Av Nils Ulvedal
Un tour på rue de la vin
til lunch på Zindt-Humbrechts domaine
En sniff av petroleumsduft
I Windsbühls harmoniske luft
Akk Neckelmann – slik smakingsfornuft!
Hadde det ikke vært for Dag Neckelmann hadde vi hengitt oss den syndige og strengt tatt usaklige nytelse. Ikke det at Neckelmann er motstander av nytelsen, for det er han definitivt ikke, men som s(m)aksansvalig for et knippe spennende, utfordrende og ikke minst velduftende og velsmakende viner kreves det at han holder orden på sine sanser. I hvert fall krever han det av seg selv. Med stor ro, overbevisning og kompetanse tok han oss (jeg tror vi var elleve) med på en forlokkende reise gjennom det Alsaceiske vinområde, fra Strasbourg til Mulhouse. Han tok oss bort fra riksvegen og inn på kranglete stier, opp Vosgeserens åsside, ned mot de Rhinske bredder og innenfor flatlandets murinnrammete clos’er. Vi lente oss tilbake og fulgte med ham på turen som gode passasjerer og interesserte turister i nye og eksotiske omgivelser. Vi var innom landsbyer med rare navn, alle påvirket av mange kriger, internasjonal tautrekking og varierende statstilknytning. Hunawihr, Gueberschwihr, Riquewihr, Türkheim og Eguisheim. Der hadde vært pest og plager og uforutsigbare klimatiske forhold med kulde og varme. Lite skulle tyde på at dette hadde vært et av de historiske vindistrikt. Eller kanskje nettopp fordi forholdene har vært vanskelige og karrige for folk flest har de holdt seg til vinproduksjon, lært faget gjennom generasjoner og utviklet druer og viner de er stolte av å vise verden. Vi var sjeldent klare til å gi oss i kast med dagens tema, riesling fra Alsace. Vår interesse var vekket og våre sanser klare til å bli pirret.
Det er vel skammelig at ikke flere av Vitis’ medlemmer kjente sin besøkelsestid. Her gikk man glipp en nok en informativ og opplysende smaking i regi av Vitis Bergensis, og man fikk heller ikke oppleve nok en vel forberedt arrangør.
Vi som tross alt var dukket opp fikk se to årganger satt opp mot hverandre, -93 og -97, meget forskjellige og med varierende uttrykk. Gjennomgangsmelodien var friske syrer, delikat frukt og utviklingspotensiale. Likevel var vinene preget av solid kvalitet slik at vi fikk en smaking på et høyt nivå uten noen skuffelser i det hele tatt. Det er ingen tvil om at Zindt Humbrecht leverer solide kvaliteter på alle nivåer, men verken Trimbach, Weinbach eller Beyer ligger langt etter. Så til vinene:
Riesling -97, Paul Blanck
Blanck lager karakterfaste viner, og det får vi inntrykk av også på dette enkle nivået. Fint druepreg i duft, åpen, eple, sitrus og fersken. Eple er fremtredende i smak. Noe kort i avslutningen, men alt i alt et bra produkt.
Riesling Reserve -97, Faller Frere, Wienbach
Noe lukket duft, grønne epler og mango. Smaken har et syrefriskt, ungt preg med tropisk frukt og eple. Viskøs og virker noe alkoholisk. Et svært lovende produkt.
Riesling Reserve -93, Cave Coop Hunawihr
Grei petroleumspreget duft med honning og sitrus. Smaken er sitruspreget og frukten fallende. Denne vinen har gitt sitt beste, men den drikker godt fremdeles.
Andlau Riesling -93, Kreydenweiss
Stilig mineralsk rieslingduft. Smaken gir eplesyre og sitron i massevis. Liten antydning til begynnende modenhet, men solid lagringspotensiale.
Riesling Cuvée Frédéric Émile – 93, Trimbach
Riesling Clos St. Hüne -92, Trimbach
Fra et av de store vinhusene i Alsace fikk vi nå smake to prestisjeviner, og la det være sagt: Ingen av de skuffet. Tvert i mot. Imponerende viner begge to, med imponerende ren fin rieslingfrukt i duft. Frédéric Émile med noe mer petroleumspreg og krydder enn Clos St. Hüne som igjen var mer flintaktig. Begge vinene hadde delikat syre og elegant avrundet frukt i smak. Det ble noe diskusjon om hvilken av vinene som var best. Det får være opp til den enkelte, men for meg var Clos St. Hünes linjalrette renhet, fine avstramning i ettersmak og lange avslutning avgjørende for rangeringen.
Så fulgte en av Dags overraskelser. En blindtest. Huff og huff! Det ble jo stille i salen og konsentrasjonen var påtagelig. Hva fikk vi her? Jeg følte at vinen skilte seg ut fra de andre vi hadde smakt, og det tror jeg det var flere som gjorde. Var det årgangen eller produsenten eller begge deler som gjorde denne forskjellen? Det var stille i salen. Eller var det kanskje ikke Alsace i det hele tatt? En sniff til! Hm. Fenikkel og fersken. Katt? En smak, rulle rundt i munnen – opulent stil – mer fersken, syre ok, rik, bra lengde, veldig bra ettersmak. God vin , vellaget. Jo takk! Men hva var det?
Så var det en som tok mot til seg og sa de forløsende ord: «vi holder oss vel innen temaet, riesling fra Alsace?».
«Joda, druen er rett»! Så forsto vi da dette lureriet. En annen sa «Pfalz» og fikk rett. Litt mumling i salen før svaret kom: Forster Ungeheuer, Auslese trocken 1990 Mossbacher Hof.
God vin, hadde jeg tenkt. Ja, takker for det.
Riesling Clos Heüserer -93 Zindt-Humbrecht
Så kom Zindt-Humbrecht på banen. Firmaet har høy status, men klarer det å utfordre Trimbach? Smakingen ga ingen indikasjoner på at det var noe problem. Clos Heüserer viste seg å være en klassevin. Duften var klart petroleumspreget, fersken og eple og en touch krydder. Tropisk smak i god utvikling, mineralsk syre, rund og elegant med god lengde. Vinen bar preg av balanse og stil. Den har trolig et godt lagringspotensiale.
Riesling Schlossberg, Clos de Capucins -93, Weinbach
Det ble dessverre en overgang til det noe mer kantete med denne Weinbach-vinen. Den hadde fin syre- og mineralpreget duft og god konsentrasjon. Rieslingpreget var lite fremtredende, og stilen noe jordlig. Smaken var noe bitter og frukten preget av syrlige epler som gikk over i modne støtte epler i ettersmak. Jeg ville gjemt denne vinen og vekk. Modningspotensialet er stort.
Riesling Cuvée des Comtes d’Eguisheim – 90, Leon Beyer
Vi fikk vite at dette er en ettertraktet restaurantvin på Frankrikes fineste restauranter. Etter å ha smakt vinen er det lett å forstå. Om kokken skulle være uheldig med maten så har man jo vinen å kose seg med. Med denne vinen er kokken lettere å unnskylde.
Rund, varm, utviklet petroleumsduft. Munnfølelsen er rik og varm, men samtidig frisk og tørr. Glimrende tropiske frukter. Vinen er fullt drikkemoden, balansert og kompleks. Lang , tørr ettersmak. Ja, definitivt en restaurantvin for det eleverte taffel. Det blir ikke enkelt å finne dagens vinner nå!
Riesling Cuvée Theo – 97, Weinbach
Denne vinen er oppkalt etter Theo Faller, avdød ektemann til dagens vinmaker, Colette Faller. Det er nok Colettes hensikt å ære sin make ettersom vinen er et topp produkt. -97 årgangen er fersk og ung og duften er lite tilgjengelig. Den kan derfor fortone seg litt endimensjonal. Eplepreget er der, litt gress og noe såpe.. Smaken er frisk som den skal være og har god fylde. Elegansen er der, ren og klar, og ettersmaken har et varmt anstrøk. En vin for fremtiden.
Riesling Schlossberg – 97, Weinbach
Også denne vinen bærer preg av ungdommelig syre, friske epler og noe mer mineralsk enn Cuvée Théo. Kanskje en antydning grovere også som gir noe bitterhet og mandelpreg. Vinen har god fylde og konsentrert frukt. Her er det bare å gjemme unna. Kan bli moro å smake om 10 – års tid. Da er det sikkert stort.
Riesling Türkheim -97, Zindt-Humbrecht
Igjen en ungdom, men denne gang mer fersken og floralt preg enn eple. Den herlige syren er tilstede i rikt mon. Kompleksiteten i denne vinen åpenbarer seg så vidt. Litt brøddeig, såpe fint avrundet, rik og delikat avstrammet slik en god matvin skal være. En flott fruktkonsentrasjon gjør denne vinen ganske stilig alt nå, og derved deilig å drikke.
Riesling Clos Windsbühl – 97, Zindt-Humbrecht
Denne vinen har ikke åpenbart sine hemmeligheter ennå, men at vi har med en vin av stort format å gjøre trenger ingen å tvile på. Vi er tilbake til den friske ungdom med et eplekjekt floralt preg, ren og frisk. Stor konsentrasjon av frukt – aner vi litt melon? – og syre. Ettersmaken varer og varer. Nok et lagringsprosjekt med potensiale på +10 år. Noen i salen sa 20, men det er så lenge at jeg ikke gidder å reflektere over det. Likevel, er du 30 kan du muligens planlegge 50 årsdagen din med Clos Windsbühl – -97. Da vil du nok få begeistrede gjester.
Nå trodde vi smakinen var slutt slik den var annonsert å skulle være, men siden vi hadde vært så greie å komme til seansen, trakk Dag opp en liten premiering, eller kanskje en oppmuntring for oss Alsacianere. I tillegg til dagens rett, fremragende velmodne Münsteroster, som nå ble servert, dukket det opp en
Gewürztraminer Herrenweg -90 fra Zindt-Humbrecht
At vinen var en opplevelse for seg er vel lett å forstå. Duften var preget av lycheefrukt og roser. Smaken kraftig og viskøs. Opulent og forførende og kanskje litt syndig? Hedonisktisk, var det en som sa, men det var ikke mine ord.