Av Odd Rydland

Dette er en kort oppsummering av klubbens årvisse årgangssmaking av Burgund – i dette tilfellet 98-årgangen.

St-Aubin Chateniere, Lamy
Pen eikebruk, diskret mineralsk med innslag av sjø. Innslag av honning og eple, pene syrer. Stilig og ganske stram vin, har ikke noe av det søtlige innslaget som jeg fant i en del hvite 98 Burgundere ved en tidligere anledning.

St-Aubin En Remilly, Lamy
Mere åpen nese med ørlite varmere frukt (Remilly ligger litt lavere enn Chateniere) og innslag av lime, men også litt lavere i syren. Diskret eikebruk, diskrete innslag av lychee og gule frukter. Større munnfølelse, ganske kompleks vin med ørlite bitterhet og fin lengde. Lett sjøpreg, men mindre uttalt enn i foregående. Den klart beste vinene av de to.

Puligny-Montrachet Flaotiere, Chavy
Ørlite sødme på nesen. Litt tilknappet. Flott sitrusdrevet nerve med fin lengde. Skjønner ikke hvorfor det skal være litt sødme i denne, men mulig dette er en del av Chavys ”husstil”? Syren henger ”litt utenpå” sødmen. Lett mineralsk, men totalt sett en snill Puligny. Bra frukt, men ingen helt overbevisende vin etter min vurdering. Chavy lager ofte litt for ”snille” Pulignyer.

Chassagne-Montrachet Morgeot, Jean Pillot
Erketypisk Chassagne. Signatur av allehånde og fennikel. Ganskel lett og elegant, diskret og velbalansert vin med flott og velintegrert smakskurve. Litt mere muskler i finish hadde dog gjort seg. Vinen vinner på lufting og fremstår etter hvert med mer struktur og autoritet. Veldig bra vin.

Corton-Charlemagne, Bonneau de Matray
Anis og lakris på nese. Ren og poengtert vin med fin konsentrasjon og snev av hav og skalldyr. God lengde i frukten, men uforløst og ung. Rik. Men kanskje ikke den mest konsentrerte og overbevisende Bonneau jeg har smakt.

Beaune Teurons, Bouchard
Lys farge, lett stil, nærmest som vanlig fra Bouchard. Jordlig preg med vegetalt tilsnitt. Lett bitter, kjernepreget frukt. Ikke spesielt interessant og ikke særlig vellykket. Lettvekter, mangler lengde. Avslutter veldig tørt. Nei.

Savigny-les-Beaune Dominodes, Pavelot
Dette var noe annet. Mørk på farge, kirsebærpreget nese med snev av jordbær. Nesten Volnaypreget stil med sursøte kirsebær. Dyp, tett og intens. Konsentrert vin, flott frukt, stor stil, virkelig klasse.

Volnay Mitans, de Montille
Meget rene og syrlige kirsebær, smal og uhyre elegant vin, elegant til tross for at den er klart uforløst. Konsentrert og meget lang frukt. Helt annen stil enn Pavelot, superelegant smal vin med snev av lette røde bær og markjordbær, voldsomme syrer i finish.

Pommard Pezerolles, de Montille
Utrolig lys farge til Pommard å være, en noe mer lukket, jordlig nese enn ovenstående, med mørkere bær. Mere vekt i frukten, men pussig nok umiddelbart et noe lettere preg i munnen.  Kjernepreget nerve. Flott og sursøt finish, snev av anis og lakris. Veldig bra, men i denne årgangen går jeg for Mitans.

Volnay Taillepieds, d’Angerville
Solbærfrukt og solbærblad – og langt mere sursøt i stilen enn Montille. Tett og maskulin vin. Mere volum, og tydeligere sursøt kirsebæraktig preg. Veldig bra – men jeg er i stadig stekere grad usikker på om d’Angerville er min type Volnayer? Men dette er selvsagt alt for ungt, få burgundere på 1er Cru nivå trenger lagring som d’Angervilles viner.

Chambolles-Musigny Cras, Barthod
Utrolig elegant duft med jordbær og lakris. Fin og innsmigrende inngang i munnen, dette er forførende. Delikat sursøt syrlighet i finish, ganske tilgjengelig, lett tannisk og tørker godt ut i finish. Fin balanse og god lengde. Ghislaine Barthod er en favoritt!

Morey-St-Denis Clos de la Bussiere, Roumier
Gir umiddelbart inntrykk av å være en elegant Bussiere. Lett jordlig og ripsaktig, og noe lettere enn Cras. Litt kort, og er nok den svakeste vinen av de tre i denne flighten (sammen med Chambolle og Gevrey). Litt matt i stilen, mangler spenst. Lett. En skuffende Bussiere, også i forhold til anmeldelser sett andre steder, men Roumier er nok en noe inkonsistent vinmaker.

Gevrey-Chambertin Clos St Jaques, S Esmonin
Typeriktig kirsebær, stein og lakris. Stor og flott nese. Litt eik. Stor og ekstrahert i munnen. Fløyelsaktig i teksturen, men for søt. Lett finish i forhold til resten. Imponerende og flott vin, riktignok en anelse for søt, men faller igjennom noe i finish. Jeg lar meg stadig ikke overbevise 100% av Sylvie Esmonins viner, for meg blir de litt for ”Parkerisert” i stilen, med stor vekt på fruktsødme og ekstraksjon.

Clos Vougeot , Jadot
En veldig kompakt Clos Vougeot, jordlig med kompakt underliggende frukt godt støttet av eik. Mørke bær med snev av anis, lett sødmefyllt i munnen. Kommer mer og mer jordbær fram. Tørker fint opp i finish, fine tanniner. Kompakt vin. En bra Clos Vougeot – ikke en superelegant burgunder, men det følger nok av appelasjonen. For dyr i forhold til hva den gir.