80-tallet omtales gjerne som det gyldne tiår når det gjelder årganger for rød Bordeaux, men egne erfaringer tilsier noe annet.
I Vitis- sammenheng har vi via våre «10-år etter» smakinger fått førstehånds kjennskap til årganger som 1982, 1983 opg nå 1985 på klassifisert nivå. Utenom dette har jeg selv stiftet brukbart bekjentskap med -81, -84, -86, -87 og -88. Jeg har også smakt en del 1989.
Jeg er ikke i tvilom at de mest utsøkte årgangene på 80-tallet er 1982 og 1986. 1982 er vellykket i nesten alle kroker av Bordeaux. Det er bare i Margaux og Graves at årgangen er noe svakere enn i resten av Bordeaux. Når det gjelder 1986 er den klart mest vellykket i Medoc. Likevel finnes det mange fine eksempler på superbe 86-ere fra både St.Emilion og Pomerol.
Håpløse årgangstabeller
Det er min påstand at de fleste årgangstabeller og beskrivelser viser alt for liten forskjell mellom 1982 og 1986 og andre årganger på 1980-tallet, som etter min mening kun er middelmådige, for eksempel 1983 og 1985.
1983 har modnet mye hurtigere enn noen vineksperter hadde forventet. Faktisk var den av flere spådd som mer langtlevende enn 1982. Dette har vist seg å være fullstendig feil. Nå i 1995 er det klart at de fleste 83-erne er helt modne (og vel så det), mens 82-erne så vidt har begynt å røre på seg. I tillegg er vinene av 83-årgang fulle av harske, tørre tanniner og underlig kokt fruktighet (pga råteproblemer?). Det finnes bare noen ganske få viner på topp nivå, som Ch Margaux, Palmer (begge i en klasse for seg), Lafitte, Las Cases og Mouton.
1985-årgangen har jeg lenge ansett for å være oppskrytt, noe vi fikk bekreftet i den store Bordeaux 85-smakingen. Vinene plages av for lite konsentrasjon, lav syre og kort ettersmak. Kun 1. Cru’ene (unntatt Latour), og 2. Cru’en Leoville Las Cases holder mål.
Svakheter i 88 og 89
Jeg har ennå til gode å smake en imponerende 1988 fra Medoc. De praktfulle Pomerol-vinene Certan de May og Ch la Fleur de Gay derimot, er de beste 88-erne jeg har smakt hittil. Ellers har de fleste vinene jeg har smakt virket tørre og trå med lite frukt og, etter min mening, dårlige utsikter til utvikling.
1989 har fått solid presseomtale. Så langt har jeg smakt mange ganske vellykkede petit-chateauer og Pomerol-viner, mens flere Medoc-viner har vært plaget av en viss mangel på harmoni, en slags bastant grønnhet i smaken og litt for lite konsentrasjon. Ble druene høstet før fysiologisk modenhet ble oppnådd?
De «svake» årgangene
Blant «off-årgangene» 1984 og 1987 foretrekker jeg -87. Vinene har helt siden de ble lansert vært lettdrikkelige med lite tannin og bra syre. Medoc-vinene kan være vel lette, men jeg har drukket gode 87-ere fra St. Emilion, spesielt Ch Canon og Ch Larmande. 1984 har jeg opplevd som rå og tanniske viner med lite frukt.
Klassiske 1982 og 1986
Når det gjelder 1982-årgangen har den det som skal til for en stor årgang. Stor fruktkonsentrasjon, harmoniske tanniner samt et moderat syrenivå. Balansen i vinene fremstår som upåklagelig og selv om vinene av mange i begynnelsen ble avskrevet som lite holdbare, har de vist seg å ha meget god lagringskapasitet. Flere viner har først i løpet av 1995 begynt å åpne seg. Nevner blant andre Ch Lynch Bages, Ch Duhart Milon og Ch Gruaud Larose. De fremstår nå som meget komplekse og drikkeverdige, men med et langt liv foran seg.
1986-årgangen hard et høyeste tannininnholdet av alle årgangene på 80-tallet. Men fordi fruktnivået også er høyt, virker ikke vinene overdrevent tanniske. Det som kjennetegner denne årgangen er først og fremst en meget tydelig struktur som gjør at vinene fremstår som meget poengterte og fokuserte. Det skal imidlertid innrømmes at flere 1986-ere jeg har vært borti i løpet av 1993 og 1994 var så lukket at det ikke var særlig flatterende å drikke dem (Ch Lynch Bages, Ch Montrose, Ch Palmer og Ch Leoville Barton). Mye kan imidlertid skje til 1996 da Vitis Bergensis avholder sin «10 år etter for» 1986-årgangen.
Bedre enn sitt rykte
1981-årgangen derimot, synes jeg er bedre enn sitt rykte. Vinene har en viss eleganse og har lagret mye bedre enn man hadde ventet. Tenk bare på 81-ene fra petit-chateau-smakingen i Vitis. Imponerende. Årsaken til denne gode lagringskapasiteten er at vinene er velbalanserte. Innvendingen mot årgangen kan være at vinene har en litt kjedelig fremtoning.