Av Odd Rydland
Det var 11 fremmøtte, noe skuffende kanskje i forhold til klubbens totale medlemstall, men erfaringene er vel også at ved større forsamlinger danner det seg «klikker» rundt bordet og det kan være vanskelig å styre diskusjonen. I denne forsamlingen fungerte dette svært bra, og det var en lærerik smaking.
Men jeg vil også minne om at den beste måten å lære om vin på, er å forholde seg til det som er i glasset, uten at det som står på etiketten forteller om hva man tror man bør smake. Derfor en oppfordring til flere medlemmer om å kaste seg ut i blindmakingenes spennende verden.
Første flight besto av tilsammen 4 hvitviner servert parvis.
Første par ble umiddelbart plassert som rimelig unge Moselviner (hovedsakelig med grunnlag i syrer og lavt alkoholinnhold). Vin 3 og 4 var vanskeligere, nr 4 ble raskt plassert som Alsace pga syren, men Gewurtztraminer var lenge et hett tips på nr 3.
W Schaefer Graacher Himmelreich Kab 95?
Snev av petroleum/skifer, velbalansert, ørlite spritz. Bra vin på Kabinettnivå.
G Zilliken Saarburger Rausch Spætlese 90
Gylden, utprget petroleum/diesel, men også lett floral. Velbalansert, fine syrer. Beste vin av de 4 første.
Kerpen Wehlener Sonnenuhr Spætlese 95
Ung, noe tropisk med nedtonede syrer. Blomsterduft, rosevann, mye sødme, slapp vin.
Trimbach Friedrich Emile 93
Elegant, rasepreget, limedominert duft. Steinharde, litt bitre syrer, litt emmen munnfølelse. Mineralsk og tørr vin, men litt stum og uferdig. Vil den gå seg til?
Andre flight besto av 3 røde viner. Temaet ble etter en stund identifisert som Pinot Noir, men med spørsmål om noen av vinene var noe atypiske? Vinene var kanskje også litt kalde innledningsvis.
d’Angerville Volnay 93
Preg av kirsebær og møbelpolish; diskusjonen vippet nesten over på Italia. Identifisert som ung, nivå under premier cru. Lett stil. Audun gikk på Angerville pga det han mente var en lett oksydert stil (epleoksydasjon) som han mente var typisk for produsenten.
Vinen manglet noe frukt, og flere deltagere mente de hadde smakt den i bedre form tidligere. Tvil om flasken var helt god.
Quail Hill Pinot Noir 94 fra Rutz Cellars i California (Russian River)
Kveldens overraskelse. Søtlig krydder, innslag av rødbeter. Spennende duft, bra balanse, litt trepreget i finish. Identifisert som dønn autentisk Burgund av en forsamling med betydelig Burgundkompetanse. Bra vin. Det ble forøvrig antydet årganger langt tilbake på 80-tallet, og vinen var betydelig utviklet. Varme?
Lejeune Pommard Rugiens 89
Lett anis/korianderpreg, flotte bæraromaer, men sjenerende bitre tretanniner i finishen som skjuler frukten noe. Vinen var antagelig luftet noe for godt, det var visstnok bedre balanse frukt/tre i flasken umiddelbart etter åpning.
Tredje flight besto av ytterligere 3 rødviner. Tema ble raskt identifisert som italiensk, men underveis oppsto betydelig usikkerhet.
Podere in Palazzino, Grosso Sanese 93 (Sangiovese)
Bjørnebæraromaer, middels garvesyre, blåsort. Rhone og Zinfandel ble nevnt på denne vinen, men den manglet det Rhonske kamferpreget. Bra frukt, men mangler litt trøkk i midten og intensitet i finish. Kirsebær pekte mot Italia, mye fat. Potensielt en meget sterk vin, men virket litt uforløst.
Col d’Orcia Brunello Poggio al Vento 88
Sursøt stil, intens med trøkk i finish. Massiv, rustikk, klart italiensk, men betydelig usikkerhet om druen og de fleste viktige italienske rødvinsdruer ble nevnt. Flasken trolig lett oksydert. Bra vin, men den har ved andre anledninger fremstått som en suveren vin.
Murrietas Well Zinfandel 94
Lite fat, fruktdominert vin. Rødblå. Søtlig fruktkjerne med kirsebær/anis, god lengde, balansert. Utmerket vin.
Avslutningvis ble servert en søt hvitvin. Vinen ble plassert av Audun som
Torcolato 95 fra Maculan
En italiensk passito-vin. Ravgul, med lakk, rosin, honning og banan i smaken (!). Frisk og fin, ingen kvalmende sødme, men lett skjemmet av aceton (lakk). Delte meninger om vinen, referenten likte den svært bra.