av samlet Champagne-produksjon. Eier selv 500 ha. vinmarker.

Korkfeil.

2.3 Drappier Grande Sendrée 1996 (284)
En ren Aube-produsent, med en samlet årsproduksjon på 600.000 flasker. Noen mener at Aube slettes ikke burde vært en del av Champagne, men kveldens vin er et solid argument mot den påstanden.

Heftig mousse, litt avdempet på nesen, men med fine grønn-eplepregede syrer som holder den lange smakskurven ut. Vinen er mineralsk og har noe røykaktig over seg. Denne vinen kommer fra en enkeltvinmark som opprinnelig var skog. Skogen i denne marken ble brent ned i 1838 – og enten har dette satt sitt preg på vinen, eller så var smakerne kanskje pavlovsk betinget av denne informasjonen? Vinen er kremet og delikat, og kommer fra 70 år gamle vinstokker. Klart den beste vinen så langt.

2.4 Gosset Grande Millésime 1996 (359)
Tradisjonell produsent som eikelagrer og degorgerer for hånd.

Preget av tøffe syrer og eik er det mest markante i begynnelsen. Men den er også fyldig og klart Pinot-preget.  Fremdeles en meget ung vin og et lovende lagringsprosjekt – men den vil nok også i fremtiden gå best til mat.

3.1 Bollinger Grande Année 1995 (493)
Familieeid kvalitetsprodusent med 1,3 mill. flasker i året, og som dekker 70% av produksjonen med egne druer.

Mørkere på farge enn de andre vinene, og klart Pinot-preget (65% Pinot Noir – resten Chardonnay). God mousse med små bobler, og aromaer av skinke og røkt kjøtt. Vinen er maltpreget, og framstår i en svær stil som er umiskjennelig Bollinger. Kanskje den av kveldens viner som i dag framstår som den beste – men den er da også den dyreste.

3.2 Vilmart Cuvée Creation 1995 (459)
En av de nye kultprodusentene som baserer seg på biodynamiske metoder og eike-gjærer vinene uten malo.

Eikepreget på nesen er ikke så framtredende som det medisinale – som går i retning jod og bandasjer. Vinen er ganske slank i munnen, og har mye bitterhet i finishen. Den avviker en god del fra det man tidligere kjenner fra samme produsent, så vi lurer på om det kan være en flaskefeil.

3.3 Bonnaire Cuvée Prestige 1996 (348)
God mousse og solide syrer, rund og fruktig stil. Denne vinen er også eikepreget på nesen, med gummistøvler som en ganske tydelig understrømning. Gule epler og sitrus finnes også i aromabildet. Litt skuffende.

3.4 Paul Bara Special Club 1996 (437)
Opprinnelig kjent for stille Pinot-baserte viner. Lager 90.000 flasker i året, og de lagres på flaske i 4 år. Bara bruker bare den første pressingen i sine viner.

Ganske tilbakeholdende på nesen, men krydret og Pinot-aktig, og med en eksplosiv mousse. Det mineralske preget er tydeligere enn syrene. Fyldig og ren, men uventet søt i frukten til 1996 å være. Det tropiske preget (mango) blir mer og mer tydelig jo lengre den står i glasset.

4.1 Charlemagne Grand Cru Mesnillèsime 1995 (326 [i 2000])
Lager 130.000 flasker i året, og eier 8 ha. i Mesnil. Har begynt å bruke noe barrique i produksjonen. Årgangsvinene kommer utelukkende fra de beste vinmarkene.

Vinen framstår som fruktig og utviklet, med krydderaromaer og et kandisert preg som til sammen gir vinen preg av å ha et nært slektskap med Bergenske skillingsboller. Kontrasten til årgangen etter (se under) er meget markant, med vesentlig mindre syre på denne. Men Ole Martin drakk denne vinen i sommer, og da var aromabildet tydelig mer bærpreget (jordbær) enn på denne.

4.2 Charlemagne Grand Cru Mesnillèsime 1996 (376)
Litt eikepreget på nesen, svært mineralsk og svært solide og eplepregede syrer. Trang, «grønn», og knapt utviklet. Lagringsprosjekt for de tålmodige.

4.3 Pierre Peters Cuvée Spéciale 1996 (376)
Også en Mesnil-produsent, som lager 150.000 flasker fra sine 12 ha. i de beste delene av Mesnil. Denne vinen kommer fra Chetillons-vinmarken.

Som over: tilbakeholdende på nesen, svært mineralsk og syrlig. Tålmodighetsprøve.

4.4 Deutz Blanc de Blancs Classic 1996 (440)
Dette firmaet ble kjøpt av Roederer i 1993 og har steget i omdømme siden, ikke minst takket være sin nye vinmaker Odilon de Varine. Lager ca. 1 mill. flasker i året.

Heftig mousse, avdempet på nesen – men i retning epler og sitrusfrukter, og mineraler. Litt preg av eik, men ikke sjenerende. Har mer å by på per i dag enn de to vinene over i en stil som også er lettere, og gir en kompleks smak av urter, brød og sitrus.

Olav Røneid Hansen hadde også med for egen regning (og vi er evig takknemlige):

Billecart-Salmon Blanc de Blancs 1966 (priceless!)

Dyp gylden, fremdeles fin mousse. Duft av hyllebær, kjeks, brød, kaffe og malt. Her er det mange lag av aromaer og smaker, og en fin sødme. Den er både renlinjet i smaken, og kompleks. En opplevelse.