Av Odd Rydland
13 viner samlet 15 klubbmedlemmer. Nå var det lenge siden vi hadde hatt blindsmaking, den kanskje mest lærerike, men også krevende, av alle former for vinsmaking. Etiketter er noe dritt når man skal danne seg en uavhengig mening om en vin.
En annen fordel jeg oppdaget i løpet av kvelden – jamen er det morsomt å drikke et videre spekter av viner på en smaking enn det vi vanligvis gjør på våre temasmakinger. Ulempen med vinsmaking er at den innebærer mye arbeid for arrangøren – i dette tilfelle meg – og at man går glipp av den moroa blindsmaking innebærer. På den annen side slipper man å dumme seg ut også, og kan leke orakel!
Flight 1 – 3 hvitviner med ganske kjølig, lys grønnfarge. Ung vin åpenbart. Temaet var Chardonnay, noe som rimelig raskt ble identifisert av enkelte. Alle var forøvrig fra 99.
1. vin: Ganske mineralsk nese. Ren stil, lett eplepreg, kjølig frukt. Veldig markert syrlighet og klart mineralsk også i smaken. Litt bitter eplestein i finish. Ung Chablis ble raskt etablert. Fin konsentrasjon. Louis Michel 1er Cru Mointmains 99. Flott vin. Det er forunderlig tyst om Louis Michel i norsk vinpresse. Kanskje like bra, det sikrer at det er fornuftige priser på disse vinene.
2. vin: Klart eiket og med varme i frukten. Jeg har smakt denne vinen mange ganger og ikke merket eikepreget så tydelig. Det er helt klart at settingen mot Michels friske og ueikete Chablis preger inntrykket av denne vinen. Tyngre i munnen. Lett tropisk preg, men fine og velintegrerte syrer. Rik og deilig. Men noe for eikete etter min smak slik den fremstår akkurat nå. Olivier Merlins La Roche Vigneuse Vieilles Vignes 99 fra Macon i Syd-Burgund. Forskjellen til Chablisen er etter læreboka her, Macon lager de ”varmeste” Chardonnay-vinene i Burgund. Men merkelig hvordan settingen tydeliggjør eikebruken.
3. vin: Svært rik i munnen og litt floral i nesen med merkbar men ganske diskret understøttelse av eik. Mer nennsom eikebruk her enn i den forrige vinen etter min mening. Diskret innslag av aprikos sladrer litt om mulig opphavsområde. Tydelige syrer – her har kanskje syresekken vært i bruk, men syrene kler vinen utmerket. Honning, litt ung i stilen, men ingen smørmalt her. Litt eik. Forsamlingen går etter hvert til nye verden og samler seg om California. Aprikos er ofte typisk for California Chardonnay, men denne er langt mer diskret enn de fleste varianter av arten. Deilig vin. Marimar Torres Don Miguel Vineyards Chardonnay 99, fra Russian River, et av de kjøligste områdene i sentral-California. Og det merkes på stilen. Pluss til Miguel Torres datter for dette.
Flight 2 – 3 rødviner. Mange ville til Italia her. Og som jeg ofte selv har opplevd når jeg tipper Italia og det ikke er det, så er det Portugal som er svaret. Skjønt her var det en spanjol også. Men årgangen var den samme for alle.
Vin 1: Nydelig preg av skogbunn, tørt treverk og litt tobakk. En husstil fra denne bestemte produsenten. Ikke spesielt sliten – jeg har hatt 6 flasker i kjelleren, drakk den siste for ca 1 år siden – og ble overrasket over hvor frisk og flott denne var. Anis og litt røde bær, friske syrer, modne tanniner. Deilig matvin. Periquita 94 fra Fonseca. Forsamlingen er unisont overrasket over kvaliteten. 78 kr på polet for 5 år siden.
Vin 2: Mere dybde i dette. Tettere og mer mørkerødt også. Lær, stall og lakris, meget fyldig med flotte syrer, rikt og veldig fin lengde. En herlig vin. Denne har åpnet seg fra tidligere smakinger. Flott vin. Periquita Classico 94, utvalgte druer og fat, mere fatbruk enn standard Periquita.
Vin 3: Syrlige bær, rips og bringebær med innslag av treverk. Krydder og litt tørket frukt på duft, noe tretørrhet i finish. Men konsentrert og rikt på samme tid. Ingen kokos-sminke til å mykne opp strengheten her. En tradisjonell og streng Rioja med knallsyrer – som alltid fra denne produsenten. Dette er Murrietas ”early release” Ygay – Ygay Gran Reserva Especial 94 – de aller beste fatene får ligge i enda noen år før de flasketappes!
Flight 3 – 4 røde viner. Og som det umiddelbart ble sagt – disse er ikke like gamle. På grunn av den ulike modningen – og de ulike produsentsignaturene – sliter forsamlingen her litt med å etablere hva dette er. Men fargen i noen av vinene – og arrangørens glassvalg (?) – etablerer snart at her er det Pinot i glasset.
Vin 1: Klokkeklar stil med vare bringebær- og ripsaromaer. Fin og tett, litt sursøt vin med litt sødmefull rips. Dette er veldig typisk for produsenten. Men jeg synes produsentstilen nedtoner terroiret litt – selv om det kommunetypiske anispreget er her. Kjølig frukt, bra lengde, delikat og frisk med fine syrer. Utmerket vin egentlig, til tross for min lille kommentar om produsentpreget. Sylvie Esmonin Gevrey-Chambertin Vieilles Vignes 99. Alle vinene viser seg etter hvert å være fra Gevrey.
Vin 2: Noe mineralsk nese med ørlite kandisert tilsnitt (chaptalisering?). Rik frukt og deilig munnfølelse med moderate syrer – typisk for årgangen som man tar ganske raskt. 97. Lett fatbruk. Snev av einebær, anis og lett modning. Perrot-Minots kommune-Gevrey i 97-årgang. Dette var bra. 97-årgangen overrasker stadig positivt. Også drikker årgangen jevnt bra – ingen bekymringer om drikkevinduer og åpningstider her. Skulle kjøpt mere!
Vin 3: Mørkere rød. Kandisert, sursøt stil. Ørlite animalsk dyrepels med preg av jordbunn. Ganske tilgjengelig og lite syrlig til årgangen å være, dette er Esmonins Gevrey-Chamnertin 1er Cru Clos St Jacques 96. Vanskelig å tolke denne vinen. Er dette modent nå – ting kan tyde på det, men i så fall er det tidlig for en 1er Cru vinmark på dette nivået i 96-årgang. Og i så fall er vinen god, men ikke så god som den bør være.
Vin 4: Kokt kål roper noen – for meg er dette en urtypisk, moden animalsk Pinot med kompleksitet og totalt uten primære fruktaromaer. Litt kål og rødbeter, masse stall og lær, flotte syrer og lang finish. En årgang som har en del til felles med 96 antyder jeg og polets mann i forsamlingen går rett på riktig årgang, nemlig 88. Plusspoeng til Vinmonopolet her. Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Les Issarts 88.
Flight 4 – 3 hvite viner, Her sliter man med å etablere tema. Særlig vin nr 1 fremstår som ganske ulike de andre to, og det tar noe tid før man innser at tematikken også her er samme drue – selv om det raskt blir etablert at det inngår Riesling i denne flighten. Noen prøver seg med Alsace og det foreslås både Gewurztraminer og Muskat på den første vinen – selv om disse forslagene faller fort når man begynner å smake og kjenner syrene på denne.
Vin 1: Pærer og fersken – og fersken er urtypisk for disse vinene – rik med flotte syrer. Nesten litt Gewurztraminer i sin nesten blomsterpregete, rike nese – den er ørlite floral, jeg kan forstå den assosiasjonen, men med en helt annen struktur. Tørr til tross for tydelig fruktsødme, stram flott stil med barsk munnfølelse og fabelaktig syrestruktur. Noen synes det er litt ukomplekst – men den strukturen da mann! Med slik struktur og rikhet er kompleksitet bare et spørsmål om tid. En enorm vin – men den er østerriksk. Les mine notater fra klubbens første Østerrike-smaking. Dette trenger man tid på å tilnærme seg. Disse vinene snakker sitt eget språk og man kan ikke trekke på Riesling-referanser fra andre strøk. Ved siden av Periquita Classico 94 er dette kveldens vin for meg – men nr 3 i denne flighten er heller ikke noe å kimse av. Dette er FX Pichler Loibner Oberhauser Riesling Smaragd 2000 fra østlige deler av Wachau i en ganske varm årgang.
Vin 2: Petroleum, floral og skiferpreget. Et syreattakk av en annen verden, dette blir nesten i tøffeste laget og fremstår nesten som litt ubalansert for meg til tross for ren og tett frukt. Litt kantete syrer. Er dette årgangen? Masse fruktsødme i en tørr struktur med merkbar alkoholgehalt sladrer om en Trocken tysker, helst fra sørligere strøk, i dette tilfelle Pfalz hvor denne stilen er ganske vanlig. Polets mann slår til igjen med riktig område. Muller-Catoir Haardter Burgengarten Riesling Trocken 98. Svært, men kanskje for voldsomt? Ikke helt min greie. Gummene skjelver fortsatt ved tanken på disse syrene.
Vin 3: Sødme med balanserende syrer. Alder, modning, petroleum og honning, vi er fortsatt i Tyskland. Flott velbalansert vin med stor munnfølelse og voldsom lengde. Fantastiske syrer som matcher stilen perfekt og sammen med modningen gjør at vinen ikke fremstår som klissete men bare deilig og ikke sjenerende søt. Holder i ti år til. Erbacher Michelsmark (Rheingau) Auslese 90, Freiherr von Knyphausen – dette er en god munnfull både som vin og pusteøvelse betraktet.
Forsamlingen betalte 200 kr for moroa – dette var mye valuta for pengene – og ropte på hyppigere blindsmakinger. Det frister.