Det var lenge klart at det siste arrangementet i vårsemesteret 1999 skulle være en burgundersmaking. Ideen om å lage en temasmaking med røde og hvite viner fra 1996-årgangen ble til på styrets tur til Burgund i mai, da vi så hvilket stort utvalg av viner som var tilgjengelige fra denne årgangen, både hos produsentene selv og hos noen av de utmerkede vinhandlerne i området. Dette var en unik mulighet til å få tak i kvalitetsvin fra alle de mest kjente appellasjonene, og dermed få illustrert Burgunds mangfold i samme årgang. Prisnivået var også relativt behagelig, spesielt hos produsentene selv. Pål og Odd stod for utvelgelsen av vinene, og de gikk til oppgaven med upåklagelig engasjement.
1996 er en veldig spesiell årgang i Burgund. Været var relativt kjølig, men tørt. Vanligvis er tørt vær synonymt med sterk varme, men slik vår det altså ikke i 1996. Vinene har dermed fått en kombinasjon av veldig god modning som en følge av det tørre været, samt god syrestruktur fordi det var relativt kjølig. Spesielt var været gunstig i september og oktober. Innhøstingen startet omkring 20 september både for røde og hvite, og rapporter sier at man ikke hadde sett maken til friske og sunne druer. Avlingene var imidlertid svært store, nesten 25% høyere enn i 1995.
Det er vel etter hvert opplest og vedtatt at 1996 er en veldig flott årgang i Burgund, både for røde og hvite viner. Dette ble også illustrert i smakingen med et veldig høyt nivå på vinene. Det mest fremtredende fellestrekket, både hos de røde og de hvite vinene var den veldig flotte syrestrukturen. De røde vinene hadde også en veldig intens og umiddelbar bærfrukt, som oftest svært dyp farge og rikelig med tanniner. Tanninene var imidlertid veldig bløte og modne, og dette gjorde vinene forbausende tilgjengelige. Selv om vinene var gode å drikke nå, var dette utvilsomt viner som vil holde i mange år. De hvite vinene hadde, tillegg til den flotte syrligheten, også et tydelig mineralpreg og litt smal og streng fruktighet i retning av sitrus og melon, uten for mye tropisk preg.
Denne smakingen viste til fulle den store variasjonen som finnes i vinene fra Cote d’Or. Det som imidlertid også ble tydelig er at i tillegg til mangfoldet som skyldes forskjeller i «terroir», spiller også forskjeller i vinmakingsteknikk en betydelig rolle på det endelige resultatet. En del av vinene preges av produsentenes «husstil». Det tydeligste eksempelet på dette var «Les Saint Georges» fra Henri Gouges. Gouges bruker høy gjæringstemperatur og mye overpumping av most under gjæringen. Dette gir veldig mørke viner med høyt uttrekk og masse stoff. Styrets besøk hos produsenten i mai viste oss samme type viner fra både 1998 og 1997. Alle sammen veldig flotte viner, men med tydelige fellestrekk, enten det var Nuits St Georges Village eller Premier Cru. Ikke dermed sagt at Gouges sine viner var dårlige. Tvert i mot var det flotte viner som sikkert blir fantastiske om 10 år.
Et annet eksempel på tydelig «husstil» var vinene til Michel Gros. Denne produsenten ble også besøkt i mai, og her ble vi traktert med en rekke utmerkede viner fra 1996-årgangen. Michel Gros bruker også høy gjæringstemperatur i åpne sementtanker, fullstendig avstilking og ingen pressing av druer før fermentering. Gjæringen starter altså mens de fleste druene ennå er hele. Dette fremhever fruktigheten i vinen og kan være forklaringen på det sursøte preget som kjennetegnet alle vinene til Gros, enten det var Clos Vougeot eller Nuit St. Georges Village. Også Gros sine viner var gjennomgående veldig flotte, og som på grunn av sin umiddelbare fruktigsødme var gode å drikke allerede nå.
Disse to flotte produsentene er trukket frem for å antyde at mangfoldet man ser i vinene fra Cote d’Or, eller andre steder for den saks skyld, ikke bare er et resultat av vinmark, men også vinmaker. Det er hevet over tvil at variasjoner i «terroir» er årsak til de grunnleggende kvalitetsforskjeller man ser mellom for eksempel viner på Village og Premier Cru nivå, men man skal likevel huske på at det er mange andre faktorer som også spiller inn før vinen kan helles i glasset. Avkastning, gjødsling i vinmarken, sprøyting, gjæringstemperatur, naturlig eller kunstig gjær, overpumping av most under gjæring, sukkertilsetning (chaptalisering), syretilsetning, filtrering og bruk av nye eller gamle eikefat er faktorer som har stor påvirkning på det endelige resultatet, og som selvsagt ikke har noe med «terroir» å gjøre. Hvis Hubert Monthille hadde laget vin fra «Les St. Georges» hadde resultatet garantert vært veldig forskjellig fra det utmerkede resultatet som Henri Gouges leverer. «Terroir» er et begrep som må brukes med forsiktighet.
Så til selve smakingen. Den var lagt opp lagt som en liten reise fra sør mot nord i Cote d’Or der vi startet med hvite viner fra Cote de Beaune, deretter røde viner fra Cote de Beaune og til slutt røde viner fra de viktigste appelasjonene i Cote de Nuits.
Hvite viner:
Puligny-Montrachet 1ere Cru «Folatieres» – Bouchard Pere & Fils
Veldig lukket duft i starten men åpnet seg etterhvert, relativt tydelig eikepreg på duft, men også sitrus, smørmalt og gule frukter. Fint mineralpreg. Kompleks duft. Veldig intens og tett vin med flott lengde. Veldig lovende vin som ble godt likt av forsamlingen. Nok et bevis på at Bouchard er tilbake på sporet. Tålte varme i glasset veldig godt.
Chassagne-Montrachet 1ere Cru «Grande Ruchotte» – Paul Pillot
Flott mineralsk preg på duft, frukt i retning av melon og noe strus. Allehåndepreget som er så karakteristisk for Chassagne var også veldig tydelig. Innslag av røkt kjøtt og flintaktig mineralpreg. Likevel søtere på duft og smak enn «Folatieres». Veldig fin syrlighet. Ikke så intens og lang som «Folatiere», og også en del bløtere og snillere, men en flott vin. Vesentlig prisforskjell.
Meursault 1ere Cru «Charmes» – Bouzereau-Gruere
Korket
Beaune-Greves 1ere Cru – Louis Jadot
Dyp gul farge. Duft veldig preget av gule frukter og sitrus. Veldig fet og viskøs i munnen. Veldig forskjellig i stil fra de sydlige vinene. Floralt preg på duft, også en del tropisk frukt etterhvert. Pent eikepreg. Brukbar lengde, men litt lav syre. «Lite terroir, men mye frukt». Veldig forskjellig fra de foregående. Mer fruktdrevet stil. Likevel en bra vin.
Corton-Charlemagne – Bonneau de Martray
Veldig reservert i starten. Tydelig nøttepreg på duft etterhvert, også flott mineralpreg, elegant eik, godt integrert allerede. Svært intens og lang i munnen. Utrolig kompleks og lang vin. Holdt selvsagt svært godt glasset, med stadig tydeligere hasselnøttpreg. Disse vinene kan drikkes opp mot 18 grader og likevel være svært gode. Bør selvsagt ikke drikkes før om 10 år. Fantastisk.
Røde viner:
Chassagne-Montrachet 1ere Cru «Morgeot» – Domaine Ramonet
Denne vinen skal ifølge den kommunale «caven» i Chassagne hvor den ble kjøpt ha vært utsatt for 200% ny eik, dvs at den etter en tid på nye eikefat er tappet over til en ny runde på nye eikefat. Vinen hadde tålt denne brutaliteten overraskende godt, men den hadde selvsagt et umiskjennelig eikepreg på duften. Også flott bærfrukt med tydelig innslag av solbær, samt snev av jordbær og einebær(!). Nokså tørr i munnen, men tett og fokusert, og med frukt hele veien gjennom smakskurven. Eiken forbausende godt integrert. Bra.
Beaune-Greves 1ere Cru – Michel Lafarge
Relativt lys farge, fin bærfrukt på nese, rips, jordbær og snev av hvit pepper. Svært tørr og sylig. Muligens litt kort avslutning. Teorier om for stor avkastning og for tidlig plukking ble lansert fra salen. Kraftig dissens om denne. Noen mente den var bra og ville gå seg til. Også en del uenighet om Lafarge fortjener den statusen han har opparbeidet seg.
Volnay 1ere Cru «Fremiets» – Comte Armand
Veldig tett og dyp rød farge, sursøt nese med kraftig innslag av kirsebærstein. Også litt røyk og eik på duft. Stor intensitet i munnen med en besnærende fløyelsmyk karakter. Massevis av modne og bløte tanniner. Mer fruktdrevet og noe mer elegant enn den påfølgende Pommarden.
Pommard 1ere Cru «Epenots» – Comte Armand
Blårød farge, veldig tett sursøt duft slik som «Fremiets». Også innslag av smørmalt og eik. Litt jordlig preg, men langt fra rustikk. Kompleks duft. Voldsomt tett og konsentrert med veldig bra lengde. Intens og flott vin. En av smakingens aller beste viner. Veldig ung vin, men alle komponentene var godt integrert allerede. Comte Armand var et nytt bekjentskap for de aller fleste. Veldig positivt. Har veldig godt renome i Frankrike.
Corton «Le Corton» – Bouchard Pere & Fils
Overraskende lys farge. Veldig tydelig røykpreg på duft. Likevel kompleks med innslag av einebær og bra bærfrukt. Fruktighet likevel overskygget av røyk og einebær. Mye fatbruk, men fat og frukt virker bra integrert, men med en overvekt av fatkomponenter i dag. I munnen mer tvilsom, med svært fremtredende tanniner og tørr avslutning. Noen hevdet også at vinen var kort. «Mye tannin og lys farge». Skuffende for de fleste, men er ikke sikker på at den var så dårlig. Veldig flott duft.
Nuits-Saint-Georges 1ere Cru «Les Saint Georges» – Henri Gouges
Tilnærmet svart vin. Veldig lite å hente på duft i starten, deretter tydelig tjærepreg, eik, mørk frukt og kirsebærkjerne, mineralsk jordlighet. Veldig kraftig i munnen, men bløt og innsmigrende likevel. Veldig modne og bløte tanniner. Voldsomt uttrekk. Veldig spesiell vin. Imponerende, men nokså utypisk for Burgund? 1998-årgangen smakt fra fat hos produsenten hadde også solbærpreg, men fremstod som langt mer fruktig enn -96 gjør nå. Også 98erne hadde den samme karakteren med svært dyp farge og meget bløte og modne tanniner.
Vosne-Romanee – Michel Gros
Veldig «sursøt» nese med flott, forfinet duft. Litt ubestemmelig frukt, veldig bra konsentrasjon og god lengde. Sensuell munnfølelse. Veldig behagelig og harmonisk vin. Min erfaring med viner fra Vosne er meget begrenset, men kommunekarakteren skal være kjennetegnet av dette sensuelle preget og en søtlig forfinet frukt. Vinen hadde opplagt dette, men Gros sin husstil gir et veldig sursøtt preg som også var tydelig i produsentens Clos Vougeot.
Chambolle-Musigny – Comte de Vogue
Veldig karakteristisk krydret nese, jordbær, røyk, anis, kanel. Innsmigrende, elegant og intens vin. Veldig flott nå. Veldig god konsentasjon i frukten. Jordbærpreg veldig tydelig. Kommunetypisk i følge dem som har vært heldige nok til å smake en del Chambolle. Veldig flott vin. Minnet veldig om en mindre versjon av produsentens Musigny Vielles Vignes. Igjen tydelig signatur fra vinmaker.
Morey St. Denis «En Rue de la Vergy» – Bruno Clair
Veldig Gevrey i stil. Mineral, anis, hint av jordbær. Veldig sursøt stil. Smal og stram vin. Flott frukkjerne. Veldig bra vin. Svært godt likt.
Gevrey-Chambertin 1ere Cru «Lavaux St- Jacques» – Domaine Maume
Igjen anis og jordbær på duft. Veldig utviklet og tilgjengelig vin. Kompleks både på duft og smak. Ikke rustkk, men svært elegant. Flott. Igjen svært godt likt.
Clos Vougeot – Michel Gros
100 % ny eik. Det hadde den tålt svært bra. Eiken selvsagt tilstede i aromabildet, men var veldig godt integrert. Kompleks duft. Veldig sursøtt preg på duften med flott krydderpreg i retning av salvie. Søtlig stil, men mulig å kjenne et svakt jordlig preg som er typisk for Clos Vougeot. Likevel er den sursøte stilen til Gros dominerende i aromabildet. «Varm» vin som var god nå, men som selvsagt blir bedre med lagring.