Av Odd Rydland
[Skrevet 03.01.2001 ???]

For generell årgangskommentarer henvises til artikkelen om Volnay-smaking annet sted på siden. Jeg vil likevel påpeke at jeg var positivt overrasket særlig over kvaliteten på de hvite, og da i særdeleshet over det bra syrenivået.

St Aubin 1er Cru Les Remilly, Hubert Lamy
Meget klar vin med lett grønnskjær. Mineralsk og innsmigrende nese. Lite anslag av sydfrukter (aprikos?), sitrus, lime, men likevel kjølig frukt. Også mineralske tonner på smak. Rene, fine syrer, fin lengde. En flott St-Aubin.

Puligny-Montrachet 1er Cru Folatieres, Gerard Chavy
Lett gylden. Mineralsk nese, åpen og tilgjengelig. Gir mer på nesen enn den foregående. Forsiktig eikebruk. Lett eplete vin, med innslag av sitrus. Igjen  fine syrer, mer pågående enn i forrige vin. Litt trang og uforløst på smaken. Tett og fin vin. Trenger tid, meget lovende.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot, Ramonet
Langt mindre mineralsk enn de forrige, for så vidt i tråd med denne landsbyens karakter. Kraftig duft med allehånde og noe varm frukt, mer fatbruk enn i de forrige. Rik vin, men trenger tid. Tøffe syrer. Fremstår litt ubalansert nå. Trenger tid. For fan av kraftige hvite burgundere.

Chassagne-Montrachet 1er Cru Morgeot, O. Leflaive
Lett stil. Mangler fylde, litt bitter finish, tynn i midtsmaken. Mangler struktur, løst sammensatt vin. Lett syntetisk, mintpreget stil. En skuffelse. Faller voldsomt gjennom i forhold til Ramonet.

Meursault 1etr Cru Genevrieres, Bouchard
Litt løs, floralpreget nese, kanskje mer Beaune enn Meursault. Lett medisinsk, anslag av gasbind. Anonym midtsmak og diffus fruktighet. Litt lave syrer med lett bitterhet. Lite substansrik Meursault. Marginalt OK, men skuffende for en Genevrieres. Hvor er terroiret? For dyr.

Corton-Charlemagne, Bonneau de Martray
Meget konsentrert, rik, fruktdrevet og mineralsk vin. Voldsom konsentrert, fine friske syrer, kanskje noe lavere syrer enn i de to første, men her kan det være lett å bli lurt pga den flotte fruktkonsentrasjonen. Lang. Stort potensiale. Superb vin, Jean-Charles de la Gault de la Moriniere(dette var dagens pusteøvelse) leverer varene nok en gang.

Savigny 1er Cru Serpentiere, Javillier-Guyot
Mørk. Meget aromatisk nese med mørke røde bær, bjørnebær, rips. En aning fat. Litt krydderaktig, noe sødme på nesen. Bra substans og godt med tørrstoffer på smak, men lav i syre. Drikker bra nå, ikke vent for lenge. Ikke spesielt elegant, men ønsker du en kraftig og relativt enkel burgunder som drikker bra nå kan du godt prøve denne.

Blagny 1er Cru La Piece Sous le Bois, J. Matrot
Kirsebærfrukt, ren stram og bra konsentrert vin. Litt Rhonsk, nesten balsamisk, nese. Men også noe tørr og bitter i smaken. Denne vinen skuffet meg noe i forhold til da den var nylansert våren 2000, da tørrheten/bitterheten ikke var særlig tydelig og vinen var opulent og imponerende. Tror denne vinen har lukket seg ganske kraftig og jeg har litt problemer med å vurdere den. Lovende vin som slik den her fremstår trenger mer tid.

Beaune 1er Cru Teurons, Bouchard
Lys, tiltalende farge. Åpen, tilgjengelig og delikat. Kirsebær, bringebær og litt kjernefrukt. Elegant og tilgjengelig. Men vinen er langt kommet i utviklingen (noe animalsk på nesen), og har ikke veldig mye stuffing i frukten. Ganske lett og lite substansrik smak, mangler noe i midten og har heller ikke særlig lengde. Men spennende nese trekker klart opp.

Volnay 1er Cru Taillepieds, d’Angerville
Tett kjerne, lukket, kirsebærpreget nese. Meget mørk. Voldsom trøkk og masse substans. Likevel relativt tilgjengelig. Noen mineralske anslag på nesen. Stein og kjernefrukt også på smak. Middels syrer, meget ren og lang. Mens d’Angervilles viner fra store årganger som 90 og 93 virker nærmest å være eviglevende, og fortsatt er svært vanskelige å vurdere når man har drukket lite virkelig gammel d’Angerville, har hans viner fra årganger som 92 og 97 drukket meget bra som relativt unge. Hans Clos des Ducs 97 (se Volnay-smaking) drikker meget godt, mens hans Clos des Ducs 90 er stor og fortsatt ganske utilnærmelig.

Vosne-Romanee, Bouchard
Mineralsk og krydret nese, stilig og klassisk og ganske typisk Vosne. Ikke så langt utviklet som Bouchards Teurons. Bringebær. Brukbar vekt i munnen, bra syrer og OK lengde, elegant finish. Fin vin, men dyr for en village – her er det riktignok Vosne vi snakker om.

Chambolle-Musigny 1er Cru Cras, Ghislaine Barthod
Etter at faren Gaston døde høsten 1999 er dette domainets dobbelt-tapninger under hhv Ghislaine Barthod og Barthod-Noeillat en saga blott. All vinen tappes nå under Ghislaines navn.

Jeg har drukket en god del Barthod, besøkte eiendommen i 1997 og jeg anser meg selv for en ”fan”. En Cras 93 nylig var en uutviklet kraftpakke, men denne vinen var skuffende. Lett bitter og ”grønn”, nesten grapefruktaktig. Litt merkelig og harsk, harske tanniner – eller er det grapefruktpreget som  preger inntrykket? Er dette en lukket vin som har mistet primærfrukten, er det en dårlig flaske (likevel rart at en flaske skal ha slike egenskaper) eller har noe gått galt for vinmakeren? Dette grapefruktpreget er noe jeg har merket i enkelte andre 97ere, bla i Sylvie Esmonins Gevreyer da vi besøkte henne i 1999. Synes dette er merkelig, har problemer med å fortolke det. Skulle gjerne prøvd en annen flaske av denne.

Morey-St-Denis 1er Cru Clos de la Bussiere, Georges Roumier
Dessverre korket.

Corton Perrieres, M Juillot
Snev av kork her og, men ikke så galt. I hvert fall er det mulig å fastslå at under korken lurer det her en vin som virker svært bra. Skulle gjerne prøvd denne igjen.

Ruchottes Chambertin, Christoph Roumier
Til tross for etiketten kommer denne vinen fra samme domaine som Clos de la Bussiere over. Definitivt kveldens rødvin. Delikat sursøt stil, svær og konsentrert. Enorm munnfølelse, myk og innsmigrende. Flott lengde. Fin fatbruk, elegant stil. Beherskede syrer som står godt til vinen på dette stadiet. En vin for å nye i årene som kommer – drikker etter min mening bedre enn d’Angervilles 97-ere nå. En tilgjengelig og innsmigrende Chambertin, nesten litt Musigny i teksturen.