Av Ole-Martin Skilleås

Årgangen er erklært som den beste på en generasjon, og det var knyttet både forventinger og en viss spenning til smakingen. Spenningen kommer av at de fleste som mener å forstå seg på vintypen regner med at de fleste vinene vil “lukke” denne vinteren. Det kom da heller ikke som noen overraskelse at de fleste vinene som deltakere på smakingen hadde smakt i løpet av de siste månedene framsto som mindre, og til dels MYE mindre, ekspressive denne kvelden. Men dette blir generaliseringer. Til vinene selv:

Flight 1

Bourgogne Rouge “Le Pince Vin” 2005 (Burguet)

Lang og intens, rik stil med søtere frukt enn de andre i flighten, noe krydder (kumin?), fioler og bringebær. Noe eik, som den sikkert vil lagre av seg. Som de fleste andre BR’ene har den en dypere farge enn hva man er vant med fra tidligere årganger.

Helgen før åpnet jeg denne vinen, og lot den stå i karafel og glass i en fem-seks timer. Etter hvert utviklet den seg til å bli stram og rettlinjet – skikkelig elegant. Tror sikkert jeg ville gjettet Volnay i en blindsmaking.

Bourgogne Rouge 2005 (d’Angerville)

Elegant, lang og intens, med snev av kirsebær/moreller og lekre julekrydder – men “snev” er det sentrale ordet her. Lukket seg fort i glasset, og var klart mer ekspressiv for et par måneder siden. Ingen grunn til å prøve seg på denne på mange år, vil jeg tro.

Bourgogne Rouge 2005 (Ramonet)

Den billigste i flighten, og den klart letteste og lyseste også. Fragrant, syrlig, rustikk og jordlig. Lite å lagre på. Mer typisk Bourgogne Rouge slik man er vant med at de skal være.

Flight 2

Bourgogne Rouge “Roncevie” 2005 (Arlaud)

Bringebær og noe medisinalt, god balanse og lengde. Steinete og jordlig stil. Litt bitter finish, som sladrer om at den er i ferd med å lukke. Tydelig mindre ekspressiv enn de jeg har smakt tidligere. Denne har lukket seg på en knapp måned.

Côtes-de-Nuits Villages 2005 (P. Rion)

Klart mørkere enn “Roncevie”, litt fiolett, krydder og mandeldråper. Kanskje litt plommete i frukten. Intens, fin fylde og lengde. Delikat og velbalansert med fin munnfølelse. Drikker meget bra nå.

Morey-Saint-Denis 2005 (Meo-Camuzet)

Svært fiolett, kirsebærpreget, mineralsk, elegant, lang og syrlig. Litt eik, og noe kortere enn Rion. Men noen mente vinene til denne produsenten har lite finesse, er monotone og viser for mye produsentsignatur. For egen del må jeg si at jeg ikke delte denne oppfatningen – fant ingenting i vinen for å støtte et slikt syn.

Flight 3

Rully Les Cloux 2005 (Jacqueson)

Interessant å bevege seg utenfor Côte d’Or, og etter denne å dømme er det en kvalitetsforskjell. Mer klassisk Pinot Noir. Stilig og syrlig, men uten den dybde og intensitet som selv BR’ene over viste. Litt enkel og plump. Dufter også litt møbelpolish.

Pommard 2005 (Huber-Verdereau)

Litt stum, men dufter litt steinete kirsebær, jordlig, men god frukt. Bra balanse, og en ganske rustikk stil. Tett og skarpt fokusert vin med flott grep og lang finish.  Klart mer tydelige og grovere tanniner enn vinene så langt. Mange satte stor pris på denne vinen.

Flight 4

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Busselottes” 2005 (Chevillon)

Jordbær og sopp, fabelaktig frukt og intensitet. Mineralsk. Kjølig stil. Fin underliggende struktur.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Porrets” 2005 (Gouges)

Litt møbelpolish og hest, sopp, fabelaktig frukt, jordlig. Lang. Den letteste i flighten.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Clos de la Marechale” 2005 (J.-F. Mugnier)

Krydret, fruktig – med litt brent eik. Lang og elegant. Litt mer lukket enn de to andre.

Men når det gjelder denne vinen var det betydelig uenighet i forsamlingen. Noen mente den var litt brent i frukten, og at den var i overkant ekstrahert – og at J.F. Mugnier laget bedre vin før. Det fulgte en diskusjon der de samme mente 2005 var overvurdert, og at dens fruktighet (?) overstyrer terroirpreget og gjør vinene atypiske for både området og vinmarkene. Et uttrykk som ble brukt var “årgangsstøy”, og implikasjonen var at 2005 var betydelig mer høylydt enn godt var. Men mange ulike syn var representert i diskusjonen. Vi får se om 15 år – eller mer.

Flight 5

Pernand-Verglesses 1er Cru “Ile de Verglesses” 2005 (Chandon de Briailles)

Klart lysere enn de andre på dette nivået. Ganske lett preg, rips/bringebær, syrlig og svært god lengde på syren. Lagringskrevende i en minimalistisk stil.

De som var forbeholdne overfor vinen til Mugnier, var desto mer begeistret for denne.

Chassagne-Montrachet 1er Cru “La Boudriotte” 2005 (Lamy-Pillot)

Dyp farge, jordbær og anis, mineraler, er litt preget av eiken nå, og framstår som litt rustikk i dette selskapet.

Beaune 1er Cru “Clos de Roi” 2005 (Chanson)

Relativt lys, ganske stum, tett sammenskrudd, og merkbare tanniner. Litt monolittisk.  Vanskelig å vurdere, men potensialet er der. Følger lukningsvedtektene.

Flight 6

Volnay 1er Cru “Clos de la Bousse d’Or” 2005 (Domaine de la Pousse d’Or)

En ganske pussig vin som det var vanskelig å forholde seg til. Den stinket blåmuggost, og det var ikke en tilfeldig dårlig flaske. Alle som hadde smakt vinen før hadde hatt samme opplevelse. Styr unna!

Vosne-Romanée 1er Cru “Les Petits Monts” 2005 (Potel)

Myk, herlig frukt, lett å like, mineralsk, intens, fin balanse. Flott lengde.