Av Odd Rydland
Dette var (ikke overraskende) en fullpakket smaking. Vinutvalg og pris på smakingen var en sikker vinner….
Vigneto Osso S Grato 1997, Gattinara, Az Antoniolo.
Vi begynte med en ungdom på 14 år. Klar rød, ganske floral, med undertoner av rustne padder og røde hagebær, modne tanniner med fortsatt litt bitt i, men likevel klart en vin med begynnede modning. Ikke noen storslagen vin, men velbalansert og fin.
Vigneto Osso S Grato 1982, Gattinara, Az Antoniolo
Lys rød med lett bruning (som betyr lite i Nebbiolosammenheng). Lukter litt bark, skog, våt jord og markjordbær. Myk i munnen, men det er enda noen tanniner å gå på her, fin frukt og denne tåler mer. Deilig.
Vigneto Osso S Grato 1979, Gattinara, Az Antoniolo
Sopp og edeltre på nesen. Lys, og med vesentlig mindre frukt enn 82, noe bringebær, syrene bærer denne vinen, men nok en liten skuffelse.
Gattinara 1967, Az Antoniolo
Sopp her og men vesentlig bedre fruktighet enn 79eren. Litt rustne padder på nesen, nydelig vin, enda fast og fin. Forbløffende farge med fin rød kjerne.
Barbaresco Pora Riserva 1979, Produttori del Barbaresco
Fortsatt rød kjerne i fargen, litt røyk samt nyper på nesen. Flott frukt og fortsatt noe tanniner å gå på. God vin (selv om jeg minnes at 78 fra Produttori var enda mer minneverdig).
Barbaresco Paje Riserva 1974, Roagna
Rust og mørke hagebær, litt rustikk stil med friske syrlige bringebær på smak, fin balanse. God vin.
Barbaresco Riserva Pora 1967, Produttori del Barbaresco
Mitt umiddelbare inntrykk er at denne begynner å slite litt, men det er gode syrer, og med luft begynner en fin bringebæraktig frukt å dukke opp på nesen. Man behøver ikke å være nekrofil for å like dette nei, men moden vin er det definitivt.
Barbaresco Riserva Rabaja 1967, Produttori del Barbaresco
Markant sopp på nesen, men mer stoff i strukturen. Fin dybde og vinen gir inntrykk av enda å ha noe å gå på. Flott dette.
Barbaresco Riserva Paje 1967, Produttori del Barbaresco
Fantastisk nese. Sursøte bær med innslag av våt jord og lakrisstang. Litt brunere enn de forrige, men frukten holder bra. Deilig vin, litt tøff men flott.
Bartolo Mascarello Barolo 1974
Veldig lys, deilig nese med rød bærfrukt, fioler og litt sopp. Herlig balanse i munnen, fast, sømløs og lang, syrlig. Stor årgang, og gamle Bartolo viser hvorfor han ble et ikon i Piemonte.
Marcarini Barolo la Serra 1974
Mørkere, røde bær, et mer fruktig uttrykk men også en mer endimensjonal vin……og mer hadde jeg ikke notert meg på denne!
Bartolo Mascarello Barolo 1958
Intens i munnen med litt kjøttkraft (buljongen var ellers befriende fraværende denne kvelden) og fioler, nydelig i munnen men relativt volatil og beveger seg mot aceton ganske raskt. En liten skuffelse akkurat det.
Giacomo Conterno Barolo 1955 Riserva
Mindre kjøttkraft (men fortsatt litt), ellers fioler og bringebæær. Stabil i glasset, lang, sømløs og elegant. Edelt treverk på nesen, storslått vin.
Borgogno Barolo Riserva 1943
Lite å skamme seg over i en såpass gammel vin, i tillegg er den fra et krigsår der produksjonsbetingelsene sikkert var langt fra optimale (selv om jeg også en gang har smakt en forbausende bra Fontanafredda fra dette året). Den begynner selvsagt å ”fade”, men det er fortsatt et snev av bringebær og frukt, god lengde og litt sopp på nesen. En nobel død, dette.
Supplert med litt ost og fingermat ble dette en uforglemmelig klubbkveld for de heldige deltagerne.