Av Odd Rydland

En septemberkveld i 2001 hadde VB sitt første møte med østerriksk vin. Min egen kjennskap til fenomenet var på dette tidspunkt stort sett begrenset til en håndfull Brundlmayer og Gobelsburg viner, og tilsvarende gjaldt sikkert for de fleste andre fremmøtte. Forventningene var imidlertid skyhøye etter all den gode omtale som var blitt disse vinene til del, både i Vinforum, men også i internasjonal presse og på ulike diskusjonsfora på Internet.

For min egen del må jeg si at denne smakingen ble en litt forvirrende opplevelse hvor jeg fant det vanskelig både å beskrive vinene, og å trekke konklusjoner. Slik er det kanskje med alt det som er nytt – og med masse referanser fra Alsace og Tyskland stiller man kanskje med litt for bastante referanser – det er klart at Østerrike har sin egen karakter og må vurdere på basis av det.

Og når jeg sier Østerrike her må det presiseres; Østerrike er et land med mange regioner og vinstiler, og denne smakingen fokuserte kun på viner basert på Riesling og Gruner Veltliner fra nordvest i landet, nærmere bestemt et kort stykke langs Donau (Wachau) med ”sidedalene” Kremstal og Kamptal. Dette er også kanskje de vinene som (med noen få unntak) har tiltrukket seg mest oppmerksomhet.

I ettertid dro 3 av oss til området i mai 2002 – og jeg skal prøve å moderere smaksnotatene fra 2001 med noe av det vi lærte på denne turen. 100 viner ble smakt på et par dager, og noen av de nedenstående produsentene ble besøkt.

La det imidlertid være klart; Wachau er et suverent vinområde med høyere sjarmfaktor enn de fleste vinområder jeg har besøkt. Lite, kompakt, naturskjønt, terroir i haugevis, hyggelige mennesker, flotte kulinariske opplevelser (og en superb vinbutikk i Spitz), fornuftige priser, kort og godt; har man prøvd Mosel og Alsace er dette neste trinn! Og har man ikke besøkt de nevnte steder kan man like gjerne begynne her.

Litt bakgrunn forøvrig:

Wachau:
400 ha, 90% hvitt, Gruner Veltliner (GV) og Riesling dominerer. Sofistikerte og kraftige viner, med lagringspotensiale. Lite eikebruk. Restsukker kan forekomme i spesielle år. Mineralsk terroir, fokus på karakteren i de enkelte vinmarker (Rieden). Bratt, lavt utbytte. Ganske tørt klima.

Verdt å merke seg er at de vestlige deler rundt Weisenkirchen og Spitz er klart kjøligere enn de østlige rundt Durrstein og videre mot Krems og Kamptal (til tross for at det er bare ca 3 mil mellom Kamptal i øst og vestlige deler av Wachau). Dette skal gi syrligere, og også, pga jordsmonnet, mer mineralske viner i vest.

Jordsmonnet består av skifer, løss, gneiss, sand, grunnfjell. Elva går øst-vest, med majoriteten av Rieder på nordsiden. Komplekst klima – Atlanterhavsluft og steppeluft møtes, og kompleks geologi. Tørrest av vinområdene i Østerrike, store lokale variasjoner i temperatur og luftstrømmer. Områdene lengst fra Donau er frostutsatte.

Kremstal og Kamptal:
Disse har mye det samme som Wachau, men vinene er litt bredere og rikere i stilen pga fetere jord og varmere klima, og druetyper og produksjonsstiler er også noe mer variert enn i Wachau, bla er man mer åpen for bruk av ny eik. Noe Pinot Noir med god kvalitet (smakte en meget bra 2001 på Gobelsburg i mai 2002).

Kamptal: 4200 ha, 90% hvitt. Litt øst for Wachau. Løss, skifer, sedimenter. Heiligenstein i Zøben er viktigste Cru, bestående av vulkansk stein, krystallinsk stein og sand som bryter gjennom den underliggende geologi. Da jeg ruslet i Heiligenstein i 2002 så jeg tydelig at dette var en vinmark med mye løsmasser, rød sand og sandstein og ganske dramatisk geologi egentlig.

Kremstal: 2400 ha, 90% hvitt. Nærmere Wachau i forhold enn Kamptal, men stor variasjon i Rieder.

Klassifiseringssystemet i Østerrike har likheter med det tyske, basert på sukkerinnhold (Predikat, Auslese osv). Wachau har imidlertid sin egen sammenslutning med kvalitetsprodusenter, Vinea Nobilis Districtus Wachau (VNDW), med egenpålagte lover som er strengere enn den offisielle vinloven. Medlemmer bla Nikolaihof, Hirzberger, FX Pichler og Freie Weingartner.

VDNWs klassifisering:

Steinfeder
Oppkalt etter en fjærlignende gresstype som kun vokser i de bratte vinmarkene. Max 11% alkohol. Kan lages av alle typer hvite druer.

Federspiel
Tilsvarer kabinett ellers i Østerrike. Opp til 12,5 %, skal utvise terroir og druekarakter.

Smaragd
Oppkallt etter en firfisle som trives i de varmeste vinmarkene. Sent høstede druer (aka Spatlese), kun Riesling og GV fra de beste parsellene i gode år.

Dette gjelder altså i Wachau, men ikke i Kremstal/ Kamptal.

Vinene:
Viner hvor opprinnelse ikke er angitt, er fra Wachau.

Brundlmayer Brut 1996 (Kamptal)
Som aperitif åpnet vi med denne, basert på Chardonnay, Pinot Blanc og Pinot Noir er vel Champagneambisjonene ikke til å komme utenom? Rik og fyldig med en viss besnærende tørrhet. Ganske moden, med honning og en anelse smør, lett bitter i finish med florale og vegetale anslag i smaken. Ingen merkbar mineralitet. Delikat, men relativt enkel.

Flight 1:

Gruner Veltliner im Weingebirge Federspiel 1999, Nikolaihof
Ren og vegetal, grønn nese med anelse asparges og delikat urteinnslag. God fylde i munnen, ren, frisk og middels lengde. En ren, pen og upretensiøs vin etter min mening, sjarmerende stil. En anelse mineralitet og noe tropisk frukt/honning. Bra syrer. Nikolaihof (forøvrig biodynamisk siden 1973) lager etter min erfaring aldri store og voldsomme viner, men finslige og sjarmerende viner.

Gobelsburger Steinsetz Gruner Veltliner 2000, Schloss Gobelsburg (Kamptal)
Noe mer pågående og tydelig nese enn forrige vin, klart beslektet aromamessig med denne. Men veldig gressaktig og ung, nesten litt perlende. Middels syrer, noe mindre enn i forrige. Ørlite syntetisk preg i duften.

Gruner Veltliner «Rotes Tor» 1997, Franz Hirzberger
Her er vi i Spitz, i den vestligste og kjøligste del av Wachau. Høyt belligende, og sørvendt, vinmark. Bra syrer, mest konsentrasjon av vinene i denne flighten, grapefruktaktig bitterhet i finish. Meget fokusert, og ganske mineralsk i stilen.

Flight 2:

Zøbinger Heiligenstein Riesling 2000, Brundlmayer (Kamptal)
Ung. Litt uferdig og med litt løs finish. Trenger mer tid. Ørlite tropisk nese, med litt honning og eplesteiner også i smak. Lett bitter, bra fylde, en litt salt mineralitet som jeg etter hvert som jeg har drukket mer østerriksk vin finner å være ganske typisk for Heiligenstein. Kjølig stil i frukten, melon. Trenger tid. Delikat.

Zøbinger Heiligenstein Riesling 1998, Brundlmayer (Kamptal)
Honnning, salt og stein i nesen. Sødmefyllt også – 1998 var et varmt år med innslag av botrytis hos mange (kjenner ikke til situasjonen hos Brundlmayer) og med lett ugjennomsiktige, monolittiske viner. Ikke en favorittårgang for meg har jeg funnet ut i ettertid. Men denne vinen er tørr og stram til tross for sødmen. Har strammet seg opp fra da jeg smakte den rett etter release i Norge. Igjen salt på ettersmak, meget lang og syrlig. Ikke fullt på nivået fra den fabelaktige 97-eren.

Riesling Smaragd Terassen Thal 1997, Freie Weingartner Wachau
Deilig nese, fokusert og elegant, med innslag av skifer. Eple og honning. Viskøs og oljete vin. Uhyre stram i finish med lett eplesteinbitterhet. God fylde.

Flight 3:

Riesling vom Stein Smaragd Trocken 1999, Nicolaihof
Floral og ren nese. Lett søtlig og honningpreget. Meget innsmigrende, men ikke veldig kompleks på dette stadiet. Lett fersken, veldig delikat og finslepne syrer, noe som virker å være typisk for Nikolaihof nå når jeg etter hvert har smakt mer av deres viner.

Durnsteiner Kellerberg Riesling Smaragd 1999, F.X. Pichler
Her er vi i øst, blant de varmeste vinmarkene i Wachau. Utrolig ren nese, men honningtoner og noe mineralsk tilsnitt. Stor fylde og voldsom munnfølelse, med en tett underliggende mineralitet i smaken. Klart for ung. Middels syrer (årgangen?) og stor lengde med grapefruktaktig bitterhet i avslutning. Lett tropisk med noe restsødme, som kanskje vil ta seg inn med lagring. Jeg er ikke alt for glad i restsødme i denne type vin.

Spitzer Singerriedel Riesling Smaragd 1999, Franz Hirtzberger
En ufattelig svær og uferdig vin. Meget tropisk, uhyre konsentrert, svær og sent innhøstet (?) Restsødme og en voldsom lengde. Imponerende, men vil denne vinen noensinne bli elegant? Trenger masse tid.

Flight 4:

Spitzer Steinporz Weissburgunder 1999, Franz Hirzberger
Noe grønn og vegetal nesae, en påminnelse om at vi her likevel er  den kjøligste delen av Wachau? Relativt enkel, lett krydret stil. Fruktig og tilgjengelig, ren og pen med delikate syrer. Deilig vin, med mineralske anslag og OK lengde. En fin Pinot Blanc, men kr 234 er dyrt for en såpass enkel vin.

Flight 5:

Gruner Veltliner «Ried Grub» 1998, Schloss Gobelsburg (Kamptal)
Sitrus og nykvernet hvit pepper (typisk GV-trekk) i nesen, tonnevis av frukt med kjerner og grapefrukt (også ganske typisk for disse vinene). Fine og lange syrer, honning i smaken. Kjølig og lett bitter frukt, frisk. Nydelig matvin.

Gruner Veltliner «Alte Reben» 1998, Brundlmayer (Kamptal)
Hvit pepper iblandet delikat eikebruk. Tett kraftpakke av en vin, utrolig komprimert stil med særdeles poengtert grapefruktnese med islett av honning. Større stil og ikke fullt så frisk som den forrige. Varm frukt, dette er på grensen til å bli for plumpt etter min smak. Men 1998 er en varm og botrytisert årgang som ikke helt er min greie.

Flight 6:

Spitzer Honivogl Gruner Veltliner Smaragd 1999, Franz Hirtzberger
Lett semillonaktig, nesten lanolinpreget i munnen. Undertoner av krydder, hvit pepper på nesen. Komplekst og elegant til tross for at denne vinen er stor og kraftig i stilen. Faktisk litt vanskelig å beskrive. Lett grapefrukttone igjen. Finner det vanskelig å ”ta den” helt – men utvilsomt en meget bra vin som jeg gjerne skulle prøvd igjen om 10 år. Drakk 89 årgangen av samme vin ved Wachau-besøket, og dette er utvilsomt blant toppvinene i Wachau.

Durnsteiner Kellerberg Gruner Veltliner Smaragd 1999, F.X. Pichler
Veldig grapefruktpreget nese, kjølig og elegant med en meget flott og intens, frisk lengde. Velbalansert og meget tiltalende. Utrolig elegant og innsmigrende avslutning med flotte syrer, en strålende vin.