Av Odd Rydland

Til tross for at smakingen var lansert under arbeidstittel Mâcon startet vi med noen røde og hvite viner fra det noe mer nordlige Chalon, før vi gikk over på de hvite Mâcon-vinene. Totalt sett en meget positiv opplevelse som gir håp for de som detter av Cote d’Or prisingen på hvite burgundere!

Røde

Flight 1:

Mercurey Clos Tonnerres 2000, Juillot
Lett og elegant Pinot med rips- og bringebærpreg og fin syrlighet. Brukbar substans men ganske lett i stilen. Deilig, men synes feks Barthods Bourgogne Rouge 2000  (se Burgund 2000-smakingen) er en bedre vin med mere substans enn denne.

Rully Rouge 98, Jadot
Ripspreg i en lett parfymert stil. Bra syrer, men dette er litt for gammelt, vinen skjemmes av litt tørrhet. Men dette har åpenbart vært ganske bra, skulle vært drukket for et år siden.

Givry 1er cru 98, Dom Steinmaier
Lyseste Pinot jeg har sett. Tynn og rustikk, definitivt for gammel. Så lærte vi det. Disse Chalon-vinene SKAL drikkes unge. Hva i alle dager gjør importørene med disse vinene, både denne og forrige vin er kjøpt inn løpet av de siste 2-3 månedene?

Hvite

Flight 2:

Cuvee Juliette 99, Juillot
Noe eik, men fin Chardonnayduft med innslag av honning og sitrus. Rik på smak, men litt kort og ørlite vammel i frukten. Men dette er billigste vin i denne flighten på 3 hvite Juillotviner, og vel verd pengene etter min mening.

Mercurey 98, Juillot
Juillots village Mercurey har overbevist meg i flere årganger, 96-eren var fabelaktig for hva den var og jeg skulle selvsagt kjøpt mer enn 3 flasker. Større lengde her enn Cuvee Juliette, strammere i frukten også. Sitrus og fruktsteiner i smak med fin lengde og frisk finish. Veldig bra.

Mercurey Clos des Barraults 99, Juillot
Stor i stilen med markant innslag av steinfrukt i finish og markant fatbruk. Fin konsentrasjon med mineralske anslag, men klart for ungt. Blir for massiv og uelegant nå, men potensialet er der, gi den 3-4 år.

Flight 3:

St Veran En Creches 2001, J Saumaizes
Varm stil, definitive sydfrukter her samt litt fat. Brukbar friskhet og OK lengde. Litt Sancerreaktig stil med innslag av solbær og snev av honning, men litt ufrisk i frukten, dette trekker ned. Likevel en OK vin (men heller ikke mer) etter min mening.

St Veran Poncetys 2000, J Saumaizes
Mer mineralitet her, og også mer markant fatbruk. Middels lengde og heller ikke all verdens konsentrasjon med steinfruktbitterhet og et ørlite saltanslag (bra!) i finish. Litt overlesset i stilen og litt australsk og ufrisk i frukten. Vanskelig å bli klok på dette, men det er langt bedre viner enn dette i samme prisklasse i kveldens smaking.

St Veran Les Deux Moulins 2000, L Latour
Mer sitrus her, ganske frisk i stilen med bra syrer i finish. Men den er ørlite hul og ufokusert i frukten. Pluss for bra friskhet, men nei. Hvorfor finner jeg aldri viner fra Louis Latour som overbeviser (jeg vet at dette ikke er fra domenet, men kvelden bringer mange beviser på at det er mulig å gjøre det bedre enn dette på dette nivået)?

Samleappelasjonen St-Veran overbeviser ikke helt her.

Flight 4:

Pouilly-Fuisse Terroir de Fuisse 99, Merlin
Veldig ren nese, mineralsk med forsiktige undertoner av honning og ananas med flott konsentrasjon og velbalansert avslutning med preg av steinfrukt, honning og pærer. Forsiktig eikebruk, svær vin, mineralsk preg med merkbare undertoner av møllkuler etter lufting i glasset. Flott og elegant vin med stram finish, men relativt dyr, vinen er blant kveldens 4-5 dyreste og noe dyrere enn de foregående.

Pouilly-Fuisse Les Menetriers 99, Dom Ferret
Merkbar eikebruk her, men også merkbar mineralsk. Meget syrlig vin med epler og honning i finish. Overbevisende frukt, smidig struktur til tross for den store stilen, kanskje ikke fullt så kompakt i finish som den foregående, men meget overbevisende, og eika går seg til med 5-10 års lagring.

Vire-Clesse Terroir de Clesse 2000, Merlin
En noen  enklere (og billigere) vin enn de to foregående, lettest i flighten og mangler litt konsentrasjon i forhold til disse. Ørlite pære i frukten, veldig syrlig, men likevel velbalansert. Floral, nesten litt Wachau-Riesling i nesen. Bra lengde. Fin vin.

Flight 5:

Mâcon La Roche Vigneuses 99, d’Allaines
Fin duft, frisk og veldig chardonnaypreget med honning og grønne epler. Enkel, men pen, ærlig og vellaget vin. Middels lengde, men velbalansert og bra til prisen.

Mâcon-Lugny Saint-Pierre 2000, Bouchard
Kork.

Mâcon La Roche Vigneuse VV 99, Merlin
Noe eik med undertoner av tropiske frukter, men syrepreget og ganske frisk med bra lengde. Mere trøkk i frukten enn d’Allaines sin vin, men har mistet litt friskhet i forhold til tidligere, dette er en vin jeg har drukket en del av over de siste 12 –15 månedene. Fin vin, men har vært bedre.

Flight 6:

Mâcon 2000, Les Heretiers du Comte Lafon
Enklest og billigst i flighten. Den er også enklere med mindre nese og enklere/kortere frukt enn de neste, men med flott balanse. Mangler kanskje litt på syra, veldig lik nese forøvrig på disse tre Lafon-vinene. Men den neste vinen er mere vin for penga selv om den er dyrere.

Mâcon-Milly-Lamartine 2000, Les Heretiers du Comte Lafon
Litt svovel som blåser raskt av og avslører en ren og pen nese med sitrus og steinfrukter. Snev av ferske hveteboller med rosiner! Fin lengde med ørliten, kledelig grapefruktbitterhet i finish og velbalansert smakskurve. Frisk og deilig vin med velpoengtert sitrusfokus.

Mâcon-Milly-Lamartine Clos du Four 2000
Stor stil med mer poengterte mineralske toner enn de foregående. Fin dybde og kompleksitet med noe sødmefyllte sitrusaromaer. Flott trøkk med velfokusert finish, deilig vin.

Mâcon Pierreclos Le Chavignes 00, Guffens-Heynen
Smakingens utvilsomme ener. Domenevinen til eieren bak negociantfirmaet Verget. Konsentrasjon og utrolig lang finish. Raffinert smak med utrolig stram finish, mineralsk og svært primærpreget Chardonnay. Uforløst men likevel deilig. En vin med 10-15 års potensiale. Dette kunne lett blitt vel mye ”køllevin” – men den klarer å kombinere sitt voldsomme trøkk med stil og struktur, og trolig også eleganse med lagring. Strålende vin.

Side om Guffens-Heynen.

Flight 7:

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 99, Merlin
Bra vin – men mangler konsentrasjonen til den forrige. Deilige undertoner av mango, men også noe eiketoast. Jo eldre disse tre Merlin-vinene er, jo mindre toast preg har de. Så enten integrerer de eika veldig fint med lagring, eller så har den gode Olivier Merlin trappet opp på eikebruken. Vi får håpe det er det første som er tilfellet. Flotte syrer og mineralitet, primær og ung, masse stuffing. Flott vin.

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 98, Merlin
Litt mindre velbalansert enn 99-eren. Mindre frukt, mer kantete og noe hul. Ikke helt vellykket.

Mâcon La Roche Vigneuse Les Cras 97, Merlin
Tydeligere mineralitet her. Flott vin med uttalt sitrus i finish. Ørlite fat, men her er det godt integrert. Fin sitrusnerve, og denne har potensiale til videre utvikling. Lite tropiske frukter her.