Litt knappe notater da jeg også var arrangør og måtte ta meg av en del praktiske ting. 18 fremmøtte, fullt hus! Og takk for lån av lokaler til Pål og kolleger!

Forest 2000, Dauvissat.
Ørlite honning, furunål og sjø. Fin lengde, syrlig og sitrusfrisk i finish med grønne pærer på smak.  Litt rustikk i strukturen, de senere Grand Cruene til Dauvissat var merkbart mer elegante i strukturen.

Forest 2002, Dauvissat.
Ørlite gulere, og litt lavere syrer enn foregående. Fast og steinete finish, men litt kantete i strukturen denne og.

Butteaux 2002, Raveneau.
Definitivt mer elegant stil dette med nydelig balanse. Fruktsteiner og mer fruktdrevet uttrykk, med mye luft, (etter lang tid i glasset) kommer et ørlite fatpreg med karamell så vidt smygende frem.

Montmains 2004, Duplessis.
Preg av jod og litt sylteagurk, særdeles friske syrer. Enda ung, men jeg er ikke 100% sikker på om dette er helt vellykket. Ingen stor kveld for Duplessis all over dette, selv om jeg har hatt mange gode viner fra den kanten ved mange anledninger.

Forest 2004, Dauvissat.
Mer grep i munnen enn Duplessis, men også røffere stil. Svært lovende, flott vin.

Monte de Tonnerre 2004, Raveneau.
Dypere duft, ørlite kaffe (?), dvs fat. Igjen mer moden frukt enn Dauvissat, rikere stil og igjen veldig flott balanse. Mer sentralburgund her, enda ung og med litt svovel fortsatt, trenger tid. 6-10 år vil sikkert gjøre susen. Drakk en Valmur 04 i Frankrike i sommer som fremsto som vesentlig mer mineralsk og poengtert.

Preuses 2000, Dauvissat.
Moden nå. Nydelig vin, flott balanse og fin avstemt lengde.  Meget bra.

Grenouilles 2002, Michel.
Dette skulle egentlig vært en Vaudesir 2000, men pga rot i logistikken (min feil!) ble det ikke det.  Særdeles reduktiv vinmaking og det merkes på vinen som må luftes friskt. Delikat frukt, gir inntrykk av å være litt lav i syrene, mangler litt nerve i finish. Men virker fortsatt å trenge en del tid i kjelleren.

Clos 2000, Duplessis.
Denne vinen har alltid vært rar, med mye flaske variasjon. Denne er ikke preoksydert som jeg kan bedømme det, men likevel veldig gul med mye honning, og et preg av bål og aske. Men da jeg skiftet fra et av mine små smakerglass til et mer klassisk Chablisglass, må det sies at vinen duftet mye bedre og mer balansert. Mangler litt intensitet til årgang og vinmark  å være.

Vaudesir 2002, Tremblay.
Kjølig stil, grønne epler. Litt eik, men under fin kontroll. Fin og viskøs, enda ung, god vin.

Preuses 2002, Dauvissat.
Flott! Dyp og kompleks med bedre balanse enn noen av kveldens andre Dauvissatviner, veldig lang med nydelig finish. Kveldens beste så langt.

Clos 2002, Pinson.
Ørlite fersken i denne, stålsyrer. Strammere stil enn Preuses,, fin balanse, men jeg har en ørliten følelse av at en antydning av kork kan ha blåst toppfrukten i denne.

Clos 2004, Fevre.
Nydelig vin. Fortsatt stram og ung, men den har sluppet den brutale syrligheten edn hadde for 2-3 år siden. Grønne epler, frisk syrlighet, balansert og lang. Ung.

Clos 2004, Droin.
Gulere stil, ikke så lettbent som Fevre, men flott grep i munnen. Veldig sitrussyrlig, svært godt likt av mange, jeg føler kanskje at det er noe som mangler i balansen.

Clos 2004, Dauvissat.
Rikere enn Fevre, flott grep i munnen, svært mineralsk, nesten tyggbar struktur, fremragende vin som trenger tid.