Av Odd Rydland
Biancodicaselle 2005, Benanti DOC Etna
Kjølig, grønn frukt, stikkelsbær, litt beskjeden nese. Markante syrer, lang og grønn finish med innslag av våte steiner og stikkelsbær også på finish.
Pietramarina Etna Bianco Superiore 96, Benanti DOC Etna
Mere aromatisk dette, noe sødme i frukten også, stikkelsbær og mint. Fin munnfølelse, svært mineralsk og lang med flint, lime og røyk. Flott vin.
Etna Bianco Superiore 2005, Villagrande, DOC Etna
Noe snillere stil, rik med grønne frukter, høy og gress. Lavere syrer, lett søtlig, relativt ordinær etter Pietramarinas vin.
Lamoremio 99, Benanti IGT Rosso Sicilia
Noe eik på nesen, med røde, mørke bær og lett søtlig. Men tørr og fin i munnen, stram og fast, litt lær og ganske stofflig. Bra syrer.
Lamoremio 98, Benanti IGT Rosso Sicilia
Mer tilbakeholden på nesen, noe mørkt og læraktig i aromabildet med noe eik her og. Åpenbart mer moden og tilgjengelig enn 99, noe lysere farge og eiken har sluppet taket noe mer. Faste og fine tanniner og godt syrebitt i avslutningen.
Mille e una Notte 2003, Donnafugata Doc Contessa Entellina
Toast og smørmalt, veldig ekstrahert og overmoden frukt. Noe friskhet og masse tanniner, kostbar og moderne, modernismen hadde kanskje fungert bedre i et mindre varmt år enn 2003.
Rovitello 99, Benanti DOC Etna Rosso
Læraktig og røykpreget frukt. Rik og stilig i munnen, rettlinjet med god lengde. Nydelig, syrlig bringebærpreget frukt over en røyk- og lærpreget bakgrunn med god snerp i avslutningen. Stilig vin.
Rovitello 2000, Benanti DOC Etna Rosso
Snillere og rundere, søtere frukt. Likevel flott nese, ikke så rettlinjet i munnen som 99 men strammer seg likevel bra opp i glasset. Ganske lekker frukt, men litt i overkant med sødme og eik.
Serra della Contessa 98, Benanti DOC Etna Rosso
Mye syre og mineraler her, men kanskje i overkant lett i stilen. Moden frukt, litt nebbioloaktig.
Nerello Mascalese Il Monovitigno 2002 , Benanti IGT Sicilia
Kjølig nese, med syrlig, mineralsk preg og innslag av noe røk/askeaktig. Tørr og rettlinjet med fint tannisk bitt i ettersmaken. Lang og velbalansert vin i en ganske krevende stil. Lagringsprosjekt.
Etna Rosso 2004, Villagrande, DOC Etna
Noe snillere i munnen denne, noe kortere også, men med fine, lett florale og røykaktige aromaer. Fine syrer og bra frukt.
Outis 2002, Biondi, DOC Etna
Rund og tilgjengelig både på nese og munn. Lett søtlig frukt, relativt anonym stil, ikke overdrevent moderne men mangler litt særpreg likevel.
Cerasuolo di Vittoria 2005, Planeta DOC Cerasuolo di Vittoria
Gode mørke bæraromaer med litt underliggende lær. Elegant og fruktig, tiltalende med ren og fin lengde i en lett søtlig, nesten fløteaktig, stil.
Cerasuolo di Vittoria 2004, Cos, DOC Cerasuolo di Vittoria
Noe eik, men balanserer bra i munnen, fine syrer , noe rustikk stil.
Pithos 2005, Cos, DOCG Cerasulo di Vittoria
Svært ren og elegant frukt. Svært konsentrert, fin lengde med flott bærfrukt. Utmerket balanse, flott vin.
Pojo di Lupo 2004, Cos, IGT Sicilia
Mørke plommer og morbærpå nesen, utpreget Nero d’Avola, men lys og elegant i fargen og svært syrlig. Rik frukt og godt integrert eik.
Scyri 2001, Cos, IGT Sicilia
Noe eik her med underliggende flintaromaer. Plommer her og men kjølig balanse og udnerliggende mineralitet. Forbausende kompleks, og strålende frukt og lengde.
Frappato 2005, Occhipinti
Nydelig vin, snev av jordbær, lett og eterisk stil. Elegant og syrlig men likevel flott substans i frukten. Herlig, tørt ripspreg i finish, frisk og elegant. Fin vin.
Nero d’Avola 2005, Occhipinti
Mørkere dukt i en sursøt stil. Mørkere og noe bitrere, nesten Syrah-preget. Lang frukt, kjølig stil, flott balanse, en utmerket vin igjen.
Marsala Superiore Riserva 10 Anni, Marco de Bartoli
Mye sitrusfrukt og beskjeden oksydering. Nydelig tørr finish og flott balanse, jeg får litt Madira (sercial) assosiasjoner av dette. Deilig.
Marsala Superiore 1986, Marco de Bartoli
Ganske mørk, svært konsentrert og syrlig med masse sitrus og rosiner, sercialaktig denne og men enda mer utpreget. Man flasken er litt uklar og vinen litt ufokusert, har tydeligvis vært utsatt for luft så den stemmer ikke helt på smaken.
Moscato Passito di Pantelleria Khamma 2002, Murana
Rosin og drue, men mangler litt balanserende syre og blir derfor litt ufrisk.
Moscato Passito di Pantelleria Martingana 2001, Murana
Friskere og syrligere denne, med tydelig aprikoskarakter og med fin friskhet, tydelig syltet appelsin også. Flott lengde og en voldsom finish. Svært flott vin.