Av Odd Rydland

Igjen var vi samlet for å nyte en omgang med en større mengde Chabliser sammen med østers, blåskjell og hjerteskjell. Denne matkombinasjonens fortreffelighet bør nå være godt kjent. Notatene under er en kort beskrivelse av vinene. La meg bare understreke at Tribut og L Michel, til tross for ganske ulike angrepsmåter i sin chablisproduksjon, imponerte stort gjennom sine viner. Billaud-Simon sine viner var gjennomgående noe løsere i strukturen, mer fruktige og sjarmerende i sin ungdommelighet, mens jeg vel stiller noen spørsmål ved Chablisienne sine Grand Cruer basert på de to eksemplarene vi smakte. Les Preuses 88 fra magnum har vært en bedre vin enn disse, men var vel tippet over og på vei ned sist jeg smakte den.

Vinlisten: Chablis 1999, Billaud-Simon Chablis 1999, Tribut Chablis 1996, Dauvissat Chablis Vieille Vignes 1996, Defaix 1er Cru Mont de Milieu 1998, Billaud-Simon 1er Cru Côte Mont de Milieu VV 1998, Billaud-Simon 1er Cru Mont de Milieu 1996, Billaud-Simon 1er Cru Montmains 1996, L. Michel 1er Cru Montmains 1996, Tribut 1er Cru Beauroy 1996, Tribut 1er Cru Les Lys 1996, Defaix 1er Cru Vaillons 1996, Vaucher Grand Cru Les Clos 1994, L. Michel Grand Cru Clos de Hospices 1995, Moreau Grand Cru Les Clos 1995, L. Michel Grand Cru Grenouilles 1995, Chablisienne Grand Cru Les Preuses 1991 Magnum,  Chablisienne

Aktuelle linker: Domaine Laurent Tribut

Chablis 1999, Billaud-Simon
Imøtekommende, fruktig og lett sitruspreget Chablis med en viss mineralitet. Noe løs i strukturen. Bra lengde og fine syrer. En fin og tilgjengelig basis-chablis.

Chablis 1999, Tribut
Mer mineralsk og vesentlig strammere vin. Svært fokusert nese, og svært bra syrer med lett bitter, grapefruktaktig finsih. Veldig bra konsentrasjon, steinete og svært syrlig, nesten bitende ettersmak. En meget bra Chablis med betydelig utviklingspotensiale.

Chablis 1996, Dauvissat
Nydelig nese med aromaer av begynnende modning (krabbe?), sitron og lime. Meget mineralsk, velfokusert og stram munnfølelse kombinert med bra eleganse. Meget sitrusdrevet smak, stålstramme syrer. Deilig vin.

Chablis Vieille Vignes 1996, Defaix
Furunåler og smørmalt pluss sjøpreg i nesen, atypisk Chablis. Stor stil, litt New World aktig som egentlig kler vinen bra. Stor munnfølelse med fine syrer, litt smørmalt på ettersmaken. Oksydert stil. Litt røk og honning, svært interessant vin, men ingen helt typisk Chablis – selv om Chablis.-preget er klart til stede. Særpreget vin, jeg likte den bra selv om en Chablis-purist gjerne vil rynke litt på nesen?

1er Cru Mont de Milieu 1998, Billaud-Simon
Fruktig og tilgjengelig, floral og sitruspreget vin, lett mineralsk preg. Ganske lette syrer, ikke veldig lang. Snill og elegant, matvennlig vin (til østers). God frukt, delikat og forførende vin, men mangler litt fokus og lengde sammenlignet med de beste. Sjarmerende.

1er Cru Côte Mont de Milieu VV 1998, Billaud-Simon
Denne er vesentlig mer bøllete enn den ovenstående. Tett og konsentrert med tydelig, men ikke sjenerende, eikebruk. Ganske kompleks med større konsentrasjon og lengde enn den foregående. Trang i skjæret og klart for ung, mye underliggende stuffing som trenger tid på å utvikle seg.

1er Cru Mont de Milieu 1996, Billaud-Simon
Begynnende utvikling, fine, grapefruktakige syrer. Igjen en elegant og ikke veldig påtrengende vin fra denne produsenten, bra munnfølelse men noe lett i stilen. Dauvissats basis Chablis 96 er mer fokusert. 1er Cru Mont de Tonnerre fra denne produsenten er vanligvis en strammere og noe tøffere vin.

1er Cru Montmains 1996, L. Michel
Ganske fet stil med bra modning. Sitrus og sjø. Ren og velutviklet vin med elegant struktur og fin konsentrasjon og lengde. Klokkerene syrer. Stilig og flott vin.

1er Cru Montmains 1996, Tribut
Mindre tilgjengelig enn Michels Montmains. Knallharde syrer, sitrus og stein. Meget bra lengde, smak av appelsinsteiner. Flott og ung vin. Noe eikefedme som er godt integrert. Meget mineralsk og stram. Meget kompromissløs vin.

1er Cru Beauroy 1996, Tribut
Beauroy er vel den av Tributs viner som utvikler seg raskest, og det vises også her. Mindre frukt, mindre syrer og mer modning enn Montmains. Veldig flott balanse, en nydelig vin. Tribut overbeviser for tredje gang. Kan noen skaffe denne mannen noen ar i en Grand Cru?

1er Cru Les Lys 1996, Defaix
Sødme, lett tropisk, men bra syrer. Klar familielikhet med Chablis Vieille Vignes 1996, men dette tipper over for meg. For søtt og New World aktig, mineraliteten som en god Chablis skal ha blir maskert. En anelse vammel og ufrisk, til og med i et relativt kjølig år som 96. Skuffende. Kanskje mer tid vil tone ned sødmen, vinen har nemlig bra stuffing.

1er Cru Vaillons 1996, Vaucher
Smørmaltpreget med et visst mineralsk tilsnitt, flotte syrer og ganske stilig vin. Absolutt en bra vin, men jeg tok litt knappe notater på denne. På dette tidspunkt kom chablisene tett – og koordinering av serveringen tok litt oppmerksomhet bort fra denne!

Grand Cru Les Clos 1994, L. Michel
Denne vinen husker jeg fra noen år siden som en liten skuffelse, desto hyggeligere å konstatere at dette nå er en suveren Chablis med utrolig duft av skalldyr, stilig og ren, stram og mineralsk. Ikke allverdens konsentrasjon (årgangen?), men elegansen mer enn veier opp for dette. Nese også med hasselnøtter og ørlite lanolin, nesten litt semillonaktig. Strålende, en av kveldens beste.

Grand Cru Clos de Hospices 1995, Moreau
Svær vin, ganske kompleks, men mangler kanskje litt eleganse. Touch av smørmalt og gress sammen med mineraler og sjø. Veldig fin og delikat limepreget ettersmak. Veldig konsentrasjon og god lengde. Denne vinen har også tatt seg kraftig opp de siste par år.

Grand Cru Les Clos 1995, L. Michel
Fet nese, sjøbunnpreget ligger bak, men denne er enda for ung. Frukten er imidlertid litt varmere (tropisk?) enn i de to foregående. Delikate sitrusaromaer, meget høy kvalitet. Stor vin som trenger mer tid. Jeg synes kanskje den er for voldsom, men her var andre uenig. Tiden får vise.

Grand Cru Grenouilles 1995, Chablisienne
Lett svovlet – men dette blåser av. Stor i stilen, klart sjøbunnpreg, fruktig, men også noe endimensjonal og enkel. Sitrus og eik. Mangler litt kompleksitet. Jeg er ikke ubetinget overbevist av Chablisienne sine Grand Cruer, og særlig ikke til de prisene de har lagt seg på etter hvert. Står seg i hvert fall ikke utpreget godt i dette Grand Cru selskapet, men så er jo Grenouilles en noe ”enklere” vinmark som gir noe løsere og mer fruktdrevne viner enn Les Clos.

Grand Cru Les Preuses 1991 Magnum,  Chablisienne
Lett svovlet igjen. Lett i stilen, syre og sjøbunn, men ellers litt anonym. Lett syntetisk (?) og ikke stor konsentrasjon (årgangen). Ikke verdt prisen i forhold til mye av det øvrige som ble drukket. Er den over toppen – Chablisienne sine viner synes kanskje ikke å ha ikke lagringspotensial på linje med Tribut og Dauvissat? Men igjen, Les Preuses har ikke den strukturen som Les Clos har, og årgangen er problematisk, i hvert fall i forhold til årganger som 95 og 96. Har Chablisienne sine viner en viss generisk stil som undertrykker terroir – jeg har vel drukket litt for få Chablisienne-viner til å trekke denne konklusjonen – men spørsmålet kan være verdt å stille?