Viner fra denne landsbyen med ca 400 innbyggere og 218 hektar vinmarker av 1er Cru og Village kvalitet har av en eller annen grunn vært godt representert i norske pollister. Dette var et godt utgangspunkt for å dukke ned i problematikker rundt terroir, årganger og produsentstiler. 20 deltakere.
Mange av vingårdsnavnene stammer fra 1200-tallet, hertuger av Malteserordenen eide deler av Cailleretes, Taillepieds og Chevrey og er opphavet til Duc-navnet.
Volnay lager lette, elegante viner, som likevel er ganske strukturerte til å komme fra Cotes de Beaune. I smakingen hadde vi med en del av de tradisjonelle «kanonene» fra kommunen, Lafarge, Pousse d’Or, Montille og d’Angerville, samt noen produsenter lokalisert utenfor kommunen (Lafon, Ente, Girardin). Disse siste er produsenter som synes å ha høy «Parker»-faktor.
Volnay Chevret 1er Cru 1997 Joseph Drouhin
Lys og klar farge. Søtlige kirsebær på nesen, innsmigrende. Behagelig sursøt frukt i lett kommersiell stil med bra syrer og OK lengde. Frisk. Brukbar konsentrasjon, kommunetypisk vin med bra balanse. Enkel og god, men litt bitter finish. Drouhin er en stor negociant som lager lette, elegante viner, og er en pålitelig leverandør i hvert fall av de litt enklere burgunderne.
Volnay Vendange Selectionne 1991, Michel Lafarge
Vinen er laget på spesielt utvalgte druer fra Lafarges parseller av village-klassifisering. Ingen spesiell lieu-dit. Gammel duft av lær og skogbunn. Men kort, usammenhengende, noe hul i midten. Denne har eldes raskt! Er det flasken, eller er dette en av flere 91ere som nå begynner å tippe over litt raskere enn jeg opprinnelig trodde? Friske syrer, men lett sliten. Skuffende, til tross for spennende duft.
Volnay-Santenot-du-Milieu 1er Cru 1996, Comte Lafon
Om 1996 kan vi fastslå at været var relativt kjølig, men tørt. Vanligvis er tørt vær synonymt med sterk varme, men slik var det ikke i 1996. Vinene har dermed fått en kombinasjon av veldig god modning som en følge av det tørre været, samt god syrestruktur fordi det var relativt kjølig. Spesielt var været gunstig i september og oktober. Meget sunne druer. Men: Avlingene var svært store, nesten 25% høyere enn i 1995. Krav til beskjæring i en tidlig fase.
Rødvinene har en veldig intens og umiddelbar bærfrukt, som oftest svært dyp farge og rikelig med bløte og modne tanniner som gjør vinene ganske tilgjengelige. Høye syrer gir lagringspotensiale
Relativt mørk, konsentrert farge. Konsentrert, dyp kirsebærduft. Forførende! Men også noe vanilje på nesen, noe som blir tydeligere med mer luft. Ren, tett frukt, med snev av forholdsvis pent integrert eik. Også snev av tre på smak, men absolutt ikke uttørket. Tydelige og behagelige syrer med bra lengde. Ganske slank stil (årgangen?), men likevel konsentrert. Høy klasse, men ung og noe lukket.
Lafon har en organisk vinklet drift som etter hvert de fleste av de store i Burgund, med lavt utbytte (35 hl/ha for røde), 90-100% avstilking og ca 1/3 ny eik. I motsetning til Montille kjøres her med nedkjølt gjæring med naturgjær noe som teoretisk skal gi «varmere» viner med mer fruktuttrekk. Filtrerer ikke.
Volnay-Santenot-du-Milieu 1er Cru 1996, Arnaud Ente
Korket.
Volnay Les 1er Cru Santenot 1996, Vincent Girardin
Middels tett farge. Lett uren nese, skuffende, ufokusert og lukket. Snev av bringebær. Veldig konsentrert smak, med voldsomme syrer og flott lengde. Kirsebærsteiner, sursøt stil, et produsentpreg muligens. En vin med tyngde og fokusert smak. Noe eik. Mer utviklet enn Lafons. Igjen muligens et produsentpreg, Girardin er meget fruktfokusert og produserer med
full avstilking, vinifisering i stål, 14 -16 mnd på max 1/3 ny eik, all frasortering av druer før plukking og ingen klaring/filtering for de røde
Volnay 1er Cru Taillepieds 96, Marquis d’Angerville
Nydelig, kirsebærrød farge. Nesen litt lukket og vanskelig å ta.. Tett fin kirsebærfrukt med friske, fine syrer. Lett søtlig stil med snev av plommefrukt, varmt fruktpreg. Kanskje litt vel snill i stilen? Kanskje litt kokt, kandisert preg etter hvert. Overchaptalisert? 13.5%. Noe skuffende.
Volnay 1er Cru Taillepieds 96, Hubert de Montille
de Montille chaptaliserer svært forsiktig, og det vises. 12%. Lett, briljant farge, går mer mot rips enn foregående, men likevel snev av kirsebær og lette/lyse bærfrukter. Meget flott, kjølig frukt, med fylde og renhet. Lang åpen munnfølelse, touch av blomster/fioler(?) Kombinerer intensitet, syre og tilgjengelighet. Eksplosive syrer, konsentrert, superb vin.
Montille er en pragmatiker, med organisk vinkling. Høster ofte sent med kort maserasjon (2-3 dager), gjæring under høy temperatur. Allikevel kjølig frukt. Ingen filtrering. Et særpreg er at han chaptaliserer minimalt (av og til nødvendig for å nå minimum alkoholstyrke). Han er skeptisk til overkonsentrerte viner og ny eik, mener Volnay tåler mindre eik enn mange andre burgundere.
Volnay 1er Cru Champans 96, Marquis d’Angerville
Mye mer fokusert nese enn d’Angervilles Taillepieds 96. Tar også mere tak i munnhulen. Syrligere og mer tannisk. Strammere, og kanskje yngst. Kjøligere stil, friskere men også noe magrere. Større potensial . Flott vin. Terroirforskjellene mellom d’Angervilles to 96ere er etter læreboka, selv om Taillepieds er marginalt skuffende. Læreboka sier at Champans er preget av finesse, stramme viner med bra lagringspotensiale, mens Taillepieds gir slankere, mer delikate viner.
D’Angerville er en tilhenger av lavt utbytte, 27 – 33 hl/ha (unntatt i år som for eksempel 1990 (43), er minimalist, «ikke-intervensjonist» i kjelleren. Chaptaliserer tidlig i gjæringsprosessen (det vanlige er sent), med maks 35% ny eik – og kun til malo er ferdig (etter 3-10 mnd).
Deretter på gamle fat til vinene er 15-24 mnd gamle
Volnay 1er Cru Caillerets «Clos des 60 ouvrees» 95, Dom Pousse d’Or
Klar, ren farge med middels tetthet, men kanskje noe uklar. Lett utviklet nese. Nese mer mot jordbær, lett jordlig. Søtlig, nesten et snev av kandisert frukt. Chaptalisering? Sursøt smak, brukbare syrer, drikkeklar. Lovlig tidlig for en 96. Ørlite snev av brent sukker, karamell. Ren vin, stilig, men ingen stor nerve. Middels lengde, lett plump stil i forhold til de Montille. Bra vin, dette er en av de bedre Pousse d’Or, men jeg har aldri vært noen stor fan av Gerard Potels viner som jeg synes ofte kan bli vel rustikke. Og etter hans død har visstnok kvaliteten sunket. Så pass på! 1 Ouvree er for øvrig 1/24 hektar.
Volnay 1er Cru Taillepieds 95, Hubert de Montille
Renere farge enn forestående. Kanel og snev av møbellakk. Lang og stram vin med nerve. Flott sammenheng, men særdeles mye mer utviklet enn Montilles Taillepieds 96, og klart mer tilgjengelig. Varmere frukt enn denne, og langt lavere syrer. Veldig bra, men 96 har trolig større potensiale.
Om 1995 kan bemerkes at snø i mai dempet blomstring (colulure) og fruktdannelse (millerondage – jfr 93). Lang, varm og tørr sommer. Resultat: Lavt utbytte, konsentrert druesaft. Rimelig gode forhold under høstingen. Noe regn under høstingen av de røde- Utmerkete viner, ligner på 93 men med lavere syre og tannin. Lagringspotensiale. Produsenter med skruppelløs frasortering av druer med råte laget strålende viner med potensiale på mellomlang/lang sikt. Var litt overrasket over hvor utviklet/tilgjengelige disse to eksemplarene var.
Volnay 1er Cru Mitans 94, Hubert de Montille
Animalsk og ostepreget nese. Moden, flott 94 – i en stort sett ganske svak årgang. Silkebløt munnfølelse, balanserte syrer, innsmigrende, men lett stil. Fennikkel. Overbevisende til årgangen å være.
Massivt regn ødela mye i denne årgangen. Mye utvannet frukt, umodne tanniner til tross for at frukten som sådan er moden. Svakeste årgang for rød burgund på 90-tallet.
Volnay 1er Cru Clos des Chateau des Ducs 1993, Michel Lafarge
Søtlig, brent karamell med snev av eik og animalske overtoner. Fruktkarakteren nedtones. Ganske utviklet i forhold til mye annet 93 jeg har drukket. Lafarge selv mener 7-8 år er minimum for hans 1er crus, i så fall er denne langt kommet til 93 å være. Deilig, men litt voldsom og kanskje overekstrahert vin.Michel Lafarge er absolutt ingen Parker-epigon, men denne vinen er nesten litt Parkersk i sitt smaksideal. I likhet med mange Lafargeviner lett å like. Typisk Burgund, men lovlig søt, i særdeleshet til årgangen å være, kommer veldig i relieff mot de Montille og delvis også d’Angervilles måte å lage vin på. Synes ikke dette er noen typisk Volnay.
1993 var en spesiell årgang. Lavt utbytte, meget vekslende varmt-kaldt-varmt-kaldt osv klima i hele mai/juni. Siden regn og erosjon. Muggplager. August rekordvarme, men mye nedbør før og under Chardonnayhøstingen. Ga mørke, rike og tanniske, rødviner pga Pinot Noir med tykke skall som tålte høstregnet bra – og lite råte pga kjølig september. Tanniske, kraftige viner som holder meget bra.
Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1990, Marquis d’Angerville
Utrolig mørk og dyp. Ingen modningskarakter på fargen. Meget ren frukt, med anelse «merde». Solbær og portvinspreget nese. Vanskelig å identifisere som Pinot Noir, og enda vanskeligere som Volnay. Svært søt, Amaroneaktig, deilig, men er dette Volnay?
1990 var et år for fruktelskere (som mange internasjonale vinkritikere etter hvert synes å være), moderate tanninnivåer, men også langtlevende viner. En tendens til litt klissent, kokt preg i en del viner. Høy standing, men jeg er noe skeptisk. Åpenbart et varmt år, og igjen en skuffende – eller i hvert fall etter min mening atypisk – rød burgunder fra denne meget anerkjente årgangen.
Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1997, Marquis d’Angerville
Dufter som moden Dom Perignon – kald kaffe. Fin, lys, krystallklar farge. Klassisk, syrlig stil. Veldig flott, kirsebærpreget, frukt, stram og stilig balanse. Kjølig stil, veldig kjølig frukt. Lang, frisk og velbalansert, myk og innsmigrende. Snev av den typiske d’Angerville-lakrisen (eller hva jeg skal kalle det). Kveldens beste vin (?) – i hvert fall for drikke nå, selv om noen av 96erne kanskje var «større» viner.
Potensielt en «stor» årgang. Ganske varm sommer, litt regn tidlig i september. Flott vær fra midten av september (svært varm) og noen uker fremover. Lavt utbytte, sunne konsentrerte druer. Problemer med modning ift innhøsting og varme medførte høyt sukker og lave syrer, raske og tidlige gjæringsprosesser (inkl tidlig malo) reduserte kompleksiteten i vinene.
Dette ga en meget heterogen årgang. Kort maserasjonstid ga lave tanniner som er nødvendg for å kompeensere for lav syre. Modne, tette, fruktdrevne viner, ganske innsmigrende (sensuelle), men ofte uten struktur og kompleksitet for storhet og ett langt liv. Enkelte fremragende viner, men i hovedsak god drikke mens man venter på 96 og 95
Et inntrykk av smakingen var de veldig tydelige produsentforskjellene, hvor bal chaptaliseringsproblematikken var veldig tydelig for enkelte viner. 1.5 % forskjell i alkoholprosent på Montilles og Angervilles Taillepieds 96 er mye når maksimal chaptaliseringsrad er 1%, selv om noe kan forklares av plukketidspunkter. Jeg er skeptisk til vinene med preg av brent sukker, dette maskerer nyanser og terroirforskjeller. Girardins og Lafons Santenots fremviser også meget tydelige forskjeller, Girardins vin med høyt uttrekk av tilgjengelig frukt, Lafons med høyere konsentrasjon, dybde og»trøkk», med mindre utvikling.
Veldig bra og lærerik smaking.