Høsten 1998 var det duket for den 5. i rekken av de berømte 10 år etter-smakingene i Vitis-regi.
De skarpeste skjønner da at det var 1988-årgangen som stod for tur.
1988 er en årgang som har fått god omtale i vinpressen. For eksempel har Engelske Joanna Simon gitt årgangen 8 punkter av 10 mulige (det samme har har hun tildelt 1986-årgangen) i sin bok Discovering Wine fra 1994. I sin pocket guide fra 1991 skriver Hugh Johnsen at 1988-årgangen er av ypperlig kvalitet og egnet for lang lagring, angitt til 2020 (han har kanskje moderert seg i nyere versjoner?). Utskjelte Robert Parker er imidlertid noe mer tilbakeholdende og omtaler 1988 som en god, men sjeldent spennende årgang. Han beskriver flertallet av vinene som ekstremt tanniske, fast strukturerte men med manglende dybde og kort finish.
Parkers oppfatning av 1988-årgangen er i stor grad i samsvar med den måten jeg selv har opplevd disse vinene på, og spenningen var derfor stor om 10 år etter-smakingen skulle endre på denne oppfatningen.
Jeg gikk til smakingen med stort håp om at mine tidligere erfaringer skulle vise seg å være «lagret bort» i løpet av de siste årene.
Vinlisten er det uansett ingenting å si på. Et solid utvalg med alt det mest interessante representert. Flott levert av arrangørene.
Ch du Glana 88
Snill grei, helt moden vin med behagelig duft og frisk men kort smak.
Chambert Marbuzet 88
Sur-søt spenstig duft med en del eik. Tørr smak som mangler frukt. Kort. Over toppen.
Ch Belgrave 88
Et klart hakk opp. Duft med blyant, vegital og eik i nesen. Paprika-preget smak med fasthet og syre. Brukbar lengde.
Ch Grand Puy Ducasse 88
Mild sjokoladepreget nese. Diffus syrlig tynn og kort smak med utpreget tanninstruktur. Nei.
Ch Marquis de Terme 88
Best til nå. Mindre modning. Søtlig duft med innslag av solbær, toast og ceder. Balansert mild smak med fin konsentrasjon og brukbar lengde.
Ch Lagrange 88
Ganske dyp farge noe modning i kanten. Lite duft med innslag av solbær, fat og eukalyptus. Smaken fremstår som litt hul, tørr og ikke spesielt lang.
Ch Beychevelle 88
Farge i god modning. Typisk Beychevelle-nese med grønn touch, solbær, stall og toast. Smaken er imidlertid skuffende. Paprikapreget, hul og relativt kort.
Ch Batailley 88
Frisk farge med noe modning. Pauillac-nese med fin dybde og innslag av solbær og sigarkasse. Smaken er velbalansert og med brukbar konsentrasjon og stram syrlig finish. Ikke særlig lang.
Pavillon Rouge 88
Rød farge med lys kant. Bløt blomsterpreget søtlig nese. Elegant start på smaken med bra konstentrasjon og syre. Stram tørr og (dessverre) bitter finish. Imidlertid har den bra lengde.
Ch Sociando Mallet 88
Meget dyp og umoden farge. Stram ugenerøs nese og meget tørr fruktløs smak. Er denne korrekt??
Ch Dufort Vivens 88
Ganske moden farge. Søt, syltetøypreget stikkende nese. Mild, hul smak med tørr kort ettersmak.
Ch Leoville Barton 88
Dyp ung farge. Duft av brent eik, solbær og brunt sukker. Balansert smak med ok. konsentrasjon og fine syrer. Stram finish med god lengde. Tross alt, best til nå
Ch Calon Segur 88
Dyp farge med noe modning. Jordlig kompleks nese med solbær, kanel og lær. Elegant velbalansert smak med fin fruktkonsentrasjon og god lengde. Den første VINEN. Meget bra.
Ch Montrose 88
Ganske dyp farge. Duften mangler fokus. Smaken er balansert, men har ikke den store interessen.
Ch Palmer 88
Noe modning i fargen. Varm duft av blomst, kaffe, toast og søtt treverk. Herlig. Elegant frisk smak med fin syrestruktur. Mangler kanskje noe stuffing og lengde, men likevel en av de beste til nå.
Ch Gruaud Larose 88
Overraskende moden på farge. Elegant nese med innslag av Cabernet, eik og ceder. Meget syrerik og spenstig smak med god fasthet og bra lengde. God vin.
Ch Pichon Baron 88
Mørk ungdommelig farge. Flott Pauillac-nese i mørk stil. Pent ceder-preg. Frisk smak med litt grønn touch og bra lengde. Elegant vin.
Ch Pichon Lalande 88
Dyp farge med svak modning. Nydelig kompleks nese med duft av røde bær, eik og solbær i varm stil. Myk snill smak med bra syre, men ikke så lang som Baron’en.
Cos D’Estournel 88
Dyp ung farge. Underlig duft med flyktige syrer og innslag av smørmalt, nøtter, råte og et brent preg. Ekstraktrik smak med tydelig struktur og bra lengde. Duften ødelegger.
Ch Ducru Beaucaillou 88
Også denne har ungdommelig dyp farge. Som så ofte før for Ducru trodde vi først vinen var korket. Dette preget forsvinner heldigvis. Steinete (minralsk) elegant duft med fint cederinnslag. Smaken er stram og tørr og relativt kort. En skuffelse.
Ch Latour 88
Dyp farge med tegn til modning. Mangler fokus i duften. Fat og solbær. Velbalansert smak med tydelig cederpreg. Kunne godt vært mer konsentrert. Bra lengde, men vinen mangler nerve.
Ch Leovielle Las Cases 88
Meget dyp ung farge. Stram klassisk St. Julien-nese med innslag av solbær, toast, blyant og karamell. Karamell har jeg merket meg i flere Las-Cases viner tidligere. Stram ung smak med flott balanse og konsentrasjon. Tett fruktkjerne. Lang finish. Flott vin og best til nå.
Ch Mouton Rothschild 88
Ung tett farge. «Sexy» duft, varm og innbydende med preg av søtlige solbær og ceder. Smaken følger på ingen måte opp denne flotte duften. Lett og faktisk kort. Skuffende.
Ch Haut Brion 88
Mer moden på farge enn de andre 1. cru’ene. Nydelig kompleks duft med mineralske komponenter som flint og røk. Elegant smak som flørter med smaksløkene. Nærmest perfekt balansert og en lekende syre. Ch. Haut Brion er som vanlig helt i teten. Stort.
Ch Lafite 88
Særdeles dyp og ungdommelig. Stram tett Lafite-nese med besnærende innslag av mineraler og blyant. Smaken er stram og frisk og har utsøkt balanse. Syrlig fast ettersmak med bra hold.
Ch Margaux 88
Ikke korrekt.
Oppsummering:
De beste vinene er, etter min oppfatning, Ch. Haut Brion, Lafite, Leoville Las-Cases, Calon Segur og Palmer. Bortsett fra Haut Brion er det ingen av vinene som holder superb kvalitet. Kun et fåtall av de smakte vinene har ettersmak med varighet, og konsentrasjon er gjennomgående et problem.
1988 er, etter min mening, kanskje den mest skuffende 10 år etter- smakingen vi har hatt i Vitis. Jeg kan heller ikke se det store lagringspotensialet noen av skribentene har antydet. De fleste av vinene vil nok holde i flere år ennå, men jeg anser det som tvilsomt om andre enn de aller beste vil bli bedre.
En kort oppsummering av tidligere 10 år etter-smakinger:
1982 – Smakingen viste potensialet i årgangen. Ingen 1. cru’er representert. Jevnt høy kvalitet. De fleste vinene hadde mye å gå på med hensyn på lagring.
1983 – Mange skuffelser, men også enkelte kometer. Spesielt Ch. Palmer 83 var stor. Lenger kommet enn 1982.
1985 – En skuffende smaking som viste at kun de beste (les 1. cru’ene og de beste 2. cru’ene) holdt mål. Lette og litt korte viner. De fleste vinene var moden på dette tidspunkt (1995)
1986 – En utrolig konsistent smaking med gjennomgående høy kvalitet. Den klart beste 10 år etter-smakingen (pr. 1998). Ungdommelige viner med stort lagringspotensiale.