Vitis Bergensis har avholdt sin tradisjonelle Bordeaux ti år etter smaking. Denne gangen var det 1985 som sto for tur. Årgangen ble i sin tid svært godt mottatt. Mange så for seg viner som kom til å bli bedre enn vinene fra 1982. Det har ikke holdt stikk. Vinene mangler konsentrasjon, struktur og friskhet.
1980-årene har som kjent blitt utropt til det beste tiåret noensinne for vinene fra Bordeaux. Så langt er jeg av den oppfatning at det bare er 1982 og 1986 årgangen som har produsert et større antall store klassiske og lagringskrevende viner. Med unntak for noen få virkelige toppviner var de fleste vinene fra 1985 best når de var unge og lovende.
Årgangens hovedproblem synes å være en kombinasjon av alt for stor avkastning og de spesielle forholdene under vinhøsten. Etter en relativt kjølig sommer opplevbde Bordeaux en rekordvarm september med rekordlite regn. Det ble for mye av det gode og vinstokkene klarte ikke å modne druene videre. Dette falt særlig uheldig ut for unge vinstokker uten dype røtter. Resultatet ble at mye druer ikke fikk topp konsentrasjon og modenhet. Dessverre får vinene fremdeles god omtale og selger til gode priser.
Vinene:
Vi åpnet denne gangen med noen østside viner. Det sies gjerne at årgangen var mest vellykket på østsiden, man kan vel ikke si at vår smaking ga oss noen gode argumenter for et slikt syn. Den tidligere meget gode Ch Arrose var for gammel, Canon var også noe skuffende. Det var vel bare Vieux Ch Certan som innfridde.
Karakterer:
Vinene er gitt karakter på en skala fra en til fem stjerner. Vinene kommer i rangert rekkefølge. Notatene er begrenset til vestsidevinene.
*****
Ch Leoville-las-Cases (St-Julien, 2. cru)
Hadde en utrolig mørk, blålig farge. Utviklet men strålende duft av modne solbær, seder og blyant. tett superkonsentrert og intens med stor kraft oig svært lang ettersmak. Alt for ung enda. Trolig årgangens beste vin. Prøv igjen i 2002.
Ch Margaux (Margaux, 1. cru)
Har utviklet seg utrolig bra. Møærk dyp rødfarge. Nydelig ung duft av smørmaltdrops og fioler og nesten kirsebærlignende frukt. Konsentrert, myk, lang smak med god syrefriskhet og myke tanniner. Trenger 5 år til minst.
Ch Haut.-Brion (Graves, 1. cru)
Har enda en god tett ungdommelig rødfarge. En stilig vin som oser av tobakk og delikat eik. Elegant og frisk mellomvekter med god konsentrasjon og lang ettersmak,. Kan drikkes nå.
****
Ch Sociando-Mallet (St-Seurin-de-Cadourne, Cru Bourgeois)
Blålig farge, ganske lukket duft av solbær og blyant. Tett, intens, meget tannin- og syrerik med lang ettersmak. En sensasjonell vin som er nesten identisk med Leoville-las-Cases, bare noe enklere.
Ch Lynch Bages (Pauillac, 5. cru)
Mør rød med kraftig duft av solbær, kaffe og seder. En svær vin med rik og kraftig smak og bra tanniner. Dette tilsier videre lagring, men kanskje den likevel er på sitt beste nå.
Ch Grand-Puy-Lacoste (Pauillac, 5. cru)
God tett rød farge. Svært lukket duft som motvillig gir noe solbær og sigar. Lukket, intens og smal smak med fin syre og faste tanniner. En gammeldags og lovende vin. Forsøk igjen i 2000.
Ch Mouton Rothschild (Pauillac, 1. cru)
Rød med brun kant. Typisk Mouton-duft. Oser av kaffe fra nye eikefat, og av «rust». Relativt intens og fyldig med mineralpreget smak. Men vinen er litt overfladisk. Nesten «Mouton Light» selv om det er en meget god vin.
***
Ch Haut-Bailly (Graves)
Fin duft av tobakk og toffee. Lett smak med noe bitterhet. Drikkes NÅ!
Ch Meyney (St-Estephe, Cru Bourgeois)
Typisk Meyney med kraftig og lett kontroversiell fjøsduft. Ekstraktrik og litt klossete smak.
Ch Cantemerle (Haut Medoc, 5. cru)
Moden vin. Urtepreget aroma, lett og elegant smak med bra friskhet.
Ch Beychevelle (St-Julien, 4. cru)
Bra duft av kaffe fra eiekefat og noe typisk «gjødsel»-aroma. Bra fylde men litt slapp, hul og kort..
Ch Pichon-Lalande (Pauillac, 2. cru)
Åpen moden, litt svak duft av solbær og sigar. Litt slapp og hul.
Ch de Pez (St-Estephe, Cru Bourgeois)
Grei fruktig vin med aroma av lær og jord.
**
Ch Latour (Pauillac, 1. cru)
Moden, lett brunlig farge. Uren duft som forsvant noe etter lufting. Noe sigar og jordaroma, noe ekstrakt. Uelegant smak. Denne vinen fortoner seg som en dårlig vits for dem som har smakt de monumentale vinene fra Latour i 1961 og 1966.
Ch La Lagune
God farge. Endimensjonal og noe overeiket.
Ch Leoville-Barton (St-Julien, 2. cru)
Svak duft av gjødsel og ny eik. Elegant lett smak, men dette blir for beskjedent og kjedelig.
Ch Langoa-Barton (St-Julien, 3. cru)
Omtrent som søsterslottet over. Kjedelig.
Ch Ducru-Beaucaillou (St-Julien, 4. cru)
En stor skuffelse. Lukket, men ikke særlig lovende. Nok en kjedelig St-Julien.
Ch Carbonnieux (Graves)
Lett duft av toffee og anelse tobakk. Bra syre, men kort og gul.
Ch Calon-Segur (St-Estephe, 3. cru)
Merkelig lukket syredominert vin med brukbar ettersmak. Man kan jo håpe at noen år i kjelleren……
*
Ch Cos d’Estournel (St-Estephe, 2. cru)
Brun og ubalansert. Dårlig flaske. Gode flasker vil gi en meget god men svært eikedominert vin.
Ch Gruaud-Larose St-Julien, 2. cru)
Normalt en av årgangens beste om ikke mest elegante viner. Her brun og diffus. Dårlig flaske.