Av Odd Rydland

Flight 1

Bourgogne Rouge 02, Serafin
Smidig vin med forsiktige bæraromaer og bra balansert syrlighet. Frisk lengde med mye frukt og mineralsk tilsnitt. Fin nese, men value for money blir vel aldri Bourgogne Rouge; heller ikke denne.

 

Bourgogne Rouge 99, Serafin

Interessant nok mer saft og kraft i munnen her, men kanskje litt på bekostning av elegansen. Ikke merkbart eldre i frukten, men mørkere, tettere og mindre finesse.

Gevrey-Chambertin VV 01 Serafin
Steinet stil med godt grep i munnen og nok en gang bra med frukt. Kursebærsteiner, og merkbart mer tanniner i denne enn i de forrige. Er nok på drikkeplatået, og et klart hakk opp i forhold til de forrige. Men til 578 kr er det vel vanskelig å argumentere for dette som et godt kjøp…..

 

Flight 2

Volnay Taillepieds 98 Montille

Mineralsk med snev av kirsebær og fin konsentrasjon. Flott, syrlig og ren i munnen, elegant vin i Montilles lett minimalistiske stil.

Pommard Rugiens 98, Montille

Tettere i munnen men i en beslektet stil, litt mer kantetet i stilen men med super balanse i munnene, flott og ren. Tilgjengelig og flott.

 

Beaune Clos des Ursules 98 Jadot
For en kontrast i vinmakerstil! Relativt åpenbar nese med varm, lett syltet frukt. Rik og lett søtlig i munnen, med jordbær, bringebær og lett jordlig. God mineralitet til Beaune å være; og en kraftpakke i forhold til for eksempel Montilles Pommard……

 

Nuits St Georges Les Vaucrains 98 Jadot
Merkbart preg av syltet frukt her og, husstilen er tydelig. Mørkere frukt med kirsebær og kjøttmoreller og mer merkbare tanniner. Jeg er litt svak for dette selv om det åpenbart ikke er det ultimate i Burgundeleganse for å si det mildt.

 

Flight 3

Volnay «Clos des Ducs» 1995 d’Angerville

Tøff vin men likevel nydelig silkemyk munnfølelse, men dessverre en liten undertone av urenhet som kan indikere ”low-level TCA” – kork – med lettblåst frukt som resultat. Det virker ikke av denne vinen som d’Angerville hadde de tanninproblemene som en del andre burgundprodusenter har hatt i denne årgangen.

 

Volnay «Clos des Ducs» 1996 d’Angerville
At denne vinen har syrer er vel en lett underdrivelse. Fin frukt for årgangen, men enda noe hard, jeg tror dette vil gå seg til med noen år til.

Veldig fin munnfølelse, tett men likevel elegant, og med fine kirsebæraromaer i nesen. Denne kommer til å blomstre med mer tid.

 

Volnay Clos des Ducs 1998, Angerville
Nydelig mineralsk nese med jord og kirsebær, rik og søtlig i frukten, drikker godt selv om den nok er litt tannisk og uforløst enda.

 

Flight 3

Clos St Denis 2001 M Magnien
Generelt en skuffende flight, er det vinmakerne eller årgangen? Bra underliggende materiale, men mye eik og eiketørrhet. Er det for mye eik, eller for lite vin, her? Jeg klarer ikke så smake gjennom eika selv om den nok isolert sett er til å leve med. Allen Meadows: “This is a real stunner and manages to combine outstanding power with no hardness or excess extraction. Terrific potential here. (91-94)/2008-16”. Kanskje den skulle vært luftet en dag – dette er ikke min stil i Burgund, men selv hensyntatt dette ligner dette på skivebom er jeg redd for, uansett min respekt for Meadows.

 

Charmes-Chambertin Grand Cru 2001 Charlopin-Parizot

Denne har også eik, men har mer frukt til å bære det og eika er langt fra så merkbar på nesen. Den har bra balanse og er ganske god, men om du ikke liker fløtekaramell er du trolig ille ute. Synd de ikke klarer å tøyle eikebruken, eller bruker eldre fat, dette er potensielt lovende og vinen hadde nok fortjent mer luft.

Ruchottes-Chambertin Clos des Ruchottes 2001 Rousseau

Veldig lys vin, litt uren, snodige greier. Rousseau er inkonsistent, men er dette flaskefeil? Uansett, en gedigen skuffelse til tross for at vinen ikke stinker av søt eik.

Flight 4

Pommard Pezerolles 1993 Montille
Syrlig, presis og lineær vin men prges av at den innledningsvis fremstår som litt brutal etter det sødmefylte sølet i forrige flight. Fin modning med fin og ren eleganse i munnen.

 

Volnay Mitans 1993 Montille
Deilig vin; mer aromatisk, rikere og dypere enn foregående. Delikate kirsebær med steinfrukt, transparent, sart stil med finesse.

 

Chambolle-Musigny Premier Cru 1993 Drouhin
Litt søtligere og mer grovkornet enn Montille, og selv om ikke alle tilstedeværende var enige med meg, liker jeg dette like godt som Montille. Innsmigrende stil med røde hagebær og diskret eik. Syrlig, kjølig og transparent, årgangskarakteristisk.

 

Flight 5

Musigny Vielles Vignes 1993 Comte Vogue
Fantastisk vin i produsentens karakteristiske sursøte stil. Kjølig, smal og sexy med silkemykt anslag. Lang.

 

Volnay 1966, Bouchard Pere & Fils

Vinen er kjøpt fra en gammel kjeller i Bergen for noen få år siden, der den har lagt stille og rolig i en gammel kjeller under en villa i Kalfaret eller der omkring om jeg husker rett.

 

Selv om jeg har hatt vidunderlige opplevelser med gamle røde burgundere på relativt enkelt nivå før (minnes vagt noe Leroy landsbyvin fra en eller annen sen 70-tallsårgang drukket for 5-6 år siden som var en stor overraskelse) var vel ikke forventningene til denne all verden; eller for å si det rett ut; forventningene var et flaskevrak.

 

Men nei; vinen var fruktig, drikkeklar og så flott i glasset at man kan lure….nydelig nese med mineraler med bringebær og snev av kaffe, med rik og søtlig frukt, strålende friske syrer og flott lengde, utrolig elegant.

 

Jeg har lenge vært klar over at vi drikker våre burgundere på tok alt for unge og at 12-15 bare gjør at en 1erCru fra en god og velbalansert årgang bare så vidt har begynt å strekke på bena – og ennå er langt fra å komme til edt stadiet i distansen der den viser hva den virkelig er god for, men dette var en virkelig øyeåpner.

 

Og selvsagt er det ikke slik at svake røde burgundere blir gode bare de blir gamle nok. Hva var det Bouchard gjorde rett i 1966? Og gjør produsentene det like bra i dag? Eller er det bare slik at ”they don’t make them like they used to”? Hvordan vil de øvrige av kveldens viner fremstå om20-30-40 år?