Av Pål Holst
Bordeaux 1982

Det første «Bordeaux, 10 år etter» arrangementet i Vitis regi ble avholdt 9. mai 1992. Med andre ord en smaking av de sagnomsuste vinene fra 1982. Den gang var det mange skeptikere til «10 år etter»-konseptet, og spesielt for en så god årgang som 1982. Standpunktet ble begrunnet med at vinene var altfor unge og meget sannsynligvis i «fase». Hva er så «fase»?

Kort fortalt er det meningen at begrepet skal forklare at vinen befinner seg i et uheldig stadium i sin utvikling med tanke på ren vinøs nytelse.

Selv har jeg nå smakt en del vin, og kan egentlig aldri peke på at en vin har vært i fase. Følgelig kan det, fra mitt synspunkt, være fristende å gi følgende analyse av begrepet:

«Fase» er et begrep som er egnet til å unnskylde dårlige viner med «tung» etikett.

«Fase» er et begrep som kan benyttes når man ikke skjønner at Parker har gitt vinen 90 poeng.

«Fase» er et begrep som kan virke dempende på den skam man kan føle ved å ha en «dårlig» vin i kjelleren.

«Fase» er et begrep som kan benyttes når man ikke helt forstår å analysere en ung og knytt vin.

Til tross for dystre spådommer ble smakingen i 1992 en dundrende suksess og derfor ble konseptet også siden fulgt som tradisjon og et av de årlige høydepunktene i Vitis. Ingen viner kunne den gang sies å være i såkalt «fase», selv om Ch. Lynch Bages var knytt og pakket i sin fremstilling. Denne vinen har jeg smakt ved flere senere anledninger og sist i Bordeaux 15 år etter smakingen, og den viser seg rett og slett å være en vin uten den helt store balanse.

Mine favoritter i 1992 var følgende viner:

• Ch. Leoville Las-Cases
• Ch. Leoville Poyferré
• Ch. Gruaud Larose
• Cos d’Estournel
• Ch. Duhard Milon
• Ch. Lynch Bages (virket lovende)

En «Bordeaux 15 år etter» smaking ble en fantastisk mulighet til å etterprøve favorittene fra den gang, og i tillegg få prøvet dem mot årgangens antatt absolutt beste viner (1. cru’ene som ikke ble smakt i 1992).

Hvilke utvikling kunne man vente seg etter ytterligere 5 år for en årgang hvor etter hvert nærmest alle Cru Classé-vinene var spådd et usedvanlig langt liv?

Settingen for smakingen var perfekt. Arrangørene (Geir og Tom) hadde tatt kontakt med Rune Skjærdal på Statsraaden og på den måten slått to fluer i en smekk. På Statsraaden fikk vi tilgang til meget behagelige lokaliteter samtidig som man fikk inkludert de 1. Cru’ene man manglet.

La det være sagt at dette arrangementet står for meg som uhyre velregissert og vellykket. God atmosfære og et nydelig kjøttstykke servert etter smakingen dannet en superb ramme om det hele.

Så til selve smakingen:
Disse 5 ekstra årene viste sine tydelige spor i de fleste vinene, som nå var helt moden. Noen ville til og med vært bedre for et par år siden (min mening). Kun de aller beste fra 1992 sammen med 1. cru’ene var fortsatt verdt å lagre på (for videre utvikling).

Mine favoritter i 1997 ble:

• Ch. Lafite Rothschild
• Ch. Leoville Las-Cases
• Ch. Haut Brion
• Ch. Mouton Rothschild
• Ch. Gruaud Larose
• Ch. Duhard Milon
• Ch. Margaux var dessverre korket

Min konklusjon er at kun de aller beste vinene fra gode årganger i Bordeaux er verdt å lagre utover 15 år. Erfaringene fra 1983- og 1985 årgangen er at 10-12 år er en passelig alder for de middels til godt rangerte Bordeaux-vinene.
1986 årgangen er nok et unntak. Her vil faktisk 15 år gjøre mange av vinene godt.

SMAKSNOTATER

Flight 1:

Ch Batailley 1982
Moden farge. Flott duft med mørk karakter, -fatbrenning og tobakk.
Bløt, litt løs smak som tenderer til å være kort. Over toppen.

Ch Beychevelle 1982
Moden farge. Kompleks nese med innslag av ceder samt en grønn touch.
Fast flott smak med god syre og brukbar lengde. Bra vin. Helt moden.

Ch Calon Segur 1982
Moden farge. Totalt annet aromaspekter. Kirsebær og trepreg med oksyderte overtoner. Lær og jord. Smak med meget tørr struktur. Smal frukt. Matvin. Moden.

Flight 2:

Ch Duhard Milon 1982
Klar dypest farge til nå. Flott Pauillac-nese med ceder/blyant og hint av toast og solbær. Behagelig smak med sødmefylt fruktkjærne og fin syrestruktur. Tørr ettersmak med flott lengde. Klart best til nå. Perfekt moden.

Ch Lynch Bages 1982
Dyp farge. Rik duft uten særlig eleganse. Lakris, tobakk solbær og fat. Smaken er pakket med mye ekstrakt og virker ikke helt i balanse. Bitter finish. Skuffer.

Ch Talbot 1982
Meget pen moden farge. Rik Cordier-nese men med bra eleganse tross alt. Søtlig tobakk og ceder. Bløt behagelig smak som er løs mot avslutningen. Tørr og aromafattig finish. Over toppen.

Ch Leoville Barton 1982
Korkfeil.

Flight 3:

Ch  Gruaud Larose 1982
Dyp farge med svak modning. Duft av blyant, solbær og gjødsel. Smaken er velstrukturert og ungdommelig med konsentrert frukt og god lengde. Meget god vin. Trenger mer tid.

Ch Ducru Beaucaillou 1982
Noe modning på farge. Duft av toffée, ceder og et kokt sviskete preg. Smaken er bløt med en viss eleganse, men med løs finish. Dessverre.

Cos D’Estournell 1982
Vakker farge med middels modning. Maderisert karamellduft som er enkel og uinteressant. Bløt smak med underlig smakskurve. Relativt kort og en solid skuffelse. Jeg smakte også en Cos 82 i 1995 med solid resultat. Det er mulig flasken denne gang ikke var helt på topp.

Flight 4:

Ch Haut Brion 1982
Helt moden farge. Vidunderlig mineral, salt nese med skogbunnpreg. Elegant bløt gyngende smak med rettlinjet smakskurve og stor lengde. Flott intensistet. En av de aller beste. Moden, men vil holde.

Ch Mouton Rothschild 1982
En sagnomsust vin. Briljant farge med touch av modning. Sexy nese. Sigar, cabernet-ceder, fat og rustne spiker. Meget flott strukturert smak som er åpen og tilgjengelig. Vinen bare seiler gjennom munnhulen med solid konsentrasjon og stor lengde. En velregissert opplevelse. Drikkevennlig, men holder.

Ch Lafite Rothschild 1982
Flott farge med tegn til modning. Stram imponernde duft, -mineralsk steinete og salt. Ceder og blyant. Ikke så søt som de andre. Elegant konsentert rettlinjet smak med tørr solid struktur. Dette er seriøst og nydelig. Meget lang ettersmak. Kveldens høydare. Ungdommelig og trenger mer tid.

Ch Margaux 1982
Korkfeil! uhuhu.

Ch Lèoville Las-Cases 1982
Briljant farge med mindre modning enn de øvrige. Søtlig nese med touch av toffée?, solbær og ceder. Noe blyant.

Strøken elegant, superbalansert smak med søtlig kjerne og harmoniske tanniner. Frisk syrestruktur. Spenstig, meget lang og solid vin. Ung, kanskje kveldens mest umodne.