Av Odd Rydland
Chablis Mont de Tonnerre 2000, Billaud-Simon
Blek gylden vin. Sitrus og mineralpreget nese. Ganske stofflig i munnen med markerte sitrusdrevne syrer, med bra lengde og konsentrasjon. Sødmefyllt frukt, senthøstet? Jeg liker mine Chabliser litt magrere og mer elegante.
Chablis Mont de Tonnerre 2000, L Michel
Noe mer jordlig i anslaget med distinkt eplepreg. Bra lengde med litt steinbitterhet i en veldig fin finish. Velbalansert, kjølig stil, lettere enn foregående vin. Mer sjøbunn og stein, elegant vin. Veldig mineralsk og flott lengde, et stilistisk motstykke til Billaud-Simon, dette er mer i min gate.
Chablis Monte de Tonnerre 1998, Billaud-Simon
Sitruspreget som alltid er så utpreget på unge Billaud-Simon viner nedtones med alder. Nydelig velbalansert nese med sjø, mineraler og sitrusanstrøk. Fin lengde med bra balanse i avslutningen, våt stein, appelsinstein og mineraler. Fin nå. Varm årgang, litt endimensjonal kanskje.
Chablis Mont de Milieu VV 1998 Billaud-Simon
Kork
Chablis Les Preuses 1998, Billaud-Simon
Mer trøkk i duften her. Stor i stilen og trykker fint på i smaken, minner mye om Mont de Tonnerre 98, men med mer av alt. Appelsinsteiner og flott lengde i avslutningen. Veldig moden i frukten, blir kanskje litt massiv, men med fin konsentrasjon og lengde. Har mer å gå på denne her, nesen er enda noe tilknappet..
Chablis Beauroy 2000 Tribut
Fargene følger ”boka”, denne er mørkest av de tre Beauroyene. Mer klassisk Chablis stil enn Billaud Simon synes nå jeg. Begynnende modning med svale aromaer av sjø, kalk og våt stein. Flott lengde, raffinerte syrer i finish.
Chablis Beauroy 1999, Tribut
Mer lukket denne her. Ikke så overbevisende i smaken, noe umoden, mager og mineralsk i en syrerik og krevende stil. Flint og bitre fruktsteiner, barnerov. Potensiale.
Chablis Beauroy 1998, Tribut
Dyp nese med mineraler og sitrus. Stor intensitet og lengde i smaken. Overbevisende lengde. Pære og lime i anslaget, mineraliteten kommer med luften, overbevisende konsentrasjon med fin eple- og eplesteinpreget finish.
Chablis Forest 1996 Dauvissat
Veldig trøkk og intensitet her, svært gul vin med ren fin primæfrukt og stor stofflighet. Noe ubestemmelig tropisk med kumquat (?) og betydelige innslag av mineraler og sitrus, snev av hvite trøfler, jod og malt. Kanonsyrer og kveldens beste vin.
Chablis Forest 1999, Dauvissat
Mer sjøpreget, høye syrer, krevende vin. Snev av smørmalt både på nese og smak med voldsomme syrer i finish, lett kjemisk i avslutningen. Denne vinen tror jeg er i en vanskelig fase nå, trenger mer luft, men med betydelig potensiale.
Chablis Forest 2000, Dauvissat
Overbevisende konsentrasjon og lengde i en steinet, sitruspreget stil. Imponerende konsentrasjon, snev av pære og fersken, søtere frukter enn i 99, intens. Trenger minimum 6-8 år.
Chablis Vaudesir 1999, L Michel
Ganske snill (i motsetning til Tribut og Dauvissat sine 99-ere), fin sitrussyrlighet med elegante syrer, moderat konsentrasjon. Litt grønn i stilen denne og i likhet med flere av Michels viner, tight og fin i finish med snev av flint. 99-erne virker generelt svært mineralske.
Chablis Vaudesir 2000, L Michel
Den tydeligste av Michel sine tre Vaudesirer, og et klart steg opp fra 99. Klar mineralitet, ørlite sødme, bra syrer og bra lengde i frukten. Fin intensitet og god fokus i finish med snev av pære.
Chablis Vaudesir 2001, L Michel
Veldig lik 2000 i stilen men ikke fullt så intens og med mer uttalt tropisk preg. Delikat frukt med innslag av grapefrukt og lime, men noe kort.
Chablis Vaudesir 2000, Drouhin
Søt frukt med fin munnfølelse, men mangler intensitet i finish. Litt smørmalt og lakris, markant fatbruk med snev av mint. Mangler konsentrasjon. Bortkastet Grand Cru frukt, gi parsellen til Tribut.
Chablis Vaudesir 2001, Brocard
Mer stuffing og syre her, men noe smør også og litt svovlete mineralitet. Bra syrer i en litt klønete stil, bedre enn Drouhin, OK lengde. Siden 98-årgangen synes jeg Brocard har gått feil vei, dette er ikke lenger viner det er særlig interessant å kjøpe i forhold til andre alternativer.