Odd Rydland

Bordeaux-årgangene på 80-tallet er omtalt andre steder på siden, men jeg kan vel fastslå at 82-erne fremstår som godt modne nå og ikke som spesielt lengtlevende i forhold til eldre og mer tradisjonelle årganger (mange hevder at dette var den første ”moderne” Bordeaux-årgang), mens 86erne fremstår som langt mer maskuline og ikke ferdige enda. Basert på det begrensede utvalget i denne makingen finner jeg ikke grunn til å bekrefte den relativt utbredte oppfatning at disse vinene vil tørke ut før de er modne. 96erne er det nok tidlig å vurdere enda, selv om de nok fremsto som noe skuffende, overraskende var det også at den beste 96-eren kom fra østsiden.

Ch Talbot 1982 (St Julien 4 Cru)
Undertoner av solbærsyltetøy og toffee, men likevel kjølig, fin frukt med innslag av vått seletøy på nesen. I munnen nydelig balanse, med smak av solbær og mørke moreller, lekne syrer og modne tanniner. Svært tydelige heggebær også. Tydeligere mokka på nesen med lufting. På topp, strålende vin. Etter min mening lite Talbotsk i stilen, det er ikke ment som kritikk, det er mulig å like begge deler!

Ch Talbot 1986 (St Julien 4 Cru)
Mer lukket og steinete på nesen, tannisk og primær, strammere og mer klassisk med et lite snev av stall. Mye tørrstoffer i denne vinen, litt smal i frukten men med begynnende integrasjon av elementene. Ung og ganske tørr, trenger mer tid, tydeligere innslag av fjøs etter hvert.

Vieu Ch Certan 1982 (Pomerol)
Mye toffee på nesen og også til dels på smaken. Vinen virker å ha gått noe tom for frukt, dog noe undertoner av grønn paprika og solbær med middels lengde. Toffeepreget nedtones etter hvert, men vinen er ganske løs i strukturen, med ganske utviklet farge. Men ikke fri for et visst forførende preg.

L’Arrossee 1986 (St Emilion Grand Cru)
Ungdommelig vin er førsteinntrykket, litt trepreget på nesen med smal frukt og generelt litt trå i stilen. Mye diskusjon om denne er korket, den er i hvert fall ualminnelig fruktløs. Har smakt denne vinen tidligere – for ca ett år siden – fra samme kasse, og den var ikke slik. Veldig smørmalt etter en time i glasset og fortsatt for trepreget og fruktløs. Denne tror jeg vi får se bort fra.

Ch Beychevelle 1982 (St Julien 4 Cru)
Moden nese, undertoner av solbær. Også moden smak med helt avrundete tanniner, kanskje ørlite kortere enn Talbot 82. Markert floral, fiolaktig, markert Margauxaktig i stilen (slik Margaux-viner sjelden er!) , utrolig sensuell. Ørlite anis, mokka og litt menthol med lufting, utrolig sensuell og forførende vin. Muligens kveldens højdare.

Ch Beychevelle 1986 (St Julien 4 Cru)
Strammere, med mørke, fine bærtoner. Fin struktur, fast og fin i munnen med mer bitt enn 82erne som definitivt er på topp nå, her er det mer å gå på. Fint integrert med bra lengde, fine bitre skogsbær på finish, ikke noe floralt her, heller krydrete med innslag av svisker. Deilig.

Beausejour (Duffau lagrosse) 1982 (St Emilion 1.er Grand Cru B)
En særdeles fruktdrevet vin både på nese og finish med innslag av trøfler og jord, fin nerve i finish, slutter likevel noe kort. Kjølig stil til 82 å være, bra vin uten å nå de helt store høyder.

Ch Dominique 1986 (St Emilion Grand Cru)
Lakris, litt kort. Litt moden frukt med innslag av skogsbunn, men tannisk og litt hul, lufting hjelper. Likevel litt kantete og ganske ordinær. Dominique 2000 var overeiket og skuffet i klubbens 2000-smaking.

Ch Leoville Barton 1982 (St Julien 2 Cru)
Snev av kork. Umulig å vurdere. Søren! En potensiell toppvin.

Ch Leoville Barton 1986 (St Julien 2 Cru)
Snev av lakris og solbær her. Ganske stram og tannisk enda, men virker som den har begynt å gå seg til og er på vei mor noe. Kraftfull stil og imponerende lengde, veldig fruktig til en 86 men trenger ideelt noen år til. Imponerende vin fanget på litt feil tid.

Ch Pedesclaux 1996 (Pauillac 5 Cru)
Et marginalt, men klassifisert, slott som få har smakt (i hvert fall i min vennekrets). Snev av solbær på nesen. Rimelig velintegrert vin med noe tanniner og innslag av tobakk. Tilgjengelig og ganske lett stil.

Ch Magdelaine (St Emilion 1.er Grand Cru B)
Lett anis på nesen, veldig syrlig finish med fin bitterhet. Svært tørr og tett struktur, ung og potent med flott balanse. Deilig vin med betydelig utviklingspotensiale, ørlite eik som er godt integrert, den flotteste vin i denne 96-flighten og svært bra!

Ch Clerc Milon 1996 (Pauillac 5 Cru)
Ganske rund med snev av eik og mint. Veldig glyserinsk og rik i munnen men synes å mangle noe struktur. Tviler på dette, men trenger i så fall mer tid, lite å få ut av den.

Ch Trotanoy 1996 (Pomerol)
Ørite vegetalt snev her med veldig bra lengde og klart den mest tilgjengelige av disse tre siste. Litt løs i strukturen, er ikke helt sikker på hvor bra dette egentlig er, 96 er vel ansett som mer av en Medoc enn østside årgang, men Magdelaine tyder jo på det motsatte.