Av Ole Martin Skilleås

Denne gangen gjorde vi en vri i organiseringen av blindsmakingen. I stedet for å sitte i vår vanlige hestesko, samlet vi forsamlingen på 17 personer rundt fire bord. Det gjorde at alle fikk si noe, og medlemmene ble også bedre kjent. Det siste var ganske viktig, for mange nye medlemmer var kommet denne kvelden.

Som ventet var det vanskelig. Det er først på en blindsmaking at man virkelig oppdager hvor mye informasjon man får fra etiketten. Kun i en flight var det noe i retning av et flertall som var på riktig spor – og det var flighten med røde burgundere.

Jeg hadde tatt 11 viner fra min egen kjeller til denne smakingen. Ellers ville det blitt vanskelig å få til vertikaler – som den siste flighten, eller flighter med viner på vei mot modning, sånn som den første.

Videre utover vil jeg knytte noen få setninger til hver flight:

Flight 1 – Meursault 1999

1.     Meursault 1999 (Lafon) (403)

2.     Meursault 1er Cru Poruzots 1999 (Mikulski) (235)

3.     Meursault 1er Cru Charmes 1999 (Mikulski) (235)

Her var de fleste på jordet. De eneste som var sikre på Chardonnay ville til Chablis. Vinene var gode, men Lafons vin var i overkant utviklet. Mikulskis viner viste tydelig at dette med terroir ikke er tull. Vinene var like med hensyn til den tydelige, men ikke sjenerende, eikebruken, men vinenes karakter var klar. Poruzots var flint-preget og fast, mens Charmes var bredere og mer fruktpreget – uten at den styrte over i retning “flabby”.

Flight 2 – Allrams viner fra Kamptal. Tre druetyper, årganger, vinmarker

1.     Riesling Reserve Strasser Gaisberg 2003 (100)

2.     Grüner Veltliner Strasser Hasel Alte Reben 2002 (100)

3.     Chardonnay Strasser Wechselberg 2001 (170)

Ikke helt enkelt å gjette dette. Jeg tenkte den andre vinen, GV’en, ville være nøkkelen, men de fleste som hadde en idé havnet i Alsace. Ikke noe dårlig utgangspunkt, gitt at det er et område med flere druer i sentrum. Chardonnayen var interessant, luktet som en søtvin, var dypt gylden, men tørr og fast i munnen. Ypperlig matvin etter min mening. Mens Grüneren var en skygge av sitt gamle selv (har konsumert tre kasser av den), var Rieslingen overraskende fast og fin. Merket lite til årgangen – og vinen er satt ned med ca. 60 kroner i det siste. God valuta for 100 kroner.

Flight 3 – Champagne 1996

1.     Agrapart Grand Cru Blanc-de-Blancs 1996 (299)

2.     Champagne Grand Cru Blanc-de-Blancs 1996 (Bonville) (250)

3.     Pol Roger 1996 (357)

Her var mangelen på kontraster et problem. Ingen gjettet at dette var bare champagne – flighten var da også annonsert som “musserende”. Noen mente at den første, og fasteste, var champagnen, mente andre at denne lite komplekse vinen i alle fall ikke var champagne, mens de andre åpenbart var champagne. Antakelig ville en fjerde vin – for eksempel en cava – fjernet all tvil og ledet de aller fleste på rett spor. 1996 er en omstridt årgang. Mange mener den er tidenes årgang, mens andre frykter at mange høstet for sent. Som unge var disse vinene svært syrlige – over hele fjøla, og syren forsvinner ikke. Nå har imidlertid frukten begynt å røre på seg, og overdøver syrene i mange tilfeller. Pol Rogeren, for eksempel, er preget av melne epler for tiden, men jeg har kullsviertro på den. 10 år er ingen ting. De vil gå gjennom mange faser ennå, før de begynner å finne formen og balansen igjen om nye ti år. Det er min spådom. Agrapart’en var som en knyttneve i en slåsshanske, mens Bonville’n var den svakeste av de tre.

Flight 4 – Rød burgunder i 2002 – to nivå

1.     Bourgogne Rouge 2002 (Barthod) (187)

2.     Bourgogne Rouge 2002 (d’Angerville) (200)

3.     Santenay Champs Claude VV 2002 (Muzard) (208)

Dette viste seg å være en mye enklere flight enn de andre, men flere var på god vei til Italia – noe som ikke er så rart, kanskje. Når regionen var etablert, siktet de fleste en del over kvalitetsnivået. Noen var helt oppe på Premier Cru. Vinene var klart bedre enn ventet, men den eneste landsbyvinen av de tre var også etter de flestes mening den dårligste. Barthod og d’Angerville befestet ryktet som svært gode produsenter.

Flight 5 – Syrah verden rundt

1.     Porcupine Ridge Syrah 2004 (Boekenhoutskloof, Costal Reg.) (120)

2.     Armador Syrah 2004 (Odfjell Vinyards) (118)

3.     Crozes-Hermitage 2003 (Cave de Tain l’Hermitage) (120)

Disse vinene var åpenbart mye fruktigere og mer eiket enn foregående flight. De fleste var innom ny verden – eller ett eller annet land i den nye verden. At Frankrike, og Rhône var representert med en vin fra den varme 2003-årgangen gjorde det ikke enklere. Vinene var gode, og folk hadde helt forskjellige favoritter, men kontrasten med forrige flight var stor og kanskje litt vel brutal.

Flight 6 – Domaine de Chevalier (Rouge) i tre årganger

1.     Domaine de Chevalier 2001 (334)

2.     Domaine de Chevalier 1999 (318)

3.     Domaine de Chevalier 1995 (332)

Nær sagt som ventet var folk “all over the place”. Noen i den nye verden, andre i Italia. Et par-tre var sikre på at dette var Bordeaux, men de var i mindretall. Igjen gode viner, og bare 1995 hadde noe som minte om utvikling. 1999 var ganske eikepreget ennå, og også svært fruktig og overveldende. 2001 var mer klassisk og lineær i smakskurven, men for ferskvin å regne.

Kort oppsummert hadde det vært lærerikt og morsomt for alle. Som arrangør fikk jeg ikke skrevet utførlige smaksnotater, men håper disse merknadene kan være til nytte. Jeg lærte også mye som arrangør: det er langt flere meningsberettigede og dyktige smakere i klubben enn det vi merker på vanlige smakinger. Opplegget med små “lag” har åpenbart noe for seg – i alle fall på blindsmakinger.